Jesus lengter etter å gi oss frihet gjennom fem gaver: 1) Skriftene, Guds Ord, for å skjønne Guds vilje, ”skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.” 2) Vår overgivelse til Jesus, som vår ene sanne Herre og Frelser. 3) Renselse fra synd og skyld, ”forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere." 4) Gaven eller talsmannen: Den Hellige Ånd, for å gi oss styrke og oppholdelse, for å bli korrigert om vi streifer bort fra Jesus. Derfor skal vi søke Ham i stillhet, selv midt i stormen. Fordi han visker sine perfekte råd til oss, i en hver situasjon. Den fullkomne veiledning kommer fra den Hellige Ånd. 5) Søke støtte hos en familie av kristne brødre og søstre, for igjen å finne styrke, oppholdelse, og bli korrigert om vi streifer bort fra Jesus.
Jeg legger til takksigelsen (elske Herren vår Gud av hele våre hjerter..) og bønnen, med stor visshet. Lærte ikke Jesus disiplene og be under Bergpreken, bad han ikke selv i Getsema? Guds Ord er full av vers om bønnen, som jeg skal komme tilbake til i fremtidige andakter. Men her er kanskje det mest grunnleggende bibelvers av alle, fra Jesu munn.
Matt 22.36-40 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Og her sier Jesus hva det alt dreier seg om, da skal vi tro og vite det uten en eneste benkelighet. Så la en hver vokse I Kristus og avta i det forgjengelige (syndelegemet/ ego) i pakt med de fem innledende gaver, pluss bønnen og takksigelsen. Deri ligger at vi ”elsker Herren vår Gud av hele våre hjerter og av hele våre sjeler og av all vår forstand (sinn)", som det mest grunnleggende.
For å si det på nynorsk: ”Its all about Love.” Hverken vi eller universet er bygget opp av atomer. De er sekundære/ sekulære. Det er Kjærligheten alt utspringer fra, bokstavelig talt, og her finnes faktisk helt adekvat forskning som bekrefter det.
Og Jesus tar det ett skritt videre: ”Vi skal elske vår neste som oss selv.” Ja, utfordrer ikke det hver og en av oss i disse ulvetider? Dog vær viss på at vi ikke skal bruke tid til på å ”oppdra” vårt syndelegeme/ ego. Var ikke det en lettelse? Om vi hadde all tid, så ville det ikke være til noen nytte, jfr. nyttårs- og andre forsetter. For disse to altomfattende Jesu bud er ikke en ny lovpakt, de er del av nåden, frelsen og vår fødselsrett.
Jeg vil oppfordre alle å lese om Jesus og Nikodemus Joh 3.1-21 (det tar kanskje 1-2 minutter). Og her finner vi også det som kalles lille Bibelen. Joh 3.16 ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Vi er gjenfødt i pakt med hvordan Jesus opplyste Nikodemus. La meg bruke ”JEG” om denne ene vår nye sanne identitet, og ”jeg” om den forgagne identitet. Ja det er faktisk et konglomerat av ”jeg'er,” vi skifter mellom dem, ofte uten å legge merke til det.
Ja, det døde ”jeg” er med oss, og faktisk ganske nyttig, men det er ikke hvem vi ER – ”to BE or not be is the question.”
Ja, ”jeg” kan kjøre bil. Det er våre yrker/ levebrød. "Jeg" kan lage frokost, middag osv. Ja, ”jeg” er ikke å forakte, selv om ”jeg” også bedriver en masse annet vi kunne vært foruten.
Det viktigste å vite er - ”jeg” kan ikke elske sin neste som seg selv", det strider mot ”jeg'ets” sanne natur, så ikke prøv å reformere det. Det er som å ta medisiner, som tar bort symptomer, og gir oss 10 bivirkninger.
Fritt gjengitt en kjent historie: Edderkoppen bad frosken frakte ham over på den andre siden elven. Nei, sa frosken da vil du bare stikke meg, og jeg dør. Nei, for da vil jo vi begge dø, sa edderkoppen. Frosken var overbevist om at det var trygt. Midt ute på elven stakk edderkoppen frosken. ”Hvorfor?", skrek frosken, "Nå dør vi jo begge!” Jeg kunne ikke hjelpe for det. Det er min natur, sa edderkoppen. Trenger jeg si noe mer om det temaet?
Igjen: ”Jeg” består av mange ”jeg'er” i løpet av dagen, derfor er det så håpløst å reformere dem alle. Ikke for å henge ut noen, vi har alle våre ”jeg'er.” En ”akademiker” er sine tankebygninger, og hvem tror dere en ”body builder” i hovedsak tror han er?
Det er alt roller, livet er som en teaterskole. Men vi troende kristne er immatrikulert i en helt annen skole: ”Derfor er enhver skriftlærd som er opplært i himmelrikets skole å ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente frem av sitt forråd.” (Matteus 13:52)
Alle ”jeg'er” er forgjengelige. Bare Arken (Jesus) kan redde dem/ oss. Ingen av de uttallige ”jeg'er” gir dem/ oss en eneste sjanse. Så kom ombord og forbli ombord, mens det ennå er tid.
”JEG” kan oppfylle Jesu første og andre bud i Matt 22.36-40, og slik kan vi elske vår neste, ja endog vår verste fiende, som Jesus instruerer oss. Så vår eneste oppgave er bestandig å våkne fra søvnen. I våre nattlige drømmer har vi også ”jeg'er,” og det er liten forskjell på dem i våken tilstand, for vi ”lever” igjennom illusoriske ”jeg'er.”
Å våkne i sannhet, er å bekrefte vår ene og sanne identitet i Kristus – våkne i JEG. Således går vi i himmelrikes skole.
Hver gang ”JEG” vokser, avtar ”jeg” i dets onde aspekter. Bevar ditt levebrød. sertifikatet og alt annet nyttig, som hvordan lage god potetmos - for all del. Husk den eminente svensk/ hollandske visesanger: ”Du kan ingenting ta med dej dit du går.” Den burde bli skrevet om slik: ”Du kan ingenting ta med dej dit du ER.”
Og slik vil vi kunne elske vår neste, og oppfylle Jesu andre bud. Det er umulig å la være, fordi vi inntar Jesu væremåte og hans sanne natur. Og med den stikker vi ingen til døde. Vår sanne natur er å være God I Ham/ I Kristus.
Jesus og ”JEG” sin sanne natur: 1Kor 13:4-8: ”Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."
Om vi svikter her, føler smerten, så vær klar over at ”jeg” har grep på oss. Vi sover, og det kan være et mareritt. Se på det som en fantastisk mulighet. Med de midler vi råder over, vi våkner, vi gjenoppstår i ”JEG,” vår ene sanne natur. Hver gang vokser vi, og oppfyller Matt 22.36-40. og alle andre fantastiske vers som Guds Ord beretter om. Derfor nevnes Guds Ord øverst blant de fem gaver.
”Gi oss i dag vårt daglige brød.”
Kirkehøyden