1 Kong 6,7 "Da huset ble bygd, ble det bygd med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset mens det ble bygd."
Det er mange som synes livet er vanskelig i dagens samfunn. For mange føles hver dag som en kamp der man hele tiden presses fra skanse til skanse i en endeløs jakt på kjærlighet, lykke og fred.
Noen sliter med sykdom, andre sliter kanskje med forskjellige laster og lyster som gjør livet vanskelig, mens atter andre sliter med gjeld, redsel for å miste jobben, problemer i familien, bekymringer for fremtiden, osv, osv. Jeg tror vi alle erfarer mer eller mindre av de tingene som her nevnes.
Samtidig forventer samfunnet at vi hele tiden skal fungere på topp i enhver sammenheng. Vi skal ha et godt utseende. Vi skal være smarte og intelligente. Vi skal ha en fin og godt betalt jobb, et finest mulig hus, minst èn bil, ja kanskje til og med hytte og båt. Ektefellen skal selvsagt være likedan, og barna skal selvfølgelig være både friske, søte, veloppdragne og intelligente.
Signaturen "selma" stilte et viktig spørsmål i gårsdagens kommentarfelt da hun skrev følgende: "Jeg har problemer med å akseptere endel andres oppfatning om at det meste er skjebne-bestemt. Jeg merker at min vilje til å forstå, og gå inn i disses tanke-sfære møter en vegg hos meg selv. Hvis det meste er bestemt allerede, hvorfor er vi da utstyrt med en fri vilje?"
Noe av det fineste vi kan oppleve i denne verden er når det oppstår et kjærlighetsforhold mellom to mennesker, slik at de til slutt gifter seg og blir et par. Men der er noe som overgår selv dette: Det er når en finner ut at man venter barn.
Lenge før barnet blir født begynner vi å planlegge og legge til rette slik at alt står klart når barnet endelig kommer. Derfor går vi igang med et byggningsprosjekt for å lage et trygt og godt hjem. Vi lager barneværelse. Vi maler og tapetserer. Vi kjøper seng og vi kjøper nye klær som barnet skal få når det kommer hjem. Til og med små leker settes på plass for at barnet skal trives i kjærlige omgivelser sammen med mor og far.
Men som regel går ikke livet slik som vi hadde planlagt og sett for oss. Det skjer uforutsette ting som gjør at vi kan ta ufornuftige valg i vanskelige situasjoner. Kanskje er det sykdom som rammer. Kanskje vi blir uenige om hvordan ting skal gjøres. Kanskje vi begynner å slite økonomisk når forventninger og krav blir for store. Vi blir fortvilte og sinte, og dermed flykter vi kanskje inn i rus og utroskap. Det som en gang begynte så bra, med store planer om en lykkelig familie, ligger nå kanskje i en ruinhaug. For vi forvillet oss ut i ødemarken. Vi forherdet oss og fikk et hjerte av stein.
Gud er også opptatt med å bygge et trygt og godt hjem for de barna som han vet snart kommer, og Han bruker levende steiner som byggningsmateriale. Og vet du hva? Du er en slik levende stein! Ja, du er utvalgt og dyrebar, og Han har bruk for nettopp deg. Derfor går Gud igang med å hogge deg løs fra denne harde og brutale verden. Men Han gjør det med forsiktighet, for Han vil at du skal være hel når du kommer frem. Så finsliper Han deg mens du er på vei, slik at når Han endelig får deg hjem, da er det bare å legge deg forsiktig på plass, akkurat der hvor du var ment å være.
Derfor høres det hverken hammer eller meisel, eller noe annet jernredskap da Guds hus ble bygd. For du er gjort ferdig på forhånd. Du er mesterlig uthogd og formet i denne verdens steinbrudd, før du kommer hjem, og det er avsatt en helt spesiell plass til deg i Guds store hus.
I min Fars hus er det mange rom, sier Jesus i Joh 14,2, og nå har han gått bort for å gjøre i stand et helt spesielt sted, bare for deg. Må ikke din plass bli stående tom når tiden er forbi, for da kommer du for alltid til å være savnet. Vi har ikke råd til å miste deg.
Nei, Gud skapte oss ikke som forhåndsprogrammerte roboter som tvangskjøres mot en bestemt skjebne. Vi er levende sjeler, og alle som èn har fått en fri vilje til å velge om vi vil tilbringe evigheten sammen med Gud, eller borte fra Ham. Dessverre viser de to artiklene som jeg postet på fredag og lørdag at altfor mange ser ut til å velge det siste.
Jorden er den mor som bærer og nærer deg i dette livet, mens din himmelske Far går og lengter etter å få deg hjem. Han speider nedover slettene for å se om du snart er på vei. Og når han endelig ser deg mens du enda er langt borte, da løper han deg i møte og omfavner deg. Og med kjærlig stemme sier han til deg:
Velkommen hjem, mitt kjære, kjære barn!
Spikeren
UNDERSKRIFTSKAMPANJE
Nei til å flytte finanstilsynet til EU
Trykk JA, jeg vil skrive under
Nei til å flytte finanstilsynet til EU
Støtter du denne kampanjen?Nå må folket våkne før all makt er sneket ut av Norge gjennom bakdøra på Stortinget! De folkevalgte har bestemt at de vil flytte hele finanstilsynet til ESA i Brussel. Dette innebærer myndighetsoverføring til EU og avståelse av norsk suverenitet som krever 3/4 flertall etter Grunnlovens §115. Det er første gang siden 1992 at paragrafen tas i bruk. Flere juridiske eksperter har advart mot å gjøre dette, da det potensielt strider mot Grunnloven og får presedens for andre områder. Likevel vil Stortinget hastebehandle suverenitetsavståelsen uten en offentlig utredning. Skriv under på at du fortsatt vil ha et fritt og selvstendig Norge!
Trykk JA, jeg vil skrive under