Når et lands befolkning øker så mye (spesielt på så kort tid), som masseinnvandringen til Norge og andre europeiske land gjør, så skaper det et voldsomt press på områder som infrastruktur (boliger, veier, vann/avløp og elektrisitetsverk m.m.)
Dette må bygges ut i stor fart for å kunne møte en stadig voksende befolkning. Så har man et annet moment som få tenker over. I Norge har vi lite dyrkbar jord igjen:
"Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og stadig forsvinner jordbruksland til fordel for nye boliger og veier.
– Man har lett for å tro at vi har mye dyrkbar jord i reserve som kan brukes hvis det trengs, men det stemmer ikke, sier avdelingsdirektør Hildegunn Norheim i Norsk institutt for skog og landskap.
Uegnet for matkorn
Det meste av det vi regner som dyrkbar mark, i tillegg til den som allerede er utnyttet, ligger på steder med et klima som ikke egner seg til matkornproduksjon. Det vil si langt til fjells eller langt mot nord.
– Disse områdene kan brukes til å dyrke gress og korn til dyrefôr, noe som indirekte kan gi økt matproduksjon. Men det kan ikke dyrkes matkorn der, sier hun.
Det er 12,5 millioner dekar ubenyttet dyrkbar jord i Norge. Under to prosent av dette arealet ligger i områder med et klima som er velegnet for matkorndyrking. Det tilsvarer mindre enn halvparten av arealet til Oslo kommune."
Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget oversikt over det de kaller «Irreversibel avgang av produktivt areal» for Norge. Det er registrering av omdisponering av dyrket og dyrkbar jord etter plan og bygningsloven og jordloven.
I perioden 1976–2013 er 583 kvadratkilometer dyrket mark blitt bygget ned eller ødelagt for alltid. Det tilsvarer 15,3 kvadratkilometer hvert år.
Vi importerer også mye mat til Norge. Ved en krise der ute i verden som også vil berøre Norge, ligger vi tynt an...
I boken "Gode Formål - Gale Følger" (2003) ble mange av disse tingene tatt opp og det var skremmende å se hvor lite vi egentlig har igjen av dyrkbar jord, og at presset på infrastruktur vil øke voldsomt i de kommende årene. Boken kan forøvrig anbefales varmt, så linker til den nedenfor her. Minns jeg husker at det også kom fram i boken at mange tror vi har så uendelig med god plass her i Norge. Vi hører jo stadig vekk den luftige floskelen "Vi har jo nok av plass her i landet". Nei, det har vi ikke. Vi hadde, men nå er det i ferd med å bli tatt fra oss for godt. Vi har få "ødemarks-områder" igjen i Norge, og det hjelper slett ikke på at vi fyller opp landet med en befolkning tilsvarende Drammen by, - hvert år.
Helt på tampen vil jeg si at det er på tide å skrote vårt politiske system for godt. Det har utspilt sin rolle for lengst. Jeg mener vi må tilbake til å få et ekte monarki med en eneveldig Konge slik man hadde i Europeiske land i middelalderen.
Mindre matjord, flere munner å mette.
Nordpolen