Ja, skal man le eller gråte? Er Sverige blitt det nye Libanon? Jeg hører på nyhetene at det natt til onsdag brant over 30 biler forskjellige steder i landet. Bare i Norrkøping brant det 19 biler! Natta før ble over 15 biler flammenes rov, der svenskene nå for fullt begynner å merke at de har fått besøk av et spøkelse. Et farlig spøkelse som de neppe hadde forestilt seg skulle innta landet. Men slik går det når man kobler ut sunn fornuft og tror man skal redde verden…
Fra begynnelsen av Juli har det brent over 70 biler i landet. Og dette tallet ser ut til å bare øke dag for dag. For bilbrannene i Malmø og andre steder er ikke noe nytt. Det fortsetter bare med uforminsket styrke, mens politikerne sitter musestille og er i villrede om hva de skal gjøre. Der myndighetene ikke forstår hva som har gått galt i ”folkhemmet” til Olof Palme. Han som startet denne galskapen. Og som nå begynner å slå ut i full blomst.
Tja, hvor lenge skal skylappene brukes for å dekke over det stygge synet? Der framveksten av den radikale jihad og parallellsamfunn med ungdomsgjenger som driver grov kriminalitet får lov til å vokse? Det er heller ingen hemmelighet at i Malmø er svensk lov koblet ut og erstattet av jungelens lov. Og der både politi, ambulanser og brannbiler blir angrepet når de skal gjøre jobben sin. Var det ikke dette som en del politikere her i Norge begynte å kalle for berikelse?
Og hva gjør vi her på berget når disse tilstandene med bilbranner starter opp også i vårt land? Jo, vi har for lengst begynt å forstå tegninga, der mange av oss har innsett at dette vil smitte også til Norge. Men hva hjelper det, når politikerne nekter å innse fakta? Og der de ikke enda begriper at dette er noe de ikke kan snakke seg bort fra? Der brannstifting, bensin, våpen, håndgranater, stikkvåpen og kniver ikke vil forsvinne fra gatebildet, før de innser at vi snart er i krig!
Fikk med meg NRK-kveldsnytt før jeg gikk til køys. Der kunne vi se russiske fly som bombet Aleppo fra sine nye baser i Iran. Det mens desperate mennesker prøvde å komme seg i sikkerhet og ut av ruinene, vekk fra flammene og røyken i dette vanviddet i Aleppo.
Deretter fikk vi se en del desperate mennesker i Malmø som forsøkte å redde bilene sine mens flammene sto til værs. Likheten med Aleppo og Malmø var bare helt slående. Ja, man fikk bare vondt i hele kroppen.
Våknet av en vond drøm etter en times søvn. Der jeg så både Norge og Sverige i flammer og et mareritt jeg seint vil glemme. Slik blir det bare når multikultur blir viktigere enn kirkegang. Det begynner vi nok alle nå å erfare. For når man kaster Gud på dør, da flytter nemlig en viss kar inn. Noe som både Sverige og Norge vil få god kjennskap til i årene framover.
NARVIK, 17.08.2016. Amund Garfors