Navnet hans er ikke viktig. Heller ikke hvor han kom fra eller når han ble født. Men han vokste opp i et relativt godt hjem med en mor og en far som alltid var der for ham. Man kunne vel ikke si at han kom fra noe kristent hjem, men det var heller ikke noen direkte motstand mot Gud i det hjemmet som han vokste opp i.
Som barn ble han oppdradd til å være høflig og snill, og foreldrene sendte ham til og med på søndagsskole en tid. Det syntes han var både kjekt og fint. Fortellingene fra Bibelen var spennende og han følte liksom en underlig tilknytning til Jesus. Han kunne ikke forstå hvordan noen kunne korsfeste en så snill mann. Men det kjekkeste var likevel å komme hjem fra søndagsskolen og vise mor og far alle stjernene som han hadde fått i boken sin.
Etterhvert begynte han på barneskolen. Der var han en av klassens beste elever og læreren hadde bare godt å si om ham når foreldrene deltok på foreldremøte. Læreren mente han hadde en lysende fremtid foran seg, men han måtte stå på og jobbe hardt. Etter skoletid likte han å være sammen med en jente som han hadde vært venner med helt siden de gikk i barnehagen. De hjalp hverandre med lekser og hadde veldig mye gøy sammen.
Årene gikk og gutten begynte på ungdomsskolen hvor han fikk mange nye venner. Noen av dem var et par år eldre enn ham og de fant på alle slags spennende ting. Noe av det som var mest spennende var å lure seg til å røyke i friminuttene. Men en dag gikk det galt: De ble tatt for røyking og fikk anmerkning med seg hjem. Foreldrene var slett ikke begeistret for det som hadde skjedd, men det brydde han seg lite om. De både røykte og drakk selv, så de var ikke akkurat noen prakteksemplarer de heller.
Enda noen år gikk og nå var han begynt på gymnaset. Studiene gikk ikke særlig bra, for han og kompissene var alltid på by'n, der de brukte tiden på å drikke og røyke hasj. Jenta som han før hadde vært venner med var nå blitt kristen og hun begynte å bli bekymret for ham. Flere ganger hadde hun forsøkt å overtale ham til å bli en kristen, men han bare lo av henne. - Nei, det der Jesus greiene er ikke noe for meg, sa han. Da er kanskje buddhismen eller islam mer interessant...
Det var nå gått 3 år siden han ble sparket ut fra gymnaset på grunn av hærverk og bruk av narkotika. Han hadde anlagt helskjegg, slik det sømmer seg for en god muslim. De strenge sharialovene som imamen hadde forkynt for ham i moskeen hadde gjort ham disiplinert og viljesterk. Nå ønsket han bare å ofre seg helt og fullt for islam og profeten. De vantro måtte bekjempes, sammen med jødepakket, som ikke var å regne for annet enn aper og griser. Derfor hadde han og 4 andre venner fra moskeen slått seg sammen om å planlegge en aksjon mot kjøpesenteret i byen. Han selv skulle være sjåfør, mens de 3 andre skulle storme inn og aksjonere.
Det var lørdags ettermiddag og parkeringsplassen på kjøpesenteret var fullstappet med biler. Inne krydde det av folk. Menn, kvinner og barn i alle aldre. Han stoppet bilen rett utenfor inngangsdøren og ropte "Go! Go!" til de andre i bilen mens han trakk finlandshetta ned over ansiktet. Sekunder senere hørte han skudd og skrik inne fra senteret. Han ventet noen sekunder til før han tenkte "Nå eller aldri" idet han grep fatt i utløsermekanismen til bomben som lå rett bak ham. Men før han rakk å slå koden, rev en politimann opp døren, dro ham ut av bilen og la ham i bakken.
Rettssalen var full av folk med journalister fra flere land. To av vennene hans var blitt drept av spesialstyrker på kjøpesenteret, mens den tredje satt sammen med ham på tiltalebenken. Nå skulle dommen forkynnes og den var klinkende klar: Dødsstraff med giftsprøyte!
Det var kjølig i det lille rommet der henrettelsen skulle skje. Idet han ble geleidet inn av de som skulle utføre henrettelsen, så han 3 benker. På den benken som stod lengst borte fra ham kunne han se kameraten sin som lå fastspent og klar. På den midterste benken lå det en mann som han bare hadde hørt om. En eller annen kristen predikant, ble det sagt. Og nå skulle han selv spennes fast på den siste benken.
Han følte seg fullstendig tom innvendig da han la seg ned på benken, og tankene raste gjennom hodet på ham mens personalet stroppet ham fast. Han tenkte på aksjonen på kjøpesenteret, som hadde kostet flere titalls uskyldige mennesker livet. Han tenkte på moskeen der han hadde blitt radikalisert og lært å hate jøder og vantro. Han tenkte på gymnastiden som han hadde rotet bort med rusmisbruk og hærverk. Plutselig så han for seg ansiktet til den snille jenta han hadde vokst opp sammen med, hun som hadde prøvd å overtale ham til å bli kristen, men som han bare hadde ledd av. Hva måtte vel hun tenke om ham nå? Han tenkte på ungdomsskolen, barneskolen og læreren som spådde ham en lysende framtid. Alt sammen føltes som en uklar, vond drøm.
Han skvatt litt til da han kjente at nålene ble stukket inn i armene hans. Nå skulle dødsprosessen snart settes igang. Tankene gikk til mor og far, som på tross av sine feil og mangler hadde forsøkt å gjøre det beste for ham. Ja, de hadde til og med sendt ham på søndagsskole, der han fikk høre om Jesus. Å, som han skulle ønske at han kunne få snakke med en kristen akkurat nå. En som kanskje kunne gi ham litt trøst i denne totalt håpløse situasjonen.
Alt var nå klart for henrettelsen og personalet forlot rommet. Det ble dødsens stille. Han følte seg totalt forlatt av både mennesker og Gud, og nå kjente han at giften begynte å sive inn i årene hans. Fullstendig hjelpeløs ser han bort på sidemannen som også ligger og skal dø, og med rolig, svak stemme sier han:
- "Er ikke du kristen?"
- "Jo", svarer mannen ved siden av.
Så blir det noen sekunders stillhet før han får seg til å stille neste spørsmål:
- "Vil du huske på meg når du kommer til himmelen?"
Mannen ved siden av ser på ham og sier med rolig og klar stemme:
- "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. (Ef 2,8)
Spikeren