Av May-Harriet Seppola.
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok ved navn “Sannheten på bordet” der han avslører sannheten om maten vi spiser.
Sitat ”Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig.”
I Norge er det merkelig nok slik at tilhengere av giftfri mat- og drikkeproduksjon med jevne mellomrom trakasseres offentlig, uten at medier eller myndigheter later til å ta nevnelig anstøt av det.
Han skriver her:
“Etter syv debatter med ledelsen i Mattilsynet er det derfor en glede å fortelle at vi er skjønt enige om temmelig mye når det gjelder produksjonen av mat og drikke i vår tid.
Jeg vil nevne noen eksempler:
1. Det er enighet om at det meste som selges av frukt, bær og grønnsaker i Norge blir sprøytet med et eller flere giftstoffer en eller flere ganger før innhøsting.
2. Det er enighet om at giftstoffene som brukes er svært giftige og for en stor del livsfarlige. Hvilket forklarer hvorfor en tredjedel av alle selvmord globalt skjer ved hjelp av såkalte plantevernmidler.
3. Det er enighet om at nærmere 60 prosent av undersøkte frukt, bær og grønnsaker i norsk dagligvarehandel inneholder rester av slike giftstoffer. Det er også enighet om at andelen prøver med rester av flere giftstoffer lenge har vært tiltagende.
4. Det er enighet om at gjeldende grenseverdier er fastsatt for giftstoffenes virkning enkeltvis, som regel på basis av studier initiert og finansiert av sprøytemiddelprodusentene.
5. Det er enighet om at grov manipulasjon og snusk med premissgivende forskning er påvist i regi av sprøytemiddelgiganter som Monsanto og Dow Chemical, med tilhørende bøteleggelse i stor skala.
6. Det er enighet om at det var uklokt av myndighetene i mange land å stole på den forskningen som var initiert og finansiert av tobakksindustrien, da denne hadde åpenbar vinning ved å nedtone helserisikoen ved tobakk.
7. Det er enighet om at det finnes lite forskning når det gjelder såkalte kombinasjonseffekter ved eksponering for flere giftstoffer samtidig, ganske enkelt fordi det er svært vanskelig å forske på ettersom antallet kombinasjoner er langt større enn på et sjakkbrett.
8. Det er enighet om at norske jordbrukere sprøyter mindre enn tilfellet er i de fleste andre land. Samtidig er det enighet om at 96 prosent av frukt og bær som spises i Norge blir dyrket i land hvor det sprøytes vesentlig mer og oftere. Det samme gjelder mesteparten av grønnsakene og kornet.
9. Det er enighet om at 70 prosent av konvensjonelle norskproduserte frukter og bær ifølge Mattilsynet inneholder sprøytegiftrester.
10. Det er enighet om at myndighetene har kontrollert økologiske norske landbruksprodukter i 30 år uten å finne spor av et eneste sprøytegiftstoff.
11. Det er enighet om at kunstgjødsel og sprøytemidler gjennom avrenning utgjør et tiltagende problem for kvaliteten på drikkevannet både fra innsjøer og grunnvann.
12. Det er enighet om stadig mer av proteinene til norske husdyr og norsk oppdrettsfisk dyrkes i Sør-Amerika, hvor man bruker opptil 30 ganger mer sprøytemidler enn i Norge og dessuten bruker giftstoffer som av gode grunner har vært forbudt i vår del av verden siden forrige årtusen.
13. Det er enighet om at ingen jordbrukere sprøyter plantene med gift for at maten skal smake bedre eller bli mer næringsrik.
14. Det er enighet om at økologisk mat i henhold til mange store internasjonale studier gjennomgående har et vesentlig høyere innhold av vitaminer, mineraler og antioksidanter enn konvensjonell mat. Det er også enighet om at økologisk mat i de samme studiene viser seg å ha et markant lavere innhold av kreftfremkallende tungmetaller.
15. Det er enighet om at konvensjonelt dyrket korn inneholder vesentlig mer muggsoppgift enn økologisk.
16. Det er enighet om at mergevinsten ved bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler lenge har vært avtagende som følge av blant annet erosjon, resistens, redusert biologisk mangfold og hardpakking av jorden.
17. Det er enighet om at konvensjonelle norske kornavlinger har stått på stedet hvil siden 1980-tallet. Dette til tross for at bruken av sprøytegiften glyfosat er tredoblet i samme tidsrom.
18. Det er enighet om at FN, Worldwatch Institute og et internasjonalt panel av 400 forskere, støttet av Verdensbanken, i uavhengige rapporter nylig har utpekt økologisk drift som eneste farbare vei hvis en økende verdensbefolkning skal få nok å spise i 2050.
19. Det er enighet om at økologiske mat- og drikkevarer bare tillates å inneholde en tiendedel av de tilsetningsstoffene som brukes i konvensjonell produksjon.
20. Det er enighet om at syv av ti undersøkte konvensjonelle norske kyllingfileter i 2014 inneholdt antibiotikaresistente bakterier, mest sannsynlig fordi norske standardkyllinger i mange år daglig er blitt tilført det antibiotiske stoffet Narasin gjennom fôret.
21. Det er enighet om at Mattilsynet helt frem til høsten 2013 motsatte seg å definere Narasin som antibiotika, og på den måten årlig har unndratt 12,5 tonn antibiotika fra glansbildestatistikken.
22. Det er enighet om at husdyr innenfor økologisk drift sjelden tilføres antibiotika og andre medisiner, mest sannsynlig fordi de ikke er gjenstand for samme grad av organisert dyremishandling og feilernæring.
23. Det er enighet om at Vitenskapskomiteen for mattrygghet leverte en rapport til Mattilsynet 30/4 2014 hvor det konkluderes at økologisk er bedre enn konvensjonell på 21 av 28 undersøkte kriterier.
24. Det er enighet om at man i idrettens verden ville karakterisert et slik utfall som ren utklassing. På matområdet oppsummerte nær sagt alle norske medier unisont og av gammel autoritetstro vane rapporten med at økologisk mat ikke er noe sunnere.
Skagerak Film AS jobber med dokumentarfilmen "Sannheten på bordet". Filmen er basert på Niels Chr. Geelmuyden sin bok "Sannheten på bordet". Vi har til nå over 20 timer med råopptak fra vårt arbeidet høsten 2015. Vi jobber nå med å kvalitetssikre, logge og sette sammen dette. Her er en først del introduksjon som vi har gjort til prosjektet, med noe av alt det materialet vi har filmet. Følg oss og mer vil komme i “2016”.
I samme åndedrett benytter jeg anledningen til å ta med en bokomtale av boken til Eva Fjeldstad “Takk for maten”
Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk.
Eva Fjeldstad er utdannet homeopat og har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun startet da egen praksis etter 3 år som generalsekretær i Norske Homeopaters Landsforbund. Eva har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og underviser nå deltid ved Tunsberg Medisinske skole, biopatlinjen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Eva er sosionom, har lederutdanning fra BI og hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i 20 år før hun begynte å studere homeopati og medisin.
"Dette er en bok som vi burde hatt for lenge siden. På 360 sider har Eva Fjeldstad klart det nesten umulige: På en grundig og saklig måte tilegne seg – og formidle – det vell av opplysninger som foreligger om at maten vår kan være farligere enn vi har trodd. Boken inneholder lite om karbohydrater kontra fett eller protein, steinalder eller middelhavskost, men mye om noe som er viktigere: Hva gjør maten vi spiser med våre venner tarmbakteriene? De har lenge nok vært totalt oversett av både kostholdseksperter, Mattilsynet – og mange leger. I del 1 i boka tar Eva Fjeldstad dem fram i lyset og forteller oss i enkle ordelag hvor viktige disse vennene er for helsa vår.
I det neste kapitlet får vi en saklig korrekt, men innholdsmessig meget skremmende beskrivelse av det som tarmbakteriene utsettes for – av antibiotika, plantevernmidler og tilsetningsstoffer. Det er nesten umulig å forstå at de klarer den daglige kampen for tilværelsen i tarmen vår – og helt umulig å forstå hvorfor ikke myndighetene har reagert for lenge siden. Dette kapitlet er meget dagsaktuelt, og modig som en Jean d'Arch går hun rett inn i den opphetede striden om antibiotika i kyllingfôr. Hennes brede kunnskaper er langt for gode til at hun vil falle i den striden. Ikke minst fôrfabrikantene til oppdrettsnæringen har mye å lære av å tilegne seg de opplysningene som hun presenterer.
Matvareallergi og ulike intoleranser er viet et helt kapittel. Også her er hun meget godt oppdatert med hensyn til forskningsfrontene på disse meget vanskelige feltene – både de praktiske og mer basale.
Kapitlet om "surt, søtt og fett" er kan hende det med mest sprengkraft. Her kastes gamle "sannheter" overbord og framtidskonsekvensene kan bli store. Visst har opplysningene vært kjent lenge, men her presenteres de så enkle så selv forbrukere kan forstå dem. Og i det neste kapitlet er det nettopp forbrukeren som hun – med rette – fokuserer på. Forbrukere har makt – og de bør bruke den. Mottoet er enkelt: Med forbrukermakt er ingenting umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid. Her i Sverige har det kommet ut flere bøker som tar opp kontroversielle sider ved dagens kost.
Som nordmann er det med glede at jeg kan konstatere at Eva Fjeldstads bok er minst like god som de beste svenske på markedet. Den har et meget didaktisk opplegg, med plass både til egne notater og med tips og gode råd – med tanke på hva som er bra for helsa. Jeg er selvfølgelig ikke enig i alle hennes synspunkter, men jeg har den største respekten for hennes faktakunnskaper. Best av alt: Hun setter vår framtid i fokus. Jeg er overbevist om at den vil nå fram til alle med sans for – og vilje til å kjempe for – en sunnere framtid.
Karolinska Institutet April 2015 . Tore Midtvedt . Professor i medisinsk mikrobiell ekologi.
Denne boka anbefaler jeg på det varmeste til alle som ønsker å forstå sammenhengen mellom maten de spiser og hva slags helse de har. Selv har jeg blitt i mye bedre form – både fysisk og psykisk – ved å lære hvordan jeg steller bra med mine usynlige, men svært så hjelpsomme venner, tarmbakteriene. I tillegg har det vært viktig å utelate de proteinene fra kosten som gir meg forsinket matvareallergi. Denne kunnskapen har hjulpet meg til å helbrede kronisk utmattelse. Boka behandler komplisert fagstoff på en lettlest, forståelig og informativ måte. Den største utfordringen her i landet, er å finne mat man kan spise når nesten alt inneholder tilsetningsstoffer og sprøytemiddelrester som ødelegger tarmfloraen og utsetter immunsystemet for daglige belastninger. Jeg drar ofte til Sverige for å handle. Der legger myndigheter og matvarekjedene til rette for bedre og renere mat. Det er på tide at det samme skjer i Norge!
Anne Nielsen, forfatter og foredragsholder.
May-Harriet