Idag leser jeg imidlertid alt jeg kommer over om Martin Ødegård. Også denne artikkelen fra Aftenposten.
Martin Ødegård er kristen, vokst opp i et kristent hjem. Hvorfor kommer aldri dette frem i pressen når det skrives så mye om ham? Jeg synes rett og slett dette er beklagelig. Så beklagelig at jeg sendte en e-post til Aftenpostens journalist, med kopi til Spikeren, som bad meg skrive om det her på SC.
Jeg bare vet at det finnes kristne foreldre som gir sine barn noe helt unikt, og etter at jeg selv kom til tro tenker jeg ganske ofte: Hvorfor ble ikke jeg spart? Hvorfor måtte jeg gå ned alle disse avenyene, bare for å finne tomheten. Tre av avenyene var av såkalt ”åndelig natur”, men ingen av dem kom meg til unnsetning da jeg lå nede for full telling. Det var minnet om den fortapte sønns hjemkomst fra folkeskolen på 50 tallet og en enkel bønn som reddet meg.
Jeg nærmer meg 70, og for noen år siden hørte jeg et intervju med en amerikansk fysiker på YouTube, som også hadde ”åndelige interesser.” Han hadde mange kollegaer i NASA og våpenindustrien, som alle syntes å dø like etter at de ble pensjonert - 65 år gammel. Hans forklaring var følgende: Livet for dem var deres Ego og den anerkjennelse som jobben gav dem. Når dette ble borte, kollapset de. Dette var hans analyse, og den gjorde dypt inntrykk på meg. Det motiverte meg til å finne noe som aldri kollapser. Idag vet jeg ikke hva jeg ville ha vært uten min kristne tro. Den er alt for meg, og jeg fylles hver dag av en dyp inderlig takknemlighet.
La meg få sitere et sentralt vers på ”nynorsk:”
Therefore, there is now no condemnation for those who are in Christ Jesus, because through Christ Jesus the law of the Holy Spirit of life set me free - from the law of sin and death. Rom 8. 1-2 - “I always keep it handy.”
Har troen noe med supertalentet Martin Ødegård å gjøre? Jeg er ikke i tvil. I USA har de en kristen ”quarter back” som ikke har noen naturlig forutsetning for jobben, men som likevel har gjort store ting på banen. Han går ned på kne etter hver ”touch down” og takker Jesus. Hans motto er Joh 3.16. De harselerer med ham på Saturday Night Live, og snusfornuftige journalister sier: ”Hvorfor gjør han ikke bare jobben sin, og holder kjeft?” Denne samme politisk korrekte gjengen hedrer imidlertid spillere som kommer ut av skapet og sier ”they are gay.” - Bare ikke kom og si at du har gitt livet ditt til Jesus.
Jeg leste også en artikkel i går om mange unge som plages av hodeverk. En ung student fortalte at hun var inne på sosiale medier store deler av døgnet for å oppdatere, fortelle hvor fantastisk livet hennes var. Med slående ærlighet sa hun noe i denne retning: ”Og det er helt jævlig.”
Og jeg tenker - Hvor mange andre avenyer skal disse unge måtte gå ned før de våkner? Da jeg var ung, ble jeg spart for mye av det som dagens ungdommer opplever, dels grunnet økonomi. - ”Not anymore” - ikke i overflods Norge.
Men der er lyspunkter. Avisen Dagen hadde en artikkel om en organisasjon som kunne vise til en oppmuntrende økning av unge som kom til tro på Jesus og fikk et helt nytt liv. Jeg bare nevner det: Norge IDAG, med Anita, Bjarte og en amerikansk pastor i spissen, organiserte en bønneaksjon i oktober 2014. Hver eneste nordmann og husstand ble bedt for, og mange deltagere sier at de fortsetter å be for sine landsmenn.
Uansett: Mitt ønske er at Martin Ødegåd kan bli et forbilde for alle og at hans kristne tro må få mer oppmerksomhet i mediene våre. Uten en stor kristen vekkelse, tror jeg vår fremtid som nasjon kan være i fare. Jeg tenker på det hver dag.
"Alt for Norge" og "Kristus for alle".
Kirkehøyden
Kommentarer
Legg inn en kommentar