Fra May-Harriet Seppola
Dagens politikere, inkludert media, opptrer som om flyktningstrømmen til Norge er som et stort og uventet sjokk. Sannheten er en helt annen. Dette er planlagt som man kan lese av stortingsmelding nr. 74, skrevet av Gro Harlem Brundtland i 1979.
Sitat: Stortingsmeldingen går i korte trekk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturelt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så smertefritt som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna skal læres opp gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber til å akseptere den totale omdannelsen av nasjonen Norge. Som Gro Harlem Brundtland selv skriver i Stortingsmeldingen: De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.
Gro Harlem Brundtland slår fast at misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes: "til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser". Videre legger hun grunnen for all framtidig statlig engasjement når det kommer til innføringen av det flerkulturelle samfunnet: "Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet". Sagt på en annen måte så skal det norske folk oppdras av staten til å ha korrekte ”holdninger”. Sitat slutt. http://menneskerettigheter.info/fradrgoebblestildrgro.html
Før 1975 kunne det norske folk selv avgjøre om de ville naturalisere fremmede mennesker i egne hjem ifølge Allmenningsprinsippet som Norges Grunnlov bygger på. Dette ble forandret ved at Innvandringsstoppen ble innført og dermed var det stortingsrepresentantene som skulle avgjøre hvem som skulle få tilgang til vårt land.
Vi er ikke engang lovformelig innmeldt i FN, faktum er at Norge var formelt under alliert okkupasjon. Etter folkeretten hadde ikke Norge adgang til å inngå avtaler i en slik situasjon. Likevel skrev Norge under med forbehold av Stortingets samtykke til ratifikasjon. Etter at folkerettslœrde hadde gjennomgått FN-pakten, ble det klart at Norge ikke kunne ratifisere uten grunnlovsendring eller i det minste en folkeavstemming.
Trygve Lie, som var utsett til å bli FNs første generalsekretær, instruerte FN-delegasjonen om å avgi en falsk melding om at Norge hadde ratifisert. Da spørsmålet om ratifikasjon av avtalen om OECD kom opp i Stortinget, gikk bondepartiets Nils Trœdal imot. Han ble funnet død under ett åpent vindu. Så hvor er begrunnelsen for at vi som folk skal ta imot masse flyktninger uten at det norske folk har noe som helst å si .
Skal våre skattepenger øses ut til velferdsflyktninger som reiser fra land til land, mens våre gamle på gamlehjem blir behandlet på en ytterst uvennlig måte etter å ha jobbet i en mannsalder, betalt sine skatter og opplever det at fremmedspråklige faktisk får en bedre ”pensjon”:
En annen viktig sak er den såkalte EØS-AVTALEN
Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til, var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA. I henhold til det gjeldende GATT-regimet, skulle det fortsatt være frihandel mellom Norge, Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU.
Basert på det frihandelsregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-området fra 1998. Sannsynligvis ville det vært full frihandel mellom Norge og EU nå, dersom det ikke hadde vært for følgende hendelser.
De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primœrnœringene og handel med varer fra disse. På ett ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorvald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene. Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville være så snill å ta med fiskefeltet med i forhandlingene. Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforreder-gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle. Resultatet kjenner vi. Island fikk full frihandel med fisken uten å innlemme noe som helst av EU-regelverket i fiskesonen, mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettsnœring uten å få noe igjen på frihandelsfeltet. Det var bare et spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede foretatt innmelding i ”EU”: https://mayharrietdotcom.wordpress.com/2015/03/23/eos-bedraget/
Demokratene er motstandere av norsk medlemskap i EU. EU består av et stadig større antall folk, med ulik historie, språk og kultur. I EU pågår en gradvis prosess der makt overføres fra de enkelte medlemsstater til EUs besluttende organer. Etter hvert som dette skjer, vil de enkelte lands mulighet til å bestemme over seg selv avta. Demokratene mener at utviklingen og forpliktelsene vedrørende EØS-avtalen og Schengen- avtalen gjør at Norge snarest mulig må si opp disse avtalene. Demokratene ønsker å erstatte EØS avtalen med en frihandelsavtale. Et eventuelt medlemskap i EU må avgjøres gjennom en bindende ”folkeavstemming”: http://www.demokratene.no/var-politikk/program-2009-13/eu/
May-Harriet Seppola