1968 profetien – En åpenbaring fra Gud, eller et produkt av at Minos unntaksvis hadde drukket et glass øl?

den
Kronikken er skrevet av kameraten til LarsEven.

Emmanuel Minos har i det siste blitt kjent for «1968 profetien til en 90 år gammel dame fra Valdres».

Hvem var damen? Det får vi ikke vite. Vår eneste referanse er avdøde Minos som i strid med vanlig etikk valgte å skjule «en sannferdig kvinnes» navn og identitet. Profetien er omfattende, og det fremstår derfor som meget mystisk at en mann hvis eget navn og identitet er blitt «merkevare» velger å totalt skjule andres identitet. Regnes det ikke som vanlig høflighet å nevne kilden ved navn – spesielt siden profetien er omfattende og hun ifølge Minos var «våken og sannferdig med godt skussmål fra alle som kjente henne». Hvem disse «alle som gir skussmål» er holder Minos også skjult.

«Profetien» er inndelt i fire bolker og omhandler «visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen».

Bolk 1: «Damen» presiserer at det skulle komme en tid med «fred og nedrustning». Dette «profeterte» hun i en tid da Norge hadde hatt 23 år med ytre fred – midt i den søvnige «hippiefredens» 1968. Hva var oppsiktsvekkende med dette – og hvorfor så hun ikke den skjulte verdenskrigen som startet inne i mors liv allerede før 1968? Hvorfor så hun ikke abort-verdenskrigen som allerede har kostet livet til over en halv mill. sjeler bare i Norge.

Bolk 2: Hun «så» at det ville bli lunkenhet og frafall fra sann kristendom. Dette «profeterte» hun midt i frafallets og lunkenhetens 1968. Hva var profetisk ved dette?

Bolk 3: Damen profeterte moraloppløsning både innenfor og utenfor kristenheten. Hun «profeterte» også at det skulle bli flere tv-kanaler i Norge. Men hva nytt kom hun med? Er ikke nettopp 1967/1968 kjent som moraloppløsningens år? Et stort utbud av tv-kanaler var også allerede vanlig i mange land i 1968. Hvorfor «profeterte» hun gjennomgående bare «mer» av det som allerede eksisterte i samfunnet i 1968?

Hvorfor så «profetinnen» ikke det omfattende gjeldssamfunnet og den mentale degenereringen som bredte ut seg i takt med at kvinnene gikk ut i arbeidslivet fra og med 1968? Hvorfor så hun ikke «velferds-staten» som sakte men sikkert overtok barneoppdragelsen og indoktrineringen av barna? Hvorfor så hun ikke abortloven, og en befolkning som dreper hvert femte unnfanget barn ved abort? Hvorfor så hun ikke de to skoleklassene som «fredsriket» Norge daglig utsletter i humanismens navn. Hvorfor så hun ikke en stat som umyndiggjør foreldre og omplasserer tusenvis av barn i statsbetalte fosterhjem? Hvorfor så hun ikke den ubetalelige statsgjelden som tynger ned «velferdssamfunnene» i den vestlige verden?

Bolk 4: Minos som selv var fra Kongo refererer til slutt at «målet for våre synder er nådd» hvis vi ikke omfavner en fullstendig grenseløs innvandring av lykkejegere til våre moralske, og åndelig degenererte «rike» nasjoner. Ifølge profetien kommer «folk til å mislike utlendingene fordi de blir «mange». Vi misliker ikke umoralen, urettferdigheten, antisemittismen, korrupsjonen, kriminaliteten, og infiltreringen som innvandringen genererer – vi misliker ifølge Minos at de blir «mange».

Videre så skal luften over de rike landene «bli så forurenset at en ikke kan puste i den». Disse luftforurensninger vil av ufattelige grunner forbli lokale og ikke spres kloden rundt til fattige land. Det er vondt å lese at de fattige men klimamessig «rene» landene (Pakistan, Syria, Iran og Irak, Russland, mm?) på grunn av tidligere dårlig behandling av deres flyktninger ikke vil ta imot den lille flyktninge-resten som gjenstår av vesten. (Vi får håpe på en snarlig opprykkelse i herlighet.).

Alt dette syntes Minos forståelig nok «hørtes så uforstående» ut at han la «profetien» i en skuff frem til og med 1995 da han plutselig skjønte at det «umulige» hadde skjedd. Norge hadde mot all logisk sans - helt i tråd med profetien fått flere tv – kanaler! Ja ikke nok med det. Alt i «profetien» var for lengst til stor grad blitt til historie. Tiden var nå inne for å offentligjøre «profetien» som den navnløse damen hadde frembragt med tårer strømmende nedover kinnene.

I bolk 1 står det at den tredje verdenskrig kommer fra «helt uventet hold». Fra hvilket hold dette er får vi sikkert vite etter at krigen er begynt. Da finner vel en annen stor «Åndsgeneral» frem gamle gjenglemte «profetier» fra sin skrivebordsskuff…?

Stor takk til forfatteren av denne kronikken!
Hilsen Spikeren.