Kronikk av Vebjørn Selbekk, Sjefsredaktør i DAGEN.
Stor takk til Vebjørn Selbekk, som har gitt sin tillatelse til at vi kan poste Kronikken hans her på Spikers Corner. Kronikken ble først lagt ut på "NRK Ytringer", 8 desember 2013. http://www.nrk.no/ytring/arbeiderpartiet_-israels-beste-venn-1.11398688
- - -
Det norske arbeiderparti var for under en generasjon siden et av verdens mest israelvennlige partier. De argumentene som datidens sosialdemokrater brukte, er like gyldige i dag.
Jerusalem 7. juni 1967. Israelske styrker har på Seksdagerskrigens tredje dag tatt kontrollen over den østlige delen av byen. Foran jødedommens største helligdom Klagemuren utspiller det seg sterke scener.
Israels statsminister Levi Eskhol holder radiotale til nasjonen fra stedet der jøder de siste 18 årene har vært avskåret fra å komme og be. Men nå bes det til gagns. Hardbarkede elitesoldater, som bare timer tidligere har vært i kamp, tenner lys og stikker bønnelapper inn i sprekkene i den gamle tempelmuren.
En nordmann er førstehånds vitne til de historiske hendelsene denne dagen. Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie omfavner sin sosialdemokratiske partikamerat Eskhol der foran Klagemuren. Lie er på plass som en slags kombinert politiker og krigsreporter.
I den ikke helt objektive reportasjen som Lie sender hjem til Arbeiderbladet beskriver han dagens betydning for jødene på denne måten: «Det går en gjennom marg og ben. Dagen var endelig kommet. Det gamle Jerusalem var igjen i deres hender, århundrers drømmer og spådommer har gått i oppfyllelse», skrev Lie om militæraksjonen som andre sosialdemokrater senere skulle omtale som en okkupasjon.
Verdensledende israelsvenner
I arbeidet med min nye bok «Korset og Davidsstjernen. Norge, jødene og Israel – fra 1814 til i dag» har det slått meg hvor enormt sterkt Arbeiderpartiets vennskap med Israel var disse første etterkrigstiårene.
Jeg mener det er grunnlag for å kalle Det norske arbeiderparti for et av de mest israelvennlige partiene i hele verden. I denne perioden ble det knyttet sterke og tillitsfulle bånd mellom norske og israelske toppolitikere som jo kom fra samme bevegelse. En følelse av politisk samhørighet bandt dem sammen.
Den sosialdemokratiske bevegelsen hadde vært helt avgjørende i Israels frihetskamp. Og for mange norske Ap-folk fortonet den nye staten seg som et slags lite sosialdemokratisk mirakel som sprang opp av jorden i det karrige og solsvidde landet.
Atomvåpen fra Norge
Ap-støtten til Israel bestod ikke bare av solidaritetserklæringer og politikervisitter. På ett område gav norske sosialdemokrater – blant annet Jens Christian Hauge – et avgjørende, men også svært omstridt bidrag til den moderne staten Israels historie.
Det gjelder salget av norsk tungtvann på slutten av 50-tallet. En leveranse som var med på å gjøre det mulig for Israel å utvikle atomvåpen.
Når sentrale Arbeiderpartipolitikere i våre dager tar til orde for boikott av alle typer forsvarsmateriell til Israel, kan det jo være på sin plass å minne dem om at partiet deres har vært med på å gi Israel kjernefysisk slagkraft.
Solidaritet med forfulgte
Hva var det som drev Haakon Lie og de andre israelvennene i Arbeiderpartiet? For ham og mange av kollegene betydde israelvennskap solidaritet med et forfulgt folk:
«Da krigen var slutt, fortalte vår følelse for rettferdighet oss at det jødiske folk måtte få et hjem hvor de ikke mer skulle være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre. Hitlers utryddelse av seks millioner jøder – også hundrer av våre landsmenn av jødisk herkomst – gjorde at det ikke fantes tvil i vår sjel: Jødenes sak var vår sak», skrev Lie i sin selvbiografi.
Det andre hovedargumentet for Lies israelvennskap var demokratistøtte. Haakon Lie mente det var riktig å støtte demokratiet Israel i en region som han mente var preget av «utøyelig nasjonalisme, religiøs fanatisme og diktatorens frykt for at det eksempel Israel representerer skal smitte over på deres land hvor millioner holdes nede i fattigdom og uvitenhet».
Like aktuelt i dag
Men disse argumentene har ikke gått ut på dato. De er like aktuell i dag som på Haakon Lies tid.
Selv om det snart har gått 70 år, er Holocaust fortsatt historiens verste forbrytelse. Også i våre dager forfølges jøder over hele verden nettopp fordi de er jøder. Bare i Israel har de en helt trygg havn.
Også demokratiargumentet er like gyldig i dag. Israel har selvfølgelig sine mangler. Ingen demokratiske nasjoner er feilfrie og også Israel må finne seg i kritikk.
Overgrep skjer. Ikke minst når man befinner seg under press. Og det har staten Israel gjort i alle de årene den har eksistert. Kanskje er det forfatteren Hermann Willis som har uttrykt dette forholdet aller best: «Israel er et demokrati som gjør så godt de kan, akkurat som oss».
Islamsk ekstremisme
For det er og blir et faktum at Israel er det eneste demokratiet i en region som domineres av noen av verdens verste despotiske stater. Israel er også den eneste rettsstaten. Og det eneste landet med ytringsfrihet og en fri presse.
De er den vestlige verdens ytterste utpost blant muslimske diktaturer. Solidaritet med Israel er dermed også en støtte til den nasjonen som bærer de aller tyngste byrdene i vår felles konflikt med den ekstreme islamismen.
Å være israelvenn er å støtte opp om demokrati og det typen samfunnssystem vi har utviklet her i den vestlige verden.
Tilbake til røttene
For tidligere tiders Ap-politikere var solidaritet og vennskap med Israel en selvfølge. Det er det ikke lenger, spesielt ikke de siste åtte årene da Ap også har måttet ta hensyn til norsk politikks mest israelkritiske parti, SV.
Nå er imidlertid Arbeiderpartiet i opposisjon og de formelle bindingene til SV er brutt. Dermed har partiet sjansen til å orientere seg tilbake til sine røtter, også i Midtøsten-politikken.
Det burde være en oppgave for partiets nye utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt.
- - -
Jeg benytter til slutt anledningen til å nevne Vebjørn Selbekks nye bok, "Korset og Davidstjernen", som denne kronikken er basert på. Det kan jo være et fint julegavetips, enten til deg selv eller andre. http://www.genesis.no/korset_og_davidsstjernen_1
Klikk HER for å se intervju med Vebjørn Selbekk på Visjon Norge der han snakker om sin nye bok "Korset og Davidstjernen". Dette er skikkelig bra!
Stor takk til Vebjørn Selbekk, som har gitt sin tillatelse til at vi kan poste Kronikken hans her på Spikers Corner. Kronikken ble først lagt ut på "NRK Ytringer", 8 desember 2013. http://www.nrk.no/ytring/arbeiderpartiet_-israels-beste-venn-1.11398688
- - -
 |
| Haakon Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet. Her med Israels statsminister Golda Meir og pastor Kaare Lunde i Tel Aviv i 1973. Foto: Scanpix |
Det norske arbeiderparti var for under en generasjon siden et av verdens mest israelvennlige partier. De argumentene som datidens sosialdemokrater brukte, er like gyldige i dag.
Jerusalem 7. juni 1967. Israelske styrker har på Seksdagerskrigens tredje dag tatt kontrollen over den østlige delen av byen. Foran jødedommens største helligdom Klagemuren utspiller det seg sterke scener.
Israels statsminister Levi Eskhol holder radiotale til nasjonen fra stedet der jøder de siste 18 årene har vært avskåret fra å komme og be. Men nå bes det til gagns. Hardbarkede elitesoldater, som bare timer tidligere har vært i kamp, tenner lys og stikker bønnelapper inn i sprekkene i den gamle tempelmuren.
En nordmann er førstehånds vitne til de historiske hendelsene denne dagen. Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie omfavner sin sosialdemokratiske partikamerat Eskhol der foran Klagemuren. Lie er på plass som en slags kombinert politiker og krigsreporter.
I den ikke helt objektive reportasjen som Lie sender hjem til Arbeiderbladet beskriver han dagens betydning for jødene på denne måten: «Det går en gjennom marg og ben. Dagen var endelig kommet. Det gamle Jerusalem var igjen i deres hender, århundrers drømmer og spådommer har gått i oppfyllelse», skrev Lie om militæraksjonen som andre sosialdemokrater senere skulle omtale som en okkupasjon.
Verdensledende israelsvenner
I arbeidet med min nye bok «Korset og Davidsstjernen. Norge, jødene og Israel – fra 1814 til i dag» har det slått meg hvor enormt sterkt Arbeiderpartiets vennskap med Israel var disse første etterkrigstiårene.
Jeg mener det er grunnlag for å kalle Det norske arbeiderparti for et av de mest israelvennlige partiene i hele verden. I denne perioden ble det knyttet sterke og tillitsfulle bånd mellom norske og israelske toppolitikere som jo kom fra samme bevegelse. En følelse av politisk samhørighet bandt dem sammen.
Den sosialdemokratiske bevegelsen hadde vært helt avgjørende i Israels frihetskamp. Og for mange norske Ap-folk fortonet den nye staten seg som et slags lite sosialdemokratisk mirakel som sprang opp av jorden i det karrige og solsvidde landet.
Atomvåpen fra Norge
Ap-støtten til Israel bestod ikke bare av solidaritetserklæringer og politikervisitter. På ett område gav norske sosialdemokrater – blant annet Jens Christian Hauge – et avgjørende, men også svært omstridt bidrag til den moderne staten Israels historie.
Det gjelder salget av norsk tungtvann på slutten av 50-tallet. En leveranse som var med på å gjøre det mulig for Israel å utvikle atomvåpen.
Når sentrale Arbeiderpartipolitikere i våre dager tar til orde for boikott av alle typer forsvarsmateriell til Israel, kan det jo være på sin plass å minne dem om at partiet deres har vært med på å gi Israel kjernefysisk slagkraft.
Solidaritet med forfulgte
Hva var det som drev Haakon Lie og de andre israelvennene i Arbeiderpartiet? For ham og mange av kollegene betydde israelvennskap solidaritet med et forfulgt folk:
«Da krigen var slutt, fortalte vår følelse for rettferdighet oss at det jødiske folk måtte få et hjem hvor de ikke mer skulle være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre. Hitlers utryddelse av seks millioner jøder – også hundrer av våre landsmenn av jødisk herkomst – gjorde at det ikke fantes tvil i vår sjel: Jødenes sak var vår sak», skrev Lie i sin selvbiografi.
Det andre hovedargumentet for Lies israelvennskap var demokratistøtte. Haakon Lie mente det var riktig å støtte demokratiet Israel i en region som han mente var preget av «utøyelig nasjonalisme, religiøs fanatisme og diktatorens frykt for at det eksempel Israel representerer skal smitte over på deres land hvor millioner holdes nede i fattigdom og uvitenhet».
Like aktuelt i dag
Men disse argumentene har ikke gått ut på dato. De er like aktuell i dag som på Haakon Lies tid.
Selv om det snart har gått 70 år, er Holocaust fortsatt historiens verste forbrytelse. Også i våre dager forfølges jøder over hele verden nettopp fordi de er jøder. Bare i Israel har de en helt trygg havn.
Også demokratiargumentet er like gyldig i dag. Israel har selvfølgelig sine mangler. Ingen demokratiske nasjoner er feilfrie og også Israel må finne seg i kritikk.
Overgrep skjer. Ikke minst når man befinner seg under press. Og det har staten Israel gjort i alle de årene den har eksistert. Kanskje er det forfatteren Hermann Willis som har uttrykt dette forholdet aller best: «Israel er et demokrati som gjør så godt de kan, akkurat som oss».
Islamsk ekstremisme
For det er og blir et faktum at Israel er det eneste demokratiet i en region som domineres av noen av verdens verste despotiske stater. Israel er også den eneste rettsstaten. Og det eneste landet med ytringsfrihet og en fri presse.
De er den vestlige verdens ytterste utpost blant muslimske diktaturer. Solidaritet med Israel er dermed også en støtte til den nasjonen som bærer de aller tyngste byrdene i vår felles konflikt med den ekstreme islamismen.
Å være israelvenn er å støtte opp om demokrati og det typen samfunnssystem vi har utviklet her i den vestlige verden.
Tilbake til røttene
For tidligere tiders Ap-politikere var solidaritet og vennskap med Israel en selvfølge. Det er det ikke lenger, spesielt ikke de siste åtte årene da Ap også har måttet ta hensyn til norsk politikks mest israelkritiske parti, SV.
Nå er imidlertid Arbeiderpartiet i opposisjon og de formelle bindingene til SV er brutt. Dermed har partiet sjansen til å orientere seg tilbake til sine røtter, også i Midtøsten-politikken.
Det burde være en oppgave for partiets nye utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt.
- - -
Jeg benytter til slutt anledningen til å nevne Vebjørn Selbekks nye bok, "Korset og Davidstjernen", som denne kronikken er basert på. Det kan jo være et fint julegavetips, enten til deg selv eller andre. http://www.genesis.no/korset_og_davidsstjernen_1
Klikk HER for å se intervju med Vebjørn Selbekk på Visjon Norge der han snakker om sin nye bok "Korset og Davidstjernen". Dette er skikkelig bra!
Kommentarer
Legg inn en kommentar