Sofaen eller Sannheten

Andakt av Sølve Salte.

Den norske kirke har gjort seg klar til «fredagskos». 

En romslig sofa, med myke puter og plass til alle er gjort klar. 
Fra flatskjermen strømmer kirkens egen «gullrekke» ut med et budskap om «enhet», «fred» og «toleranse». 

Det er god stemning i kirkestuen, latter og jubel fyller rommet. 

Vi kjenner uttrykket «pengene eller livet». 
Trengt opp i et hjørne og med kniven på strupen ville vi valgt livet. 

I disse dager stilles vi på et annet valg. Sofaen eller Sannheten?

Sofaen

«Sofaen» virker ved første øyekast innbydende, ja nettopp hva vi trenger for å forsone teologiske motsetninger. «Sofaen» frister mer enn skilsmisse, det er mer forlokkende å skifte syn enn å skifte bo! Løsningen er å sette seg ned, finne en god tone og la seg fengsle av «gullrekken» som gir oss felles opplevelser og etterhvert også felles meninger!

«Sofaen» kan være god for «kirkefreden», men den er farlig for troslivet. Budskapet fra flatskjermen er ensrettet. Det er begrenset hvor lenge selv den mest «sterktroende» kan bli sittende uten å komme på gli, sløvne hen eller sovne inn.

Noen setter seg godt til rette, og trøster seg med at vi fortsatt har det samme trosgrunnlag! Kirken trenger oss hevdes det, for vi kan være en motvekt som «korrigerer» og «veileder». Det er vanskelig å advare mot noe vi har akseptert! Ved å forbli i «sofaen» godtar vi det nye synet som en mulig tolkning av Guds ord, selv om vi personlig har en annen oppfatning.

Når ny kirkelære går ut over Ordet, blir trosgrunnlaget et annet, selv om Bibelen ligger på bordet og «Luther» står ved «roret»!

«Sofaen» er stedet hvor teologisk tilpasning skjer nærmest av seg selv, bare man blir sittende og tar tiden til hjelp! Mellom de myke putene og den gode samtalen ligger selvbedraget på lur.

I Jakobsbrev 1:22 leser vi: Dere må gjøre det ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. Vi må være sannheten tro i kjærlighet, ikke i taushet. Løgn må avsløres, ikke aksepteres, vårt lys må skinne i mørke, ikke skjules! Blir du sittende, selv om du er «helt imot» vil du til slutt lure deg selv! Mange har kommet på «gli» og tilpasset sin tro. For omlag tyve år siden ville ingen av landets biskoper ha satt seg i «sofaen». Mye har skjedd siden den gang!

Sannheten

Sannheten kan virke som et dårlig alternativ mens du sitter. Det er først når du har reist deg at du takker Gud for at han fikk deg opp. Sannheten ødelegger den gode stemningen, utfordrer oss på de valg vi har tatt og uroer samvittigheten. Jesus sa: Blir dere værende i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere få kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri. Joh 8:31-32.

Kirkelige kompromiss og teologiske tilpassinger som er i konflikt med Guds ord kan aldri gi oss den fremtid som de lover. Den «frihet» og «sannhet» som lokker oss til å bryte med Guds ord er løgn og ufrihet i forkledning. Det er bare ved å bli værende i Hans ord at sannheten kan sette oss fri.

Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Sal 127:1

Å innføre en liturgi for vielse av likekjønnede er å bygge utenfor Guds ord. Da arbeider vi forgjeves. Å gå over de grenser Gud har satt er å spise forbudt frukt, samme hvor mange biskoper som lyser sin velsignelse over dette!

En fisk på land hiver etter pusten fordi den er ute av sitt rette element. Slik er det også for en kristen som har funnet «hvile» utenfor de grensene Guds vilje setter. Blir vi sittende i «sofaen» får troen pusteproblemer!

Valget

Du trenger ikke være profet for å «se» at det i sofaen bare er plass til ett syn og én liturgi. Om noen år vil dette være en realitet. I sofaen vil forfallet av bibelsk teologi forsette. Hva er det neste bud som ryker til fordel for «gullrekka»? Kampen er ikke over, selv om Den norske kirke skulle gi tapt. 

Angrepene på bibelske sannheter, og de som står for disse, vil fortsette med full styrke. Vi kan i neste omgang risikere at Den norske kirke blir brukt som redskap og religiøs autoritet for å irettesette de utenfor kirken som fortsatt tror på de bibelske bud. Har biskoper og prester med et bibelsk forankret syn, tenkt gjennom hvilke konsekvenser det valg de gjør i dag kan få i løpet av de neste ti år? Dersom vi tenker på våre barn og generasjoner som kommer, er det uforståelig om vi velger å bli sittende passive.

«Våkne du som sover, stå opp fra de døde og Kristus skal lyse for deg!» Ef 5:14

Vi må velge mellom åndelig søvn eller åndelig liv. Skal vi bli sittende inn i en natt eller stå opp til en ny dag? Tiden er inne for å finne frem «vandringsstaven» og gjøre «reisevesken» klar. Vi stilles på valg: Sofaen eller Sannheten?

Sølve Salte