Salme 31,16: «I Din hånd er mine tider.»
Salme 90,12: «Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte.»
Ef 5,16: «… så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde.»
Alt hva Herren har gitt oss, hører Ham til. Han som har skapt vårt liv, er også Livets Herre! Livets dypeste mening finner vi derfor i å leve i et nært og fortrolig samfunn med Ham.
«Om livets korthet», heter en av den berømte Senecas epistler. Vår tilmålte tid her på jord er kort og flyktig. Job minner oss om livets forgjengelighet og våre «få levedager … fulle av uro» (Job 14,1). Det er ille at «ting tar tid». Verre oppleves det kanskje at «ting går tapt». Jesus minner oss i Matt 16,9 om de jordiske skatter, hvor «møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler». Det eneste som ikke går til grunne er Herren og Hans ord. I Salme 119,89 sies det: «Til evig tid, Herre, står Ditt ord fast i himmelen.»
Her i Norge sier vi at tiden går. I møte med Afrika har jeg ofte hørt at tiden kommer. Begge deler er vel feil. For tiden selv foreligger ikke i noen tid. Men Jesus som har skapt tiden, er historiens Herre. Derfor forholder det seg slik at våre tider er i Hans hånd. Og i ham er det at «vi lever og beveger oss og er til». Han har gitt oss en tilmålt tid til å søke Ham og Guds elskede sønns rike.
Det er blitt sagt at «øyeblikket er evighetens port». Søren Kierkegaard (1813-55) minner oss i sine bøker om viktigheten av å leve her og nå, ikke i fortiden eller fremtiden. Samtidig beskriver han den grufulle angst som griper det mennesket som fornekter evigheten, og bare fastholder det timelige og det synlige. Det er nemlig ikke nødvendigvis sant at du skal få en dag i morgen. Derfor lyder det: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter» (Hebr 3,15). Nådens tid er i dag! «Jeg vet intet om i morgen, kanskje best for meg det er! Men jeg kjenner Han som vet det, det er Han som har meg kjær!»
En av Portugals største poeter, Fernando Pessoa (1888-1935), har sagt det slik: «Tiden! Det forgangne! Det jeg var og aldri mer skal være! Det jeg eide og aldri mer skal eie! De døde! De døde som elsket meg i min barndom. Sjelen fryser når jeg tenker på dem, og jeg føler meg forvist fra alle hjerter, alene i min egen natt, og jeg gråter som en tigger foran de tause stengte dører.» Jeg synes Pessoa gir en sterk skildring om livet. Men Bibelen har mer å si om saken. Hos Herren er det ingen forandring eller skiftende skygge (Jak 1,17). Herrens trone består fra slekt til slekt (Salme 102,13).
Det var Benjamin Franklin som formulerte den forferdelige påstanden: «Tid er penger!» Det er sant at Herren kaller oss til å utnytte tiden, men ikke for å samle oss mest mulig gull og gods, eller nå toppen på karrierestigen, men til å leve et liv til Hans ære. Jesus er selv vår rikdom. I ham er vi gjort rike på alt (1 Kor 1,5). Og når vi opplever sjelens mørke natt og taushetens stengte dører, da skal vi vite at det også da er sant hva Jesus sier i Joh 10,9: «Jeg er døren. Hvis noen går inn gjennom Meg, skal han bli frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne beite.»
Da Jesus døde på Golgata kors, da han tok både vår synd og straff på seg, kjøpte han også fri vår tid. Vi er kjøpt fri til å bruke hvert øyeblikk i tjeneste for ham. For i Herrens hånd er mine tider! Det skrekkelige ordet «tidsfordriv» står ikke i Bibelen. Men derimot er det sant hva vi synger: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet, hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned».
Eivind Flå