IsraelToday:
Jødenes holdning til Jesus forandrer seg. Et lite, nølende skritt av gangen. Først kom den uunngåelige erkjennelsen av at den historiske personen Jesus ble født og døde som jøde. Det kom til og med en erkjennelse av at han gjorde jødiske ting. Deretter fulgte en uvillig erkjennelse av at Jesus faktisk var en populær skikkelse på sin tid. Noen så kanskje til og med på ham som en profet.
I Time Magazine 7. mai 1979 ble det fortalt at en ortodoks rabbi mente at Jesu oppstandelse var en historisk realitet. Pinchas Lapide ble ingen etterfølger av Jesus, men innrømmet at det fantes overveldende bevis på at han var oppstanden. Time konkluderte med at den jødiske erkjennelsen av Jesus er en av de ti viktigste holdningsendringene i moderne tid.Når jødene nå begynner å se på Jesus med nye øyne, er muligheten for et møte med den forkastede Messias til stede. Det skjer kanskje gjennom utgivelsen av boken The Jewish Gospels: The Story of the Jewish Christ (Det jødiske evangeliet: Historien om den jødiske Kristus), skrevet av den velkjente jødiske læreren Daniel Boyarin.
Han skriver:«Nesten alle, både kristne og ikkekristne, våger nå å se på mennesket Jesus som en jøde.
Jeg vil gå et skritt videre. Jeg ønsker at vi skal se at Kristus – den guddommelige Messias – også er jøde. Kristologi, eller de tidligste tankene om Kristus, er noe som også er et jødisk samtaleemne. De grunnleggende tankene bak såvel treenigheten som inkarnasjonen, er i dag tilstede der hvor Jesus ble født. Det var jødene Markus og Johannes som først skrev om dette i evangeliene.»Boyarin er professor i talmudisk kultur ved University of California i Berkley, og er en velkjent skribent i jødiske kretser. Da en respektert jødisk stemme kom med en slik påstand, var det straks noen anerkjente jødiske magasiner som støttet erkjennelsen av at en guddommelig, lidende Messias, har et jødisk opphav.
Jewish Daily Forward formulerte det slik: – Støttet av seriøs forskning og ved gjennomgang av bibelsk og apokryf litteratur, ser vi at jødiske tekster fra før Jesu tid, snakket om en inkarnert guddommelig skikkelise i menneskelig form (Menneskesønn), og om en guddom som besto av to eller tre personligheter (Treenigheten). Tanken om en lidende, og til og med døende Messias, er hentet både fra Jesaja og Daniel, sier Boyarin. – Og dessuten overholdt Jesus kosherreglene.Boyarin fortsetter med å forklare at det kontroversielle avsnittet i Jesaja 53 er en fullstendig jødisk tanke. Uten å skamme seg hevder han at tanken om en lidende Messias ikke er noen kristen fortolkning som er fabrikert for å «støtte opp om» den smerten Jesus opplevde på korset, og som dermed skulle ha kommet til senere.
Det virker faktisk som om Boyarin forsvarer de messianske jødene som hevder at dere tro på Jesus ikke gjør dem mindre jødiske: – Enten en aksepterer deres teologi eller ikke, gjenstår det faktum at (messianske jøder) har et svært sterkt tekstmessig belegg for sitt syn på at Den lidende Messias er å finne i jødiske tekster, både tidligere og i ettertid. The London Jewish Chronicle, verdens eldste jødiske avis og en av de meste innflytelsesrike, skrev at «dersom Boyarin har rett, så kan de messianske jødene som tror at Jesus er Messias, med større tyngde, enn vi til nå har ment, hevde at deres tro har sitt opphav i jødedommen.» Det er fortsatt for tidlig å forutsi hvor alt dette vil føre oss, men det er en voksende enighet blant jødiske intellektuelle om at det, mer enn tidligere, er i ferd med å bli et helt nytt syn på Jesus som Messias.
– Seriøse avhandlinger vurderer nå om kristendommen i sitt opphav er jødisk, og spesielt om Jesus, som i to tusen år utelukkende har vært sett på som en kristen sak, egentlig også angår oss, skriver professor Paula Fredriksen ved Hebrew Uniersity Jerusalem. – I løpet av de siste femti årene har jødiske lærde i stadig større grad begynt å erkjenne at det kan være noe i dette … og at et stadig større jødisk publikum opplever det som et interessant faktum i vår kulturelle samtid.
 |
| Professor Daniel Boyarin |
Jødenes holdning til Jesus forandrer seg. Et lite, nølende skritt av gangen. Først kom den uunngåelige erkjennelsen av at den historiske personen Jesus ble født og døde som jøde. Det kom til og med en erkjennelse av at han gjorde jødiske ting. Deretter fulgte en uvillig erkjennelse av at Jesus faktisk var en populær skikkelse på sin tid. Noen så kanskje til og med på ham som en profet.
I Time Magazine 7. mai 1979 ble det fortalt at en ortodoks rabbi mente at Jesu oppstandelse var en historisk realitet. Pinchas Lapide ble ingen etterfølger av Jesus, men innrømmet at det fantes overveldende bevis på at han var oppstanden. Time konkluderte med at den jødiske erkjennelsen av Jesus er en av de ti viktigste holdningsendringene i moderne tid.Når jødene nå begynner å se på Jesus med nye øyne, er muligheten for et møte med den forkastede Messias til stede. Det skjer kanskje gjennom utgivelsen av boken The Jewish Gospels: The Story of the Jewish Christ (Det jødiske evangeliet: Historien om den jødiske Kristus), skrevet av den velkjente jødiske læreren Daniel Boyarin.
Han skriver:«Nesten alle, både kristne og ikkekristne, våger nå å se på mennesket Jesus som en jøde.
Jeg vil gå et skritt videre. Jeg ønsker at vi skal se at Kristus – den guddommelige Messias – også er jøde. Kristologi, eller de tidligste tankene om Kristus, er noe som også er et jødisk samtaleemne. De grunnleggende tankene bak såvel treenigheten som inkarnasjonen, er i dag tilstede der hvor Jesus ble født. Det var jødene Markus og Johannes som først skrev om dette i evangeliene.»Boyarin er professor i talmudisk kultur ved University of California i Berkley, og er en velkjent skribent i jødiske kretser. Da en respektert jødisk stemme kom med en slik påstand, var det straks noen anerkjente jødiske magasiner som støttet erkjennelsen av at en guddommelig, lidende Messias, har et jødisk opphav.
Jewish Daily Forward formulerte det slik: – Støttet av seriøs forskning og ved gjennomgang av bibelsk og apokryf litteratur, ser vi at jødiske tekster fra før Jesu tid, snakket om en inkarnert guddommelig skikkelise i menneskelig form (Menneskesønn), og om en guddom som besto av to eller tre personligheter (Treenigheten). Tanken om en lidende, og til og med døende Messias, er hentet både fra Jesaja og Daniel, sier Boyarin. – Og dessuten overholdt Jesus kosherreglene.Boyarin fortsetter med å forklare at det kontroversielle avsnittet i Jesaja 53 er en fullstendig jødisk tanke. Uten å skamme seg hevder han at tanken om en lidende Messias ikke er noen kristen fortolkning som er fabrikert for å «støtte opp om» den smerten Jesus opplevde på korset, og som dermed skulle ha kommet til senere.
Det virker faktisk som om Boyarin forsvarer de messianske jødene som hevder at dere tro på Jesus ikke gjør dem mindre jødiske: – Enten en aksepterer deres teologi eller ikke, gjenstår det faktum at (messianske jøder) har et svært sterkt tekstmessig belegg for sitt syn på at Den lidende Messias er å finne i jødiske tekster, både tidligere og i ettertid. The London Jewish Chronicle, verdens eldste jødiske avis og en av de meste innflytelsesrike, skrev at «dersom Boyarin har rett, så kan de messianske jødene som tror at Jesus er Messias, med større tyngde, enn vi til nå har ment, hevde at deres tro har sitt opphav i jødedommen.» Det er fortsatt for tidlig å forutsi hvor alt dette vil føre oss, men det er en voksende enighet blant jødiske intellektuelle om at det, mer enn tidligere, er i ferd med å bli et helt nytt syn på Jesus som Messias.
– Seriøse avhandlinger vurderer nå om kristendommen i sitt opphav er jødisk, og spesielt om Jesus, som i to tusen år utelukkende har vært sett på som en kristen sak, egentlig også angår oss, skriver professor Paula Fredriksen ved Hebrew Uniersity Jerusalem. – I løpet av de siste femti årene har jødiske lærde i stadig større grad begynt å erkjenne at det kan være noe i dette … og at et stadig større jødisk publikum opplever det som et interessant faktum i vår kulturelle samtid.
Kommentarer
Legg inn en kommentar