Siden Aftenposten har stengt kommentarfeltet under denne artikkelen, legger vi den ut her slik at alle fortsatt kan kommentere - helt fritt og usensurert.
-----
Medienes myter
Ved å brennemerke visse meninger som de herskende eliter ikke liker, forsøker mediene å skremme folk til taushet.
På få dager er det blitt publisert dusinvis av artikler om hvor irrelevante folk som meg visstnok er. De ansatte i norske massemedier mangler tydeligvis sans for ironi.
Øyvind Strømmen beskriver i sin anmeldelse av Simen Sætres ujevne biografi om meg mitt syn blant annet på islam som "underlig". Dette på tross av at meningsmålinger viser at et stort flertall av befolkningen i mange europeiske land nå er dypt skeptiske til islam. I Frankrike tviler over 70 prosent av de spurte på om islam lar seg tilpasse til deres samfunn. Lignende tall finnes fra Storbritannia, Tyskland og Nederland.
Det er så lite substans i det Strømmen skriver at det er merkelig at han i det hele tatt har fått teksten publisert på Aftenposten.no. Mannen har kun ett eneste triks, og det er å kalle visse personer for "fascist". At dette er nok til å skaffe ham en pen karrière i samfunnslivet, med tilnærmet klippekort til avisenes spalter, forteller mye om samfunnsklimaet i Norge i dag.
Det kan ellers nevnes at en norsk konvertitt til islam som ifølge pressen har sympatier med jihadistene i Al-Qaida og har mottatt terrortrening i Jemen, var på valglisten for Miljøpartiet De Grønne. Dette er samme parti som herr Strømmen, professor Thomas Hylland Eriksen samt Shoaib Sultan fra Islamsk Råd Norge og nå Antirasistisk Senter står på listene til. Terroristen er kanskje en ensom ulv, men han kommer fra Øyvind Strømmens flokk.
Åpen om stipend fra tenketank
Aftenposten publiserte 17. april 2013 ved en "feil" et stort bilde av meg på toppen av forsiden i papirutgaven med påstanden om at jeg blir støttet av "høyreekstreme" i USA. Med slike krigsoverskrifter skulle man nesten tro at jeg sitter nede i en bunker og planlegger å invadere Polen helt på egen hånd, mens jeg slår mine motstandere i hodet med islamofobiske tekster til de overgir seg. Men så hadde jeg bare mottatt et stipend fra en konservativ tenketank som var så hemmelig at jeg helt åpent hadde annonsert dette selv tidligere.
Aftenposten beklaget heldigvis raskt denne "feilen", som visstnok hadde skjedd ved et uhell. Jeg er personlig usikker på hvordan slike uhell oppstår. Kanskje snubler noen i en blyant og søler kaffe på en datamaskin, slik at denne helt tilfeldig publiserer et stort bilde av en bestemt person på forsiden ved siden av ordet "høyreekstrem". Ved nok et uhell distribueres denne forsiden deretter til utsalg over hele landet. Det ironiske er at den samme avisen tidligere har kritisert uavhengige nettsider for å publisere påstander som ikke kan dokumenteres.
En journalist fra Aftenposten spurte videre om jeg er en farlig "samfunnsfiende", et ikke spesielt objektivt eller nøytralt spørsmål, som helt klart var ment å skulle lede leserne til en sterkt negativ konklusjon. Avisens oppslag om meg var kanskje ikke helt en "Wanted, dead or alive"-plakat fra det Ville Vesten, men det var ikke så veldig langt unna.
Det var, som vanlig, få eller ingen forsøk på å gå inn i substansen av mine argumenter eller de mange og store problemene knyttet til islamisering og masseinnvandring som jeg skriver om.
Likhetstegn mellom "ytre høyre" og islamkritikere
Påstandene om at de som er kritiske til islam er "høyreekstreme" samsvarer godt med det Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sa som vitne om påstått pressesensur under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hun gikk da langt i å sette likhetstegn mellom "ytre høyre" og islamkritiske holdninger.
Dette er ikke riktig. For eksempel er en av Europas mest kjente kritikere av problemer knyttet til muslimsk innvandring, Thilo Sarrazin, medlem av tyske SPD, det norske Arbeiderpartiets sosialdemokratiske søsterparti.
Jeg er personlig sterkt skeptisk til om islam kan reformeres, men den kristne reformasjonen tok mange generasjoner og var til dels ganske blodig da den sto på. Dersom islam ikke kan reformeres vil dette skape alvorlige og langvarige konflikter i europeiske byer. Men sannheten er at dersom islam mot all formodning kan reformeres vil dette sannsynligvis også skape alvorlige og langvarige konflikter i vestlige byer siden vi nå importerer islamsk kultur hit. I Norge har Profetens Ummah hyllet de jihadistiske terroristene fra Boston.
Innfødte europeere i mindretall
Selv ikke-muslimsk innvandring kan utgjøre et problem med det millionantallet migranter viser i dag, når den innfødte befolkningen i store deler av Europa er i ferd med å bli omgjort til et mindretall i eget land. Likevel fortsetter vi masseimport av mulige fremtidige konflikter, samtidig som vi diskuterer hvordan været vil være i år 2089. Dette er absurd. Som i H.C. Andersens berømte eventyr er noen nødt til å si at keiseren ikke har noen klær på.
Den uavhengige nettsiden Document.no tok et skjermbilde av leserkommentarene på en negativ artikkel om meg. Pinlig nok for Aftenpostens redaksjon var et betydelig antall av deres egne lesere enten litt enige med meg eller synes i alle fall at deres personhets mot meg gikk for langt. I likhet med flere andre tilfeller ble disse leserkommentarene snart fjernet.
Mange av Aftenpostens egne lesere er tydeligvis ikke udelt positive til islamisering eller masseinnvandring, på tross av avisens forsøk på å gjøre slike tanker til noe «høyreekstremt». Det går en grense for hvor mye et kommersielt foretak kan sjikanere sine egne lesere. Noen av dem kunne jo finne på å si opp abonnementet.
Brennemerker visse meninger
Dette dreier seg egentlig ikke om å stigmatisere en bestemt person, men snarere om å brennemerke visse meninger som de herskende eliter ikke liker. Da statuerer man et eksempel ved hjelp av noen enkeltmennesker for å skremme andre til taushet. Strategien fungerer riktignok dårligere enn planlagt her fordi målet, i dette tilfellet meg, overhodet ikke har noen intensjoner om å legge seg flat overfor mediepress eller trekke tilbake utsagn jeg mener er sanne.
Det er dessverre ikke alltid slik at folkeflertallet representerer den sunne fornuft, men i dette tilfellet utgjør de som er kritiske til islamisering og masseinnvandring både flertallet og fornuften. Vi skal ikke lenger la oss herse med av en radikal minoritet som uheldigvis styrer mye av propagandastrømmen gjennom massemediene.
-----
Medienes myter
Ved å brennemerke visse meninger som de herskende eliter ikke liker, forsøker mediene å skremme folk til taushet.
På få dager er det blitt publisert dusinvis av artikler om hvor irrelevante folk som meg visstnok er. De ansatte i norske massemedier mangler tydeligvis sans for ironi.
Øyvind Strømmen beskriver i sin anmeldelse av Simen Sætres ujevne biografi om meg mitt syn blant annet på islam som "underlig". Dette på tross av at meningsmålinger viser at et stort flertall av befolkningen i mange europeiske land nå er dypt skeptiske til islam. I Frankrike tviler over 70 prosent av de spurte på om islam lar seg tilpasse til deres samfunn. Lignende tall finnes fra Storbritannia, Tyskland og Nederland.
Det er så lite substans i det Strømmen skriver at det er merkelig at han i det hele tatt har fått teksten publisert på Aftenposten.no. Mannen har kun ett eneste triks, og det er å kalle visse personer for "fascist". At dette er nok til å skaffe ham en pen karrière i samfunnslivet, med tilnærmet klippekort til avisenes spalter, forteller mye om samfunnsklimaet i Norge i dag.
Det kan ellers nevnes at en norsk konvertitt til islam som ifølge pressen har sympatier med jihadistene i Al-Qaida og har mottatt terrortrening i Jemen, var på valglisten for Miljøpartiet De Grønne. Dette er samme parti som herr Strømmen, professor Thomas Hylland Eriksen samt Shoaib Sultan fra Islamsk Råd Norge og nå Antirasistisk Senter står på listene til. Terroristen er kanskje en ensom ulv, men han kommer fra Øyvind Strømmens flokk.
Åpen om stipend fra tenketank
Aftenposten publiserte 17. april 2013 ved en "feil" et stort bilde av meg på toppen av forsiden i papirutgaven med påstanden om at jeg blir støttet av "høyreekstreme" i USA. Med slike krigsoverskrifter skulle man nesten tro at jeg sitter nede i en bunker og planlegger å invadere Polen helt på egen hånd, mens jeg slår mine motstandere i hodet med islamofobiske tekster til de overgir seg. Men så hadde jeg bare mottatt et stipend fra en konservativ tenketank som var så hemmelig at jeg helt åpent hadde annonsert dette selv tidligere.
Aftenposten beklaget heldigvis raskt denne "feilen", som visstnok hadde skjedd ved et uhell. Jeg er personlig usikker på hvordan slike uhell oppstår. Kanskje snubler noen i en blyant og søler kaffe på en datamaskin, slik at denne helt tilfeldig publiserer et stort bilde av en bestemt person på forsiden ved siden av ordet "høyreekstrem". Ved nok et uhell distribueres denne forsiden deretter til utsalg over hele landet. Det ironiske er at den samme avisen tidligere har kritisert uavhengige nettsider for å publisere påstander som ikke kan dokumenteres.
En journalist fra Aftenposten spurte videre om jeg er en farlig "samfunnsfiende", et ikke spesielt objektivt eller nøytralt spørsmål, som helt klart var ment å skulle lede leserne til en sterkt negativ konklusjon. Avisens oppslag om meg var kanskje ikke helt en "Wanted, dead or alive"-plakat fra det Ville Vesten, men det var ikke så veldig langt unna.
Det var, som vanlig, få eller ingen forsøk på å gå inn i substansen av mine argumenter eller de mange og store problemene knyttet til islamisering og masseinnvandring som jeg skriver om.
Likhetstegn mellom "ytre høyre" og islamkritikere
Påstandene om at de som er kritiske til islam er "høyreekstreme" samsvarer godt med det Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sa som vitne om påstått pressesensur under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hun gikk da langt i å sette likhetstegn mellom "ytre høyre" og islamkritiske holdninger.
Dette er ikke riktig. For eksempel er en av Europas mest kjente kritikere av problemer knyttet til muslimsk innvandring, Thilo Sarrazin, medlem av tyske SPD, det norske Arbeiderpartiets sosialdemokratiske søsterparti.
Jeg er personlig sterkt skeptisk til om islam kan reformeres, men den kristne reformasjonen tok mange generasjoner og var til dels ganske blodig da den sto på. Dersom islam ikke kan reformeres vil dette skape alvorlige og langvarige konflikter i europeiske byer. Men sannheten er at dersom islam mot all formodning kan reformeres vil dette sannsynligvis også skape alvorlige og langvarige konflikter i vestlige byer siden vi nå importerer islamsk kultur hit. I Norge har Profetens Ummah hyllet de jihadistiske terroristene fra Boston.
Innfødte europeere i mindretall
Selv ikke-muslimsk innvandring kan utgjøre et problem med det millionantallet migranter viser i dag, når den innfødte befolkningen i store deler av Europa er i ferd med å bli omgjort til et mindretall i eget land. Likevel fortsetter vi masseimport av mulige fremtidige konflikter, samtidig som vi diskuterer hvordan været vil være i år 2089. Dette er absurd. Som i H.C. Andersens berømte eventyr er noen nødt til å si at keiseren ikke har noen klær på.
Den uavhengige nettsiden Document.no tok et skjermbilde av leserkommentarene på en negativ artikkel om meg. Pinlig nok for Aftenpostens redaksjon var et betydelig antall av deres egne lesere enten litt enige med meg eller synes i alle fall at deres personhets mot meg gikk for langt. I likhet med flere andre tilfeller ble disse leserkommentarene snart fjernet.
Mange av Aftenpostens egne lesere er tydeligvis ikke udelt positive til islamisering eller masseinnvandring, på tross av avisens forsøk på å gjøre slike tanker til noe «høyreekstremt». Det går en grense for hvor mye et kommersielt foretak kan sjikanere sine egne lesere. Noen av dem kunne jo finne på å si opp abonnementet.
Brennemerker visse meninger
Dette dreier seg egentlig ikke om å stigmatisere en bestemt person, men snarere om å brennemerke visse meninger som de herskende eliter ikke liker. Da statuerer man et eksempel ved hjelp av noen enkeltmennesker for å skremme andre til taushet. Strategien fungerer riktignok dårligere enn planlagt her fordi målet, i dette tilfellet meg, overhodet ikke har noen intensjoner om å legge seg flat overfor mediepress eller trekke tilbake utsagn jeg mener er sanne.
Det er dessverre ikke alltid slik at folkeflertallet representerer den sunne fornuft, men i dette tilfellet utgjør de som er kritiske til islamisering og masseinnvandring både flertallet og fornuften. Vi skal ikke lenger la oss herse med av en radikal minoritet som uheldigvis styrer mye av propagandastrømmen gjennom massemediene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar