Av Spikeren
I forbindele med oppslaget vårt om at hele 2,7 milliarder dollar (ca 18 milliarder norske kroner) er på avveie hos de palestinske selvstyremyndighetene, tenkte jeg at det kunne være litt interessant å se litt på hvor mye vi her i Norge har gitt og gjort for palestinerne bare de 3 siste årene.
I den forbindelse kom jeg over en ganske fin oversiktsrapport fra Norad som jeg har lyst å dele med dere her. Rapporten er, og er s
For enkelhets skyld gjenngir jeg hele rapporten her:
Norge ønsker å bidra til palestinsk statsdannelse. Institusjonsbygging står derfor sentralt i det norske utviklingsssamarbeidet.
I forbindele med oppslaget vårt om at hele 2,7 milliarder dollar (ca 18 milliarder norske kroner) er på avveie hos de palestinske selvstyremyndighetene, tenkte jeg at det kunne være litt interessant å se litt på hvor mye vi her i Norge har gitt og gjort for palestinerne bare de 3 siste årene.
I den forbindelse kom jeg over en ganske fin oversiktsrapport fra Norad som jeg har lyst å dele med dere her. Rapporten er, og er s
For enkelhets skyld gjenngir jeg hele rapporten her:
Palestina
Siden 2010 har palestinske selvstyremyndigheter gjort store
fremskritt i oppbygging av sentrale institusjoner. Dette er viktig
med tanke på en fremtidig selvstendig stat. Verdensbanken, Det
internasjonale pengefondet og FN har slått fast at selvstyremyndighetene
er klare til å påta seg statsansvar. Men det er lite fremgang i
fredsprosessen med Israel.
De vanskeligste spørsmålene for palestinerne er knyttet til den israelske okkupasjonen, og fortsatt utbygging av de israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er spesielt problematisk. Blokaden av Gaza har begrenset befolkningens muligheter til bevegelse og hindrer økonomisk virksomhet inn og ut av området.
Nedgang eller tilbakeholdelse av bistand fra viktige givere og prisøkning spesielt på energiområdet har bidratt til å styrke den finansielle krisen. Den andre Gazakrigen i november 2012 styrket Hamas og satte samtidig utviklingen i Gaza tilbake. En lettelse av Israels stengningsregime, spesielt fiskerigrensen ga grunn til optimisme, men lettelsen ble ikke varig.
2012 har dermed vært et år i motvind for palestinerne. Israelsk ekspansjon på palestinsk territorium har økt, utsiktene til en to-statsløsning har ikke fått vind i seilene, og palestinerne selv er splittet i to politiske leire som ikke kommuniserer med hverandre.
Mens man i 2010 så for seg at palestinske myndigheter (PA) i 2013 burde kunne være på god vei til å bli selvfinansierende, er man nå i en situasjon hvor PA også i 2013 vil være totalt avhengig av betydelig bistand. Viktige reformprosesser har også stoppet opp. Institusjonsbygging er et prioritert område for det norske utviklingssamarbeidet med palestinske myndigheter innen:
Palestina mottar budsjettstøtte fra Norge. Størstedelen av norsk budsjettstøtte går til finansiering av offentlige tjenester som sikkerhet, helse og utdanning. At lønninger blir betalt til samme tid hver måned betyr mye for statsansatte og det har igjen positive ringvirkninger i det palestinske samfunnet. At utbetalingene sikres betyr også mye for økonomien både på Vestbredden og i Gaza. Norsk budsjettstøtte kom i 2012 opp i 298 millioner kroner som følge av sterk og vedvarende finansiell krise utløst av israelsk tilbakeholdelse av palestinske toll- og avgiftsinntekter.
Utdanningssektoren har i likhet med andre sektorer i Palestina, hatt store utfordringer i 2012. Israels okkupasjon med sin blokade av Gaza så vel som begrensingen på palestinske myndigheters virkeområder har fortsatt å være hovedutfordringer.
En lang rekke streiker grunnet forsinkelser i lønnsutbetalinger til offentlig ansatte har hatt negativ effekt på utdanning. Kabinettet tok i 2012 en avgjørelse om å restrukturere utdanningssektoren.
Norge, sammen med Irland, Tyskland og Finland, fortsatte å kanalisere støtte til den strategiske planen for utdanning gjennom Joint Financing Agreement (JFA). JFA har vært en katalysator for institusjonsbygging for palestinske myndigheter. Planlegging er nå programbasert og ikke prosjektbasert. Gjennom JFA har Norge bidratt til at:
Norsk støtte til utdanning i de palestinske områdene var i 2012 på vel 20 millioner kroner
Myndighetene har store utgifter til elektrisitet som kjøpes fra Israel. Et norskstøttet prosjekt har som mål å redusere disse utgiftene ved blant annet å bidra til større innbetalingsgrad blant forbrukerne. Dette har bidratt til at palestinske myndigheter nå dekker alle løpende utgifter til sin elektrisitetsforsyning, mens de ennå får støtte fra omverdenen for investeringer som krever internasjonale innkjøp.
Innkjøp av 225 000 målere sammen med Frankrike er igangsatt og innstalleringen av målerne vil bidra til å redusere myndighetenes utgifter ytterligere. I januar 2013 hadde energimyndighetene mottatt samtlige 225 000 forhåndsbetalte målere og ca. 40 000 er så langt installert på Vestbredden.
Norge har dessuten bidratt til innkjøp av utstyr som kabler, transformatorer, osv. for å rehabilitere el-nettverket i flyktningeleirene. Energimyndighetene har nylig inngått en avtale med leirene om at all gammel strømgjeld slettes og at leirene får oppgradert sine nettverk mot at forhåndsbetalte målere tas i bruk. Norsk støtte til energisektoren var 35 millioner kroner i 2012.
Det er et stort norsk engasjement rundt helsesektoren i de palestinske områdene, hovedsakelig finansiert over humanitære midler og gjennomført av norske frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og FN systemet i samarbeid med palestinske myndigheter. Noen eksempler:
Etter Gazakrigen i november 2012 ble det satt fokus på, både av helseministeriet, WHO og andre organisasjoner, den akutte medisinmangelen på Gaza. Om lag 30 prosent av livsnødvendige medisiner og 50 prosent medisinsk engangsutstyr manglet. Norge ga et bidrag på i underkant av 3,4 millioner til Verdens helseorganisasjon (WHO) til innkjøp av medisiner. Men ved utgangen av 2012 var medisinmangelen fremdeles akutt.
Norge støtter en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å styrke menneskerettighetene, men ifølge palestinske organisasjoner som følger den interne utviklingen i Palestina, har menneskerettighetssituasjonen forverret seg. Dette knyttes i særlig grad til den israelske okkupasjonen, men også i noen grad til interne forhold og den politiske konflikten mellom Hamas og Fatah.
Manglende framgang i prosessen for forsoning og forening mellom de to har det siste året skapt stor frustrasjon på det palestinske grunnplanet. Begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige arrestasjoner, vold mot politiske motstandere og trakassering fra sikkerhetstyrkene er alle aktuelle problem, og i Gaza er det også bruk av dødsstraff.
I ytringsfrihetsorganisasjonen MADAs årsrapport fra 2012 rapporteres det om totalt 238 overgrep mot presse utført av både israelske og palestinske myndigheter. Palestinske myndigheter sto for 30 % av overgrepene. MADA skriver også at det ser ut til at overgrep mot pressen minket i perioder med aktive forsoningsforhandlinger mellom Fatah og Hamas.
Menneskerettighetsorganisasjonen Al Mezan skriver i sin årsrapport at situasjonen på Gaza ble dårligere i 2012. Den israelske blokaden av Gaza fortatte å ha alvorlige konsekvenser for den generelle menneskerettighetssituasjonen. Krigen i november 2012 toppet den allerede alvorlige situasjonen. Israelsk maktbruk mot demonstrasjoner vedvarte i 2012, og fengsling av palestinere fortsatte.
Det ble gjennomført et viktig lokalvalg på Vestbredden høsten 2012, men palestinerne mener at man trenger å få til forsoning før man kan arrangere nye valg til president og lovgivende forsamling. Kvinnegrupper er bekymret for utviklingen ettersom okkupasjonen og splittelsen gjør at det er vanskelig å utvikle nødvendig lovverk for fremme av kvinners rettigheter og dermed gir tradisjonalister muligheten for å skru utviklingen tilbake, spesielt i Gaza.
På nasjonalt nivå kan man ikke spore noen forbedring i kvinners stilling i 2012. Men den norske regjeringens ”Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2013)” følges opp ved at kvinner og likestilling i prinsipp er en naturlig del av prosjektene Norge støtter. Noen prosjekter er direkte rettet mot kvinner. Noen eksempler:
Norge støtter i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som arbeider for kvinners politiske deltakelse, seksuelle rettigheter, reproduktiv helse og beskyttelse mot vold.
Palestinske flyktninger
Det er fem millioner registrerte palestinske flyktninger bosatt i Libanon, Syria, Jordan, Gaza og på Vestbredden. FN-organisasjonen UNRWA arbeider for å sikre utdanning, helse, sosiale tjenester og humanitær hjelp. Den palestinske flyktningebefolkningen vokser med 2,4 prosent i året. Den generelt vanskelige sosioøkonomiske situasjonen for palestinske flyktninger, særlig i Gaza, bidrar til økt behov for UNRWAs tjenester. Frivillige bidrag til UNWRA har ikke økt i samme takt som kostnadene. Norge ga 150 millioner i støtte i 2012. Resultater:
Ifølge beregninger er 24 000 hus blitt ødelagt på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og på Gazastripen siden 1967 (Norads resultatrapport 2011). Dette fører til tvungne forflytninger, økt fattigdom og mindre tilgang til tjenester som vann, helse og utdanning. For norske myndigheter er det politisk viktig å støtte ivaretakelsen av palestinernes grunnleggende menneskerettigheter. Derfor blir det gitt juridisk bistand for å løse eiendomstvister og unngå rivning av hus.
Hebron Rehabilitation Committee (HRC) har eksempelvis bidratt til at innbyggerantallet i gamlebyen i Hebron har økt fra 400 i 1996 til 5 500 i 2010. De fleste som har bosatt seg i området bor i hus som HRC har rehabilitert. Den juridiske enheten i HRC bidro til at palestinske butikkeiere og familier fikk tilbake sine eiendommer gjennom ved dom i israelsk høyesterett. Disse dommene har ivaretatt palestinernes rettigheter.
Norge støtter FNs utviklingsprogram (UNDP) sitt Access-program, som ble initiert av Norge etter Gaza-krigen. Programmet er fullfinansiert av Norge og spiller en nøkkelrolle i å sikre innførsel av bygningsvarer fra Israel til samtlige infrastrukturprosjekt i UNDP regi. Som følge av at prosjektet ble etablert har byggevarer for en samlet verdi av omlag 22 millioner kroner i 2012 blitt tatt inn i Gaza fra Israel.
Norge, i samarbeid med andre europeiske land, støtter også det palestinske Negotiations Affairs Department (NAD), en organisasjon som skal bidra til at palestinske forhandlere til enhver tid er vel informerte om en rekke politiske, legale og tekniske forhold når de møter sine israelske motparter. NAD fungerer godt og sikrer at palestinske forhandlere til enhver tid er oppdaterte om relevante spørsmål. Organisasjonen genererer et vell av nyttig informasjon, men denne har ennå ikke blitt utnyttet til fulle i en periode da den politiske situasjonen er fastlåst og forhandlinger ikke kommer i gang.
Representasjonskontoret står for Norges største kultursatsing i utlandet. Dette gjøres som en del av statsbyggingsprosjektet og har som formål å bidra til at palestinerne kan videreutvikle sin egen palestinske kultur. Dette gjøres blant annet ved å finansiere the Palestinian Culture Fund som i regi av the Ministry of Culture støtter kulturaktiviteter på hele Vestbredden.
Det er videre finansiert et samarbeid mellom Rikskonsertene i Norge, en palestinsk NGO (Sabreen), det latinske patriarkatet og undervisningsministeriet om å etablere et pensum for musikkutdannelse i grunnskolen, oppstart av utdanning av nærmere 500 musikklærere i grunnskolen og av 12 musikksentre for barn. Det norskstøttede Yabouse Cultural Center driver nå helårs kulturformidling fra sitt nye lokale i Øst-Jerusalem, og et norskstøttet forlag (Tamer) støtter over 300 bibliotek, utdanner bibliotekarer og utgir bøker i blindskrift.
Norge finansierer også, i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo, the Palestinian Academy of Arts, som utdanner bildende kunstnere. Det er fra til i dag uteksaminert to kull med studenter, og skolen har etablert seg med et internasjonalt navn. Samarbeidet med UNESCO om et senter for restaurering av middelaldermanuskripter på Haram al Sherif startet opp i 2012.
Bistandsarbeidet går stort sett godt rent teknisk. Det palestinske statsapparatet har utviklet seg i positiv retning og fungerer godt. Dette skyldes særlig den internasjonale støtten som har blitt gitt. Barn har skoletilbud, elektrisiteten når ut til de aller fleste husstander, en rekke NGOer arbeider iherdig og godt med sine hjertesaker, og UNRWA yter helsetjenester og utdanning til de mange palestinske flyktningene. Evalueringer av kvaliteten på arbeidet konkluderer ofte positivt.
Utfordringene ligger på det politiske plan. Internasjonal bistand gis nå på høyt nivå i påvente av at en to-stats løsning skal komme som et resultat av forhandlinger mellom Israel og Palestina. Hvis resultatet her uteblir vil det for mange land være vanskelig å opprettholde et høyt bistandsnivå, og mye av det som er oppnådd til nå innen den palestinske statsbygningsprosessen vil kunne gå tapt.
De vanskeligste spørsmålene for palestinerne er knyttet til den israelske okkupasjonen, og fortsatt utbygging av de israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er spesielt problematisk. Blokaden av Gaza har begrenset befolkningens muligheter til bevegelse og hindrer økonomisk virksomhet inn og ut av området.
Nedgang eller tilbakeholdelse av bistand fra viktige givere og prisøkning spesielt på energiområdet har bidratt til å styrke den finansielle krisen. Den andre Gazakrigen i november 2012 styrket Hamas og satte samtidig utviklingen i Gaza tilbake. En lettelse av Israels stengningsregime, spesielt fiskerigrensen ga grunn til optimisme, men lettelsen ble ikke varig.
2012 har dermed vært et år i motvind for palestinerne. Israelsk ekspansjon på palestinsk territorium har økt, utsiktene til en to-statsløsning har ikke fått vind i seilene, og palestinerne selv er splittet i to politiske leire som ikke kommuniserer med hverandre.
Mens man i 2010 så for seg at palestinske myndigheter (PA) i 2013 burde kunne være på god vei til å bli selvfinansierende, er man nå i en situasjon hvor PA også i 2013 vil være totalt avhengig av betydelig bistand. Viktige reformprosesser har også stoppet opp. Institusjonsbygging er et prioritert område for det norske utviklingssamarbeidet med palestinske myndigheter innen:
- Utdanning
- Energi
- Helse
Palestina mottar budsjettstøtte fra Norge. Størstedelen av norsk budsjettstøtte går til finansiering av offentlige tjenester som sikkerhet, helse og utdanning. At lønninger blir betalt til samme tid hver måned betyr mye for statsansatte og det har igjen positive ringvirkninger i det palestinske samfunnet. At utbetalingene sikres betyr også mye for økonomien både på Vestbredden og i Gaza. Norsk budsjettstøtte kom i 2012 opp i 298 millioner kroner som følge av sterk og vedvarende finansiell krise utløst av israelsk tilbakeholdelse av palestinske toll- og avgiftsinntekter.
Utdanning
Utdanningssektoren har i likhet med andre sektorer i Palestina, hatt store utfordringer i 2012. Israels okkupasjon med sin blokade av Gaza så vel som begrensingen på palestinske myndigheters virkeområder har fortsatt å være hovedutfordringer.
En lang rekke streiker grunnet forsinkelser i lønnsutbetalinger til offentlig ansatte har hatt negativ effekt på utdanning. Kabinettet tok i 2012 en avgjørelse om å restrukturere utdanningssektoren.
Norge, sammen med Irland, Tyskland og Finland, fortsatte å kanalisere støtte til den strategiske planen for utdanning gjennom Joint Financing Agreement (JFA). JFA har vært en katalysator for institusjonsbygging for palestinske myndigheter. Planlegging er nå programbasert og ikke prosjektbasert. Gjennom JFA har Norge bidratt til at:
- 17 nye skoler ble fullført på Vestbredden, og tilbygg ble gjort på 11 skoler.
- 17 nye skoler ble bygget på Gaza-stripen, og 9 skoler fikk tilbygg. I tillegg ble 30 skoler rehabilitert.
- 50 datalaber, 9 ressursrom og ett ressurssenter ble etablert og utstyrt.
- Om lag 315 000 tekstbokpakker ble trykket og distribuert.
- Tawjihi-eksamen (den israelskgyldige avgangseksamen i videregående) ble avlagt for 85 910 studenter.
- 14 tekstbøker i humanistiske fag ble modifisert.
- Om lag 70 speiderleirer ble avholdt, 11 musikklubber etablert, 150 sommerleirer administrert.
- Det ble utdannet 1050 nye lærere og 110 nye rektorer.
Norsk støtte til utdanning i de palestinske områdene var i 2012 på vel 20 millioner kroner
Energi og naturressurser
Myndighetene har store utgifter til elektrisitet som kjøpes fra Israel. Et norskstøttet prosjekt har som mål å redusere disse utgiftene ved blant annet å bidra til større innbetalingsgrad blant forbrukerne. Dette har bidratt til at palestinske myndigheter nå dekker alle løpende utgifter til sin elektrisitetsforsyning, mens de ennå får støtte fra omverdenen for investeringer som krever internasjonale innkjøp.
Innkjøp av 225 000 målere sammen med Frankrike er igangsatt og innstalleringen av målerne vil bidra til å redusere myndighetenes utgifter ytterligere. I januar 2013 hadde energimyndighetene mottatt samtlige 225 000 forhåndsbetalte målere og ca. 40 000 er så langt installert på Vestbredden.
Norge har dessuten bidratt til innkjøp av utstyr som kabler, transformatorer, osv. for å rehabilitere el-nettverket i flyktningeleirene. Energimyndighetene har nylig inngått en avtale med leirene om at all gammel strømgjeld slettes og at leirene får oppgradert sine nettverk mot at forhåndsbetalte målere tas i bruk. Norsk støtte til energisektoren var 35 millioner kroner i 2012.
Helse
Det er et stort norsk engasjement rundt helsesektoren i de palestinske områdene, hovedsakelig finansiert over humanitære midler og gjennomført av norske frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og FN systemet i samarbeid med palestinske myndigheter. Noen eksempler:
- Norge har signert en avtale om etablering av et palestinsk folkehelseinstitutt (Palestinian National Institute for Public Health/ PNIPH) innen februar 2014. Prosjektet gjennomføres av WHO i tett samarbeid med det palestinske helsedepartementet og med teknisk assistanse fra det norske folkehelseinstituttet. Arbeidet med etableringen går i riktig retning, dog noe langsommere enn forventet. Det har vært problematisk å holde samme aktivitetsnivå på Gaza som på Vestbredden.
- NORWACs (Norwegian Aid Committee) arbeid med et treningssenter for endoskopi (en medisinsk prosedyre for å undersøke indre deler av kroppen) i Gaza i samarbeid med Oslo Universitetssykehus, og forsyning av medisinsk oksygen til offentlige sykehus i Gaza og på Vestbredden. Gaza er nå helt selvforsynt, mens Vestbredden nesten er selvforsynt med oksygen.
- Arbeidet med kapasitetsbygging ved kreftavdelingen ved Augusta Viktoria-sykehuset gjennom Kirkens Nødhjelp / Stiftelsen Oljeberget fortsetter, og dette bidrar til behandling av høy standard også for pasienter fra Gaza.
- NORWAC har gjennomført et jordmorprosjekt i flere distrikter på Vestbredden. 7 klinikker er bemannet med jordmødre, jordmødre mottar etterutdanning på Birzeit University og systemer med mobile jordmødre som når ut i distriktene er utviklet. Dette har bidratt til en bedre og helhetlig svangerskapsoppfølging og fødselshjelp. Det palestinske helseministeriet vil nå utvide modellen til resten av landet, med Jeriko og Nablus som neste steg.
Etter Gazakrigen i november 2012 ble det satt fokus på, både av helseministeriet, WHO og andre organisasjoner, den akutte medisinmangelen på Gaza. Om lag 30 prosent av livsnødvendige medisiner og 50 prosent medisinsk engangsutstyr manglet. Norge ga et bidrag på i underkant av 3,4 millioner til Verdens helseorganisasjon (WHO) til innkjøp av medisiner. Men ved utgangen av 2012 var medisinmangelen fremdeles akutt.
Menneskerettigheter
Norge støtter en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å styrke menneskerettighetene, men ifølge palestinske organisasjoner som følger den interne utviklingen i Palestina, har menneskerettighetssituasjonen forverret seg. Dette knyttes i særlig grad til den israelske okkupasjonen, men også i noen grad til interne forhold og den politiske konflikten mellom Hamas og Fatah.
Manglende framgang i prosessen for forsoning og forening mellom de to har det siste året skapt stor frustrasjon på det palestinske grunnplanet. Begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige arrestasjoner, vold mot politiske motstandere og trakassering fra sikkerhetstyrkene er alle aktuelle problem, og i Gaza er det også bruk av dødsstraff.
I ytringsfrihetsorganisasjonen MADAs årsrapport fra 2012 rapporteres det om totalt 238 overgrep mot presse utført av både israelske og palestinske myndigheter. Palestinske myndigheter sto for 30 % av overgrepene. MADA skriver også at det ser ut til at overgrep mot pressen minket i perioder med aktive forsoningsforhandlinger mellom Fatah og Hamas.
Menneskerettighetsorganisasjonen Al Mezan skriver i sin årsrapport at situasjonen på Gaza ble dårligere i 2012. Den israelske blokaden av Gaza fortatte å ha alvorlige konsekvenser for den generelle menneskerettighetssituasjonen. Krigen i november 2012 toppet den allerede alvorlige situasjonen. Israelsk maktbruk mot demonstrasjoner vedvarte i 2012, og fengsling av palestinere fortsatte.
Det ble gjennomført et viktig lokalvalg på Vestbredden høsten 2012, men palestinerne mener at man trenger å få til forsoning før man kan arrangere nye valg til president og lovgivende forsamling. Kvinnegrupper er bekymret for utviklingen ettersom okkupasjonen og splittelsen gjør at det er vanskelig å utvikle nødvendig lovverk for fremme av kvinners rettigheter og dermed gir tradisjonalister muligheten for å skru utviklingen tilbake, spesielt i Gaza.
Kvinner og likestilling
På nasjonalt nivå kan man ikke spore noen forbedring i kvinners stilling i 2012. Men den norske regjeringens ”Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2013)” følges opp ved at kvinner og likestilling i prinsipp er en naturlig del av prosjektene Norge støtter. Noen prosjekter er direkte rettet mot kvinner. Noen eksempler:
- Kvinner fra kvinnesentre i landsbyer på Vestbredden får opplæring i å drive skolekantiner som inkluderer produksjon av sunn og rimelig skolemat. Kvinnene får også kurs i regnskap, administrasjon og drift av kantiner. Dette gir bedre ernæring for barna – og kvinnene får en mulighet til å skape seg sin egen arbeidsplass.
- Et eksempel på grasrotarbeid er Palestinian Family Planning & Protection Association som har bidratt til informasjon, tilgang til helsetjenester, veiledning og bevisstgjøring av ungdommers og kvinners seksuelle og reproduktive helse i Øst-Jerusalem og landsbyer som ligger bak muren.
Norge støtter i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som arbeider for kvinners politiske deltakelse, seksuelle rettigheter, reproduktiv helse og beskyttelse mot vold.
Palestinske flyktninger
Det er fem millioner registrerte palestinske flyktninger bosatt i Libanon, Syria, Jordan, Gaza og på Vestbredden. FN-organisasjonen UNRWA arbeider for å sikre utdanning, helse, sosiale tjenester og humanitær hjelp. Den palestinske flyktningebefolkningen vokser med 2,4 prosent i året. Den generelt vanskelige sosioøkonomiske situasjonen for palestinske flyktninger, særlig i Gaza, bidrar til økt behov for UNRWAs tjenester. Frivillige bidrag til UNWRA har ikke økt i samme takt som kostnadene. Norge ga 150 millioner i støtte i 2012. Resultater:
- I 2011 har UNRWAs helsepersonell tilbudt palestinske flyktninger over 11 millioner helsekonsultasjoner. Det er et gjennomsnitt på over 100 konsultasjoner per lege per dag.
- Omlag 730 000 tannlegekonsultasjoner og over 260 000 tannhelsekontroller er gjennomført.
- Over 100 000 gravide kvinner (anslagsvis 70 prosent av alle gravide palestinske flyktninger) fikk helsesjekk i løpet av 2011.
- UNRWA driver 200 skoler på Gaza-stripen.
- Samtlige elever får tilbud om helsesjekk, vaksinasjon, hørsels- og synstest, tannhelsekonsultasjoner, vitamintilskudd og helseutdanning.
- Den norskstøttede undervisningen om menneskerettigheter omfatter 220 000 elever i alle UNRWA-skolene i Gaza.
- UNRWAs norskstøttede kvinneprosjekt er det med størst rekkevidde Gaza. Prosjektet driver i underkant av 30 kvinnesentre og gir palestinske kvinner en sosial møteplass utenfor hjemmet. Sentrene har mer enn 40 000 brukere på årsbasis.
Bolig og eiendom
Ifølge beregninger er 24 000 hus blitt ødelagt på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og på Gazastripen siden 1967 (Norads resultatrapport 2011). Dette fører til tvungne forflytninger, økt fattigdom og mindre tilgang til tjenester som vann, helse og utdanning. For norske myndigheter er det politisk viktig å støtte ivaretakelsen av palestinernes grunnleggende menneskerettigheter. Derfor blir det gitt juridisk bistand for å løse eiendomstvister og unngå rivning av hus.
Hebron Rehabilitation Committee (HRC) har eksempelvis bidratt til at innbyggerantallet i gamlebyen i Hebron har økt fra 400 i 1996 til 5 500 i 2010. De fleste som har bosatt seg i området bor i hus som HRC har rehabilitert. Den juridiske enheten i HRC bidro til at palestinske butikkeiere og familier fikk tilbake sine eiendommer gjennom ved dom i israelsk høyesterett. Disse dommene har ivaretatt palestinernes rettigheter.
Norge støtter FNs utviklingsprogram (UNDP) sitt Access-program, som ble initiert av Norge etter Gaza-krigen. Programmet er fullfinansiert av Norge og spiller en nøkkelrolle i å sikre innførsel av bygningsvarer fra Israel til samtlige infrastrukturprosjekt i UNDP regi. Som følge av at prosjektet ble etablert har byggevarer for en samlet verdi av omlag 22 millioner kroner i 2012 blitt tatt inn i Gaza fra Israel.
Forhandlinger
Norge, i samarbeid med andre europeiske land, støtter også det palestinske Negotiations Affairs Department (NAD), en organisasjon som skal bidra til at palestinske forhandlere til enhver tid er vel informerte om en rekke politiske, legale og tekniske forhold når de møter sine israelske motparter. NAD fungerer godt og sikrer at palestinske forhandlere til enhver tid er oppdaterte om relevante spørsmål. Organisasjonen genererer et vell av nyttig informasjon, men denne har ennå ikke blitt utnyttet til fulle i en periode da den politiske situasjonen er fastlåst og forhandlinger ikke kommer i gang.
Kultur
Representasjonskontoret står for Norges største kultursatsing i utlandet. Dette gjøres som en del av statsbyggingsprosjektet og har som formål å bidra til at palestinerne kan videreutvikle sin egen palestinske kultur. Dette gjøres blant annet ved å finansiere the Palestinian Culture Fund som i regi av the Ministry of Culture støtter kulturaktiviteter på hele Vestbredden.
Det er videre finansiert et samarbeid mellom Rikskonsertene i Norge, en palestinsk NGO (Sabreen), det latinske patriarkatet og undervisningsministeriet om å etablere et pensum for musikkutdannelse i grunnskolen, oppstart av utdanning av nærmere 500 musikklærere i grunnskolen og av 12 musikksentre for barn. Det norskstøttede Yabouse Cultural Center driver nå helårs kulturformidling fra sitt nye lokale i Øst-Jerusalem, og et norskstøttet forlag (Tamer) støtter over 300 bibliotek, utdanner bibliotekarer og utgir bøker i blindskrift.
Norge finansierer også, i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo, the Palestinian Academy of Arts, som utdanner bildende kunstnere. Det er fra til i dag uteksaminert to kull med studenter, og skolen har etablert seg med et internasjonalt navn. Samarbeidet med UNESCO om et senter for restaurering av middelaldermanuskripter på Haram al Sherif startet opp i 2012.
Bistandseffektivitet
Bistandsarbeidet går stort sett godt rent teknisk. Det palestinske statsapparatet har utviklet seg i positiv retning og fungerer godt. Dette skyldes særlig den internasjonale støtten som har blitt gitt. Barn har skoletilbud, elektrisiteten når ut til de aller fleste husstander, en rekke NGOer arbeider iherdig og godt med sine hjertesaker, og UNRWA yter helsetjenester og utdanning til de mange palestinske flyktningene. Evalueringer av kvaliteten på arbeidet konkluderer ofte positivt.
Utfordringene ligger på det politiske plan. Internasjonal bistand gis nå på høyt nivå i påvente av at en to-stats løsning skal komme som et resultat av forhandlinger mellom Israel og Palestina. Hvis resultatet her uteblir vil det for mange land være vanskelig å opprettholde et høyt bistandsnivå, og mye av det som er oppnådd til nå innen den palestinske statsbygningsprosessen vil kunne gå tapt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar