NTB
Antipatien mot jøder er økende. Tirsdag markeres minnedagen for holocaust over hele landet og i store deler av verden.
Undersøkelser de siste årene viser at antisemittiske holdninger har økt i det nye tusenåret.
– Det er stadig tegn til en alvorlig utvikling i Europa, i år begynte det med angrepet mot kosherbutikken i Paris, sier stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) til NTB.
The Telegraph meldte fredag at antall tilfeller av hatkriminalitet mot jøder i Storbritannia har økt med 94 prosent fra 2013 til 2014.
– Vi merker både framveksten i Europa og tilstedeværelsen av antisemittiske holdninger i Norge. Selv med økt kunnskap om holocaust ser det ut til at holdningene går i gal retning, sier forstander og leder Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund (DMT).
Markeringer
Tirsdag er det 70 år siden russiske soldater rykket inn i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i Polen og befridde de gjenlevende fangene.
Statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon representerer Norge ved markeringen i dødsleiren der mer enn 1 million mennesker, de fleste av dem jøder, ble drept.
– Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Kunnskap er en av våre fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme, sier Solberg.
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) skal til en konferanse og markering i Terezín i Praha, der 144.000 jøder ble sendt til Theresienstadt konsentrasjonsleir under krigen.
– Ekstremisme livnærer seg av fattigdom og misnøye, og av at grupper og individer føler seg satt utenfor samfunnet. Hvordan vi møter disse truslene er avgjørende for fremtiden til våre demokratiske samfunn, sier Thommessen.
Sitter langt inne
Både Moe og Kohn understreker at antisemittisme er mye mer enn ekstremt jødehat.
– Her er det et spenn fra bevisste antijødiske holdninger til helt ugjennomtenkte handlinger. Sannsynligvis er veldig få i Norge antisemittiske i den grad at hele deres verdensbilde roterer rundt et jødehat, men stereotypiske forestillinger om jøder kan vi finne hos mange, sier Moe.
Nettopp den «lille» antisemittismen kan være vanskelig å ta tak i, fordi så mange forbinder begrepet med holocaust og folkemordet på jøder under andre verdenskrig:
– Vi har klart å innføre begrepet «hverdagsrasisme», men å få folk til å innrømme «hverdagsantisemittisme» er vanskelig. Det handler om selvrefleksjon og at man våger å sette spørsmålstegn ved egne forestillinger. Stereotypiske forestillinger kjennetegnes av at du kun legger merke til det som bekrefter forestillingene. Dermed har de også en sterk overlevelsesevne.
Rasist i oss alle
Kohn tror mye av «hverdagsantisemittismen» og stereotypiene stammer fra hjemmet, samtalene rundt middagsbordet, bemerkninger, holdninger som skinner gjennom.
Han påpeker at antisemittiske holdninger er resultat av gruppetenkning, noe mennesker instinktivt gjør: Vi sorterer og kategoriserer, tillegger individer egenskaper ut fra gruppen vi plasserer dem i.
– Ingen er fri for gruppetenkning. Vi har alle en rasist i oss. Det er viktig å erkjenne at vi har en tilbøyelighet, og at vi kan kontrollere den, sier han.
– Det er stadig tegn til en alvorlig utvikling i Europa, i år begynte det med angrepet mot kosherbutikken i Paris, sier stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) til NTB.
The Telegraph meldte fredag at antall tilfeller av hatkriminalitet mot jøder i Storbritannia har økt med 94 prosent fra 2013 til 2014.
– Vi merker både framveksten i Europa og tilstedeværelsen av antisemittiske holdninger i Norge. Selv med økt kunnskap om holocaust ser det ut til at holdningene går i gal retning, sier forstander og leder Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund (DMT).
Markeringer
Tirsdag er det 70 år siden russiske soldater rykket inn i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i Polen og befridde de gjenlevende fangene.
Statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon representerer Norge ved markeringen i dødsleiren der mer enn 1 million mennesker, de fleste av dem jøder, ble drept.
– Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Kunnskap er en av våre fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme, sier Solberg.
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) skal til en konferanse og markering i Terezín i Praha, der 144.000 jøder ble sendt til Theresienstadt konsentrasjonsleir under krigen.
– Ekstremisme livnærer seg av fattigdom og misnøye, og av at grupper og individer føler seg satt utenfor samfunnet. Hvordan vi møter disse truslene er avgjørende for fremtiden til våre demokratiske samfunn, sier Thommessen.
Sitter langt inne
– Her er det et spenn fra bevisste antijødiske holdninger til helt ugjennomtenkte handlinger. Sannsynligvis er veldig få i Norge antisemittiske i den grad at hele deres verdensbilde roterer rundt et jødehat, men stereotypiske forestillinger om jøder kan vi finne hos mange, sier Moe.
Nettopp den «lille» antisemittismen kan være vanskelig å ta tak i, fordi så mange forbinder begrepet med holocaust og folkemordet på jøder under andre verdenskrig:
– Vi har klart å innføre begrepet «hverdagsrasisme», men å få folk til å innrømme «hverdagsantisemittisme» er vanskelig. Det handler om selvrefleksjon og at man våger å sette spørsmålstegn ved egne forestillinger. Stereotypiske forestillinger kjennetegnes av at du kun legger merke til det som bekrefter forestillingene. Dermed har de også en sterk overlevelsesevne.
Rasist i oss alle
Kohn tror mye av «hverdagsantisemittismen» og stereotypiene stammer fra hjemmet, samtalene rundt middagsbordet, bemerkninger, holdninger som skinner gjennom.
Han påpeker at antisemittiske holdninger er resultat av gruppetenkning, noe mennesker instinktivt gjør: Vi sorterer og kategoriserer, tillegger individer egenskaper ut fra gruppen vi plasserer dem i.
– Ingen er fri for gruppetenkning. Vi har alle en rasist i oss. Det er viktig å erkjenne at vi har en tilbøyelighet, og at vi kan kontrollere den, sier han.
Kommentarer
Legg inn en kommentar