Kirkehøyden gjorde meg oppmerksom på en interesant artikkel på Breitbart for noen dager siden. Artikkelen er skrevet av Joel Pollak og har tittelen Blue State Blues: The Bible Warned Against ‘Fake News’. Jeg har imidlertid oversatt den til norsk og velger å legge den ut som dagens andakt her på SC. Stor takk til Kirkehøyden! :) Her er den norske oversettelsen:
Vi har en tendens til å tenke på "falske nyheter" som et nytt fenomen, et produkt av avansert sosial medieteknologi og vår grove og splittede populærkultur. Men som kristne observerer vi at: "Det er intet nytt under solen."
Falske nyheter - bevisst spredning av feilinformasjon for å svinge den offentlige mening - går faktisk helt tilbake til Bibelens dager og vi finner historien i 4Mos kapitel 13 og 14.
Settingen er dramatisk. Moses har ført Israels barn fra slaveri i Egypt og over Rødehavet til frihet. Han har guidet dem til Sinai-fjellet for å motta de ti bud og omvendt dem fra synd med Gullkalven. Nå står Moses med dem nær det lovede lands grense.
Han velger tolv menn, en fra hver stamme. De skulle "se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort." (13:18). «Så drog de avsted og utforsket landet» (13:21), forteller Bibelen, og de brukte hele 40 dager på å utforske Israels lengde og bredde, det som ble lovet deres forfedre for generasjoner siden. De samler prøver av landets råvarer, inkludert en stor klynge med druer. Så kommer de tilbake for å avgi sin rapport.
Det er da ting går veldig galt.
Flertallet, ti av de tolv, gir en motløs rapport til folket. "Vi kom til landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. Men folket som bor i landet er mektige, og byene er meget store og befestede. Vi så til og med etterkommerne av Anak (kjemper) der. Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for de er sterkere enn oss. Landet vi drog gjennom for å utforske er et land som fortærer dem som bor der. Alt folket vi så i der, er sterke og høyvokste menn. Der så vi kjempene - Anaks etterkommere. Vi syntes selv at vi var små som gresshoppere, og så var vi nok også i deres øyne."
Dette er det første dokumenterte eksemplet på "falske nyheter" og det inkluderer to typer falskneri. Et involverer oppdiktede "fakta" - historier om kjemper og gresshopper. Det andre innebærer sanne fakta - "melk og honning" - som er fremsatt på en skadelig måte med et redaksjonelt språk - "Vi kan ikke" - som er beregnet for å skape splittelse og fortvilelse.
Minoriteten - Kaleb og Josva - protesterer. De sier: "La oss for all del dra opp og ta landet i eie, for vi kan klare å få makt over det." sier Kaleb (13:30).
Men folket er forferdet. De fortviler og sier: "Hvorfor fører Herren oss til dette landet når vi må falle for sverd, og våre kvinner og barn blir et bytte for fienden? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?" Og de sa til hverandre: La oss velge en fører og dra tilbake til Egypt!"
Den "falske nyheten" har hatt sin effekt - ikke bare misinformerer den folket, men oppmuntrer også til politisk oppdeling og opprør.
Kaleb og Josva gjentar sin rapport og oppmuntrer folket til å ha tro. De sier: "Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land. Så sant Herren har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men Herren er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!"
Men det nyttet ikke. Istedet forteller Bibelen oss at "Hele menigheten truet med å steine dem." (14:10)
Som straff for sin troløse oppførsel blir Israels barn dømt til å vandre i ørkenen i ytterligere 40 år, til nesten alle de voksne var døde. Bare en ny generasjon, som etter Herrenes avgjørelser, fikk komme inn i det lovede land.
Så falske nyheter er altså ikke noe nytt. Det som fundamentalt delte spionene var ikke det de så da de utforsket landet, men troen på om de kunne klare å ta det i eie og bo i det. Flertallet hadde ikke nok tro, og forsøkte å undergrave andres tro. De plantet feilinformasjon med den bevisste, destruktive agendaen i tankene.
I dag står vi overfor det samme problemet. Sannheten er åpenbart nok for våre journalister å se. Men noen er fast bestemt på å dele landet og undergrave dets lederskap. De gir uriktig informasjon til offentligheten, eller presenterer sanne fakta i det mest negative lys. Som et resultat lever langt over halvparten av landet i en marerittaktig alternativ virkelighet, oppskremt av landets lederskap som sier at vi bare må venne oss til dennne terroren som vi nå ser.
Det er ikke bare krise i den offentlige rapporteringen, men også en krise i tro. Vi mangler tro på landets institusjoner; Vi mangler tro på oss selv.
"Falske nyheter" har brakt landet til et bristepunkt. Mareritt blir til virkelighet. Med mindre vi forsterker vår tro på det vi har til felles, er vi dømt til å vandre slik Israelsfolket vandret i ørkenen.
Spikeren