Aftenposten
av Per Edgar Kokkvold
Jeg beundrer konservatismen. Ikke den økonomiske liberalismen John
Kenneth Galbraith formulerer når han ironiserer over den underlige tese
om at de rike arbeider for lite fordi de tjener for lite, mens de
fattige arbeider for lite fordi de tjener for mye – og at økonomien
derfor må revitaliseres ved å gi de fattige mindre og de rike mer!
Heller ikke Lord Salisburys konservatisme – britisk statsminister i 17
år rundt det forrige århundreskiftet – som sa at "alt som skjer er til
det verre, og derfor er det i vår interesse at det skjer så lite som
mulig".
Det er den klassiske konservatismen jeg bryr meg om, den som tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjoner, for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner – og som derfor har en dyp frykt både for høyre- og venstreradikalere som føler seg sterkere knyttet til teorier om tusenårsriker enn til alminnelige mennesker og deres hverdagsbekymringer.
Les mer i Aftenposten
av Per Edgar Kokkvold
Det er den klassiske konservatismen jeg bryr meg om, den som tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjoner, for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner – og som derfor har en dyp frykt både for høyre- og venstreradikalere som føler seg sterkere knyttet til teorier om tusenårsriker enn til alminnelige mennesker og deres hverdagsbekymringer.
Les mer i Aftenposten
Kommentarer
Legg inn en kommentar