Konspirasjonsteorier eller ikke konspirasjonsteorier

Selv om vi idag ser at så og si samtlige av våre norske politikere iherdig jobber med å dekonstruere det Norge vi engang hadde, har jeg utrolig vanskelig for å svelge og tro at de gjør dette BEVISST for å ØDELEGGE landet.

Jeg vil heller tro at de ikke hverken ser eller forstår konsekvensene av denne globale multikulturalismen som de så hardt jobber for å innkorporere i vårt norske samfunn.

Det virker som om at jo lenger opp i det politiske hierarkiet man kommer, dess mer rammes man av tunnelsyn, eller kikkertsyn som det også kalles. Kikkertsyn er form for sterk synssvekkelse hvor bare den sentrale delen av synsfeltet er bevart. Individer med kikkertsyn har derfor meget vanskelig for å orientere seg i omgivelsene, selv om synsskarpheten kan være normal.

Det krever styrke og integritet for å bli en god politiker, men det aller viktigste er å være istand til å opptre og tenke på en mest mulig normal og fornuftig måte. Problemet idag er at det legges mest vekt på det radikale og paradoksale, og så glemmer man helt det normale. Denne tenkemåten ser vi klarest i de venstreekstreme mediene våre. Og er det noe en fremadstormende politiker trenger, så er det medieoppmerksomhet. Det får man ikke med normal oppførsel og tankegang.

Når det gjelder det paradoksale, er vel småpartier som SV og MDG veldig klare eksempler på hvor forblindet og skakkjørt man kan bli innenfor utopisk tenkning. Man mister rett og slett virkelighetssansen og lever i en boble av urealistiske politiske illusjoner. Likevel ser vi at politikere fra disse partiene støtt og stadig blir dradd fram i mediene våre.

De større partiene er vel kanskje mer opptatt av det radikale, der man krever nytenkning, modernisering og effektivisering, som det så flott heter. Derfor angripes våre gamle tradisjonelle verdinormer. Hjulet må finnes opp på ny og bli mer strømlinjeformet, slik at det passer inn i dagens "moderne" samfunn. Her skal det altså tenkes nytt, uansett om det bestående faktisk har fungert utmerket oppgjennom hele historiens gang.

Og som sagt: Jo lenger opp i det politiske hierarkiet man kommer, dess mer rammes man av et slikt radikal-paradoksalt tunnelsyn, særlig i gode tider når vi flyter i penger og velstand, og freden blir tatt som en selvfølge.

Det som trengs her i Norge (og i de fleste vestlige land) er at både politikerne og folket kommer seg ned på bakkenivå og lærer seg å tenke normalt igjen. For det er ingen tvil om at den utviklingen vi er vitne til idag vil komme til å ende i katastrofe. Det er faktisk bare et tidsspørsmål før det smeller og hele samfunnet vårt rakner. I så måte var 22/7 kanskje bare et lite forvarsel på hva som kommer?

Spikeren