Forsvarets musikkorps Nord-Norge har nettopp ferdigstilt en ny CD-innspilling hvor et av hovedverkene er til ære for general Carl Gustav Flescher. Nå ønsker de å spille programmet for live publikum, først i Harstad kulturhus – og selvfølgelig også i Narvik kulturhus, skriver de på sin hjemmeside.
Undertegnede var til stede i Folkets Hus da Forsvarets musikkorps i Nord-Norge holdt sin minnekonsert som skulle være General Fleischer til ære. Ja, jeg er enig med Fremover sin reporter som kommer med en rekke superlativer om denne musikalske opptreden. Men jeg syntes ikke at General Fleischer kom skikkelig i fokus og fikk den ære, oppreisning og den honnør han fortjente. Og som ikke kom særlig til syne under denne konserten. Der han heller ikke ble æret med egen marsj. Noe jeg også påpekte overfor ”Secondløyntnant” Jan Eriksen etter konsertens avslutning.
Jeg syntes det ble altfor lite historie om denne generalen og hedersmannen Carl Gustav Fleischer som var så glad i sitt land. Kanskje burde en krigshistoriker ha vært med her og fortalt publikum om hvilken enestående general og menneske denne mannen var? Noe som jeg virkelig savnet den kvelden!
Denne Norges beste og dyktigste general, som dessverre ble svært dårlig behandlet av de norske politikere den gang. Der de sendte landets og Europas dyktigste general i eksil. Og det grunnet deres egen innkompetanse, der de hadde bygget ned hele vårt Forsvar. Kanskje trolig for å ville unngå kritikk fra General Fleischer? Mens de alle som en, sjøl hadde rømt til England. Der de var på trygg avstand fra problemene og krigen i Norge som vanlige folk måtte lide under og sjøl rydde opp i med elendige våpen, dårlig utstyr og noen lørver av uniformer. Der politikerne sjøl hadde satt Norge i denne klemma, mens de også hadde gått mot alle forslag fra General Fleischer, der de forsømte så til de grader å ruste opp. Noe som Fleischer hadde kritisert gjentatt ganger overfor disse uansvarlige politikerne som heller rustet ned i 30-årene, etter at Adolf Hitler var kommet til makta. En av de mest hardnakkede var Forsvarsminister Oscar Torp, og som under denne farlige tiden hadde vært talsmann for ”det brukne geværs politikk” og som ble fatalt for landet. Oscar Torp var også den som var den mest arrogante overfor Fleischer, der han viste liten respekt og ærbødighet overfor generalen.
Men det som skuffet meg mest og nesten fikk meg til å reise meg opp og forlate forestillingen, det var da orkesteret framførte en tysk marsj og som i sin tid var komponert og laget til ære for den tyske General Eduard Dietl. Dette er ikke bare kunnskapløst og historieløst, det er rett og slett ufyselig! Ikke alle tyske generaler var nazister, men Eduard Dietl var jo en sann nazist av verste sort. Dersom han ikke hadde omkommet i en flyulykke i 1944, så ville han trolig blitt stilt for retten i Nurenberg, han også, dømt til døden for krigsforbrytelser og deretter hengt.
Denne slakteren som var Adolf Hitlers gode venn og hadde vært hans nærneste politiske rådgiver helt siden de begynte å bygge opp nazipartiet på 20-tallet. Og det mens det fortsatt het Det tyske Arbeiderparti, han burde ikke engang blitt nevnt med navn!
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble så Dietl utnevnt til general, uten formell militær utdannelse, der han kun gikk til topps for sitt nære forhold til Adolf Hitler. Dette udyret Eduard Dietl, han var nemlig om bord på den tyske jageren Wilhelm Heidkamp som var ledet av jagergruppens kommandør Friedrich Bonte. Der de trengte seg inn på Narvik Havn 9.april 1940. Og der de møtte på panserskipet Eidsvold i snøkovet. Tyskerne forlangte overgivelse på stedet. Men sjefen om bord på Eidsvold, kommandørkaptein Odd Isaksen Willoch, han avslo de tyske krav om kapitulasjon. Ombord på Wilhelm Heidkamp foreslo derfor Dietl overfor skipssjefen Bonte at de skulle fyre løs, før den tyske offiseren i ordonansbåten var tilbake fra Eidsvold. Og der et feigt og fatalt torpedoangrep mot Eidsvold straks ble utført på ordre fra General Dietl. Panserskipet Eidsvold brakk på midten og eksploderte og forsvant på sekunder i havet, like utafor Framnesodden. Av et mannskap på 184 mann var det kun 8 mann som reddet livet. Om bord på Norge mistet 101 mann livet. Og tilsamen mistet 277 mann livet på Narvik havn denne fatale dagen, 9.april 1940!
Min mor fortalte meg mange ganger om de hjerteskjærende skrikene hun kunne høre gjennom snøkovet fra disse stakkars marinegastene og offiserene som ble brent i hjel i olje og revet sund i biter og døde en smertefull død. Derfor mener jeg det var helt malplassert at denne stornazisten General Dietl, omtrent skulle hedres med egen marsj på 76 årsdagen etter overfallet på Narvik! Mens jeg ikke hørte noen marsj som hedret hverken Geneal Fleischer eller Kong Haakon VII!
Jeg nevnte også for ”Secondløyntnant” Jan Eriksen at General Fleischer var spesielt opptatt av sitt fedreland, der han levde og åndet kun for Norge hele sitt liv. Og derfor mente jeg at de burde spilt den feiende flotte marsjen ALT FOR NORGE av Allan Johansson. Og det til General Fleischers og til kongens heder. Men det falt visst ikke helt i smak, og han bare forlot scenen. Der også de dyktige musikerne og en flott dirigent ikke lenger var til stede.
Og hvorfor avslutte konserten med den tyske marsjen ”Alte kamaraden”? Jeg tror ikke General Feischer ville likt noe slikt! Der han neppe ville gått god for slikt svada eller gitt noe særlig applaus etter å ha hørt Eriksens begrunnelse.. De tyske soldatene var ikke våre venner og dette var bare helt malplassert!
Dersom ”Secondløyntant” Jan Eriksen nok engang skal være historieforteller fra kampene i Narvik, så håper jeg han setter seg litt bedre inn i stoffet, før han går på scenen!
Narvik, 11.04.2016. AMUND GARFORS