"Pinse" skriver seg fra det greske ordet "Pentekoste", som betyr "den femtiende".
For den kristne menighet fikk pinsen sin særskilte betydning ved den Hellige Ånds utgytelse, som inntraff 10 dager etter Jesu himmelfart. Altså 50 dager etter Jesu oppstandelse fra de døde.
Pinsens under må ha funnet sted i templet, for på pinsedagens morgen var det vanlig at folket samlet seg der for å bære fram brødet av førstegrøden. Når en så stor mengde mennesker var vitne til pinseunderet, viser dette også at det må ha funne sted i templet og ikke i et privathus i Jerusalem.
Mennesket er skapt i Guds bilde. Hos Gud finnes visselig intet som svarer til menneskets kjød, men derimot sier Bibelen at Gud har ånd liksom mennesket (1 Kor. 2, 11). Allerede i GT er Ånden på mangfoldige måter virksom i skapelsen. Det er den som meddeler liv og "livets Ånd". I GT meddeles også Ånden til visse personer som innehadde embeter og oppdrag i Israel: Dommere, Konger og Profeter.
Åndens virksomhet i GT hadde til hensikt å forberede frelsen i Kristus. Før syndefallet var Ånden her i verden som den levende forbindelse mellom Gud og mennesker. Men den åndelige død inntrådte i vår slekt da Ånden (ved syndefallet) ble tvunget til å trekke seg tilbake. Da døde menneskeslekten fra Gud. Fra det øyeblikk var jorden skilt fra himmelen.
Men i Joel 3,1 loves det en alminnelig åndsutgytelse i den messianske tidsalder. I den senere jødedom var man derfor bevisst på at Ånden ikke mer virket som i profetenes tid. "Etter de siste profetene, Haggai, Sakarja og Malaki, har Ånden trukket seg tilbake fra Israel", heter det i Mischna.
NT taler allerede fra begynnelsen av om Åndens virksomhet, i Døperen Johannes' liv (Luk. 1, 15) og i Jesu liv (Matt. 3, 16). Jesus lover Åndens gave til alle sine disipler, og Ånden er det egentlige emnet for Jesu avskjedstale. Derfor skal vi nå la Bibelen tale for seg selv, og vi begynner med Jesu egne ord i Joh 16,7 og Joh 15,26:
Joh 16,7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere.
Joh 15,26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.
Apg 2,1-4 Da pinsedagen kom, var de alle samlet. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
Apg 2,14 Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer. Hør nå på det jeg sier!
Apg 2,22-38 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, og som dere selv kjenner til. Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte ham. Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast. For David sier om ham: Jeg hadde alltid mine øyne vendt mot Herren, for han er ved min høyre side, for at jeg ikke skal vakle. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv mitt legeme skal bo med håp. For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket og ikke la din Hellige gå til grunne. Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt åsyn. (Sal 16,8 ff)
Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss. Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne. Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter. Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
Spikeren