Kronerulling for Kamni

Jeg bor i Thailand hvor jeg for tre og et halvt år siden ble kjent med en kristen familie med mor, far, og 6 barn i alderen 12-27 år. De måtte flykte fra muslimsk forfølgelse i sitt hjemland, Pakistan. Fikk huset brent og mistet alt de eide og skulle drepes. De er asylsøkere og venter på flykningestatus. Jeg har støttet dem økonomisk med utdannelse mens de venter på flyktningestatus. De to eldste er jenter, Joham og Kamni, de to neste er gutter, Zoraiz og Hamael, og de to yngste er jenter, Tirzah og Zirvah.

Joham har nå kommet seg til Australia hvor hun studerer (Master) ved Griffith University i Brisbane. Kamni har søkt om studieplass (Master) ved UiO til høsten. Zoraiz og Hamael studerer (Bachelor) hhv IT og Business ved et universitets-college i Bangkok (Rajamangala University of Technology).

Jeg ble kjent med familien i en internasjonal, engelsktalende menighet. De er utrolig snille og gode mennesker – noen av de fineste menneskene jeg har møtt.

Kamni rett etter operasjonen.
Fredag, 8. april, kl 06:30 ble Kamni (25) og Tirzah (15) utstatt for en trafikkulykke på vei til et treningssenter (gym) da de ble påkjørt av en bil. Sjåføren i bilen stakk av, noe som er vanlig her i Thailand. Hendelsen ble politianmeldt, men siden ulykken skjedde så tidlig på morgenen har politiet ingen signalement hverken på bilen eller sjåføren. Forsikring er derfor utelukket.

Kamni ble hardest skadet. Høyre hånd og arm ble brukket, og på overarmen ble alt kjøttet kuttet helt rundt og det var bare nakne benet tilbake.

Det første sykehuset jentene ble tatt til ville straks amputere Kamnis arm helt opp til skulderen, for de hadde ikke kapasitet til å operere et så komplisert tilfelle. Kamni ble da sent til et annet (privat) sykehus hvor hun ble operert av tre leger.

I tillegg til vakthavende kirurg ble to spesialist-kirurger tilkalt i all hast.  Kamni fikk ingen form for smertestillende før hun kom til sykehuset hvor hun ble operert. I seks timer levde hun med smertene. Operasjonen varte tre timer. Heldigvis var ikke kjøttet borte fra overarmen. Legene klarte å sette det sammen igjen. De klarte også å sette sammen de kompliserte bruddene på hånden.

Tirzah fikk brudd på anklene og hoften, men behøvde ikke operasjon, for det var ”fine” brudd og kan leges ved å la det gro selv.  Kamnis underarm har mørk farge noen steder og det er fare for at huden er død. Kanskje også kjøttet må skiftes ut. Da vil det i så fall bli tatt kjøtt fra låret.

Det var nødvendig å sende Kamni til det dyre, private sykehuset for at hun skulle få beholde armen. Men jeg vet ikke hvor de skal få pengene fra til å dekke kostnadene for operasjonen og behandlingen. Jeg har ikke budsjett til å dekke hele behandlingen. Det er enormt dyrt med privat hospital i Bangkok.

Kostnadene ser ut til å komme opp i et beløp på over 200 000 bhat (cirka 50 000 kroner). Vil noen være med å dekke beløpet og hjelpe disse menneskene, som er våre søsken i Herren og har flyktet fra forfølgelse og måtte forlate alt de eide? I så fall kan bidrag settes inn på min norske konto 2708.10.42344.

Grunnen til at jeg ber om hjelp er at jeg har tappet mye av min reservekapital med den økonomiske støtten jeg har gitt familien i løpet av disse årene, og jeg har ikke budsjettert med slike ulykker. Samtidig har jeg garantert for Kamnis studie-opphold i Norge (101 000 kroner).

Siden huden på armen begynte å anta en mørk farge straks etter operasjonen, må Kamni ligge inne for overvåking og rensing av sår, bandasjeskift, mm. Det er dette som nå blir overvåket. Derfor stiger sykehusregningen hver dag fordi Kamni og familien.

Regningen er nå kommet opp i 189 tusen bhat (47 000 kroner). En eier av et kristent pensjonat har gitt familien et lån på 80 tusen bhat (20 000 kroner). Det har sikret at Kamni ikke blir utskrevet fra sykehuset hvor hun er nå.

Jeg, og enda mer familien, vil være takknemlig for alt som gis i Jesu navn, uansett størrelse på beløpet. Det vil også gjøre den pakistanske flyktningefamilien veldig glad og det vil være et godt vitnesbyrd om hvordan kristne tar vare på hverandre. Disse er virkelige flyktninger.

Dere kan legge ut på SC (eller SC's Facebook profil) beløpet dere gir slik at alle kan ha oversikt over hva som kommer inn, og avslutte aksjonen når det er kommet nok.

Vi vil også være takknemlig om dere på SC vil nevne flyktningenes navn i bønner til vår himmelske Fader i Jesu navn, og huske på deres sak om flyktningestatus, slik at de kan få komme til et trygt og godt land hvor de kan få begynne et nytt liv og få en ny fremtid.

Odd S. Beverfjord.