 |
| Klikk på bildet for å høre "Father's Love Letter". |
Andakt av Kirkehøyden.
Jeg har sagt det før, men sier det igjen: «It's all about love». Jeg har også vært her før: Klikk på bildet for å høre "Father's Love Letter". Jeg hørte om det første gang fra en kvinne på Visjon Norge.
Den første tiden etter jeg kom til tro, lyttet jeg til vitnesbyrd, gjerne fra dem med endog verre utgangspunkt enn meg selv. Rusmisbrukere og andre i dype kriser, som hadde mottatt frelsen, nåden, og igjen som meg selv kommet til tro på Jesus – vår Herre og Frelser. Og gjennomgående snakket de om den Kjærligheten (Guds), som hadde inntatt dem, deres oppriktige takknemlighet, som min egen.
En kvinne hadde tatt på seg å printe ut «Father's love letter» på mange språk, dro endog på bussturer langs bibelbeltet på Sørlandet, for å gi brevet til landsmenn, innvandrere, og hun vitnet om god respons.
Jeg tenkte, kristne eller Guds barn kan virke «snåle» for det sekulære Norge, men jeg vet/ visste intuitivt at dette er medmennesker, som har opplevd Guds grenseløse Kjærlighet. De har et inderlig ønske om å formidle de gode nyhetene i Evangeliet, det nye testamentet, alt profetert i GT.
Lytt til brevet på engelsk eller norsk, fra tid til annen. Det vil gi visshet om at vi er så inderlig elsket av vår Fader i Himmelen, ikke bare i våre jordiske liv, men for all Evighet.
På slutten av 80 og tidlig 90-tallet, var jeg slik lokalisert at jeg så «Saturday night live from New York» hver uke. Den gang kvalitet, mange ble store stjerner. Og det var et fast innslag med en «talk show host» - en noe homsete psykolog - må jeg si. Han startet alltid med stille spørsmål til gjesten, som om han var interessert, en gang med selveste Jack Nicholson i studio. Gradvis snakket han bare om selv selv, men fikk aldri napp. Så ble sketsjen hver uke avsluttet med at programlederen så inn i kamera og sa: «I just wanna be loved, you have a problem with that?»
Og jeg tenkte: Er ikke det sant, og jeg tenker på alle mine egne krumspring i mine 70 år, for «I just wanted to be loved.»
Ja, vi kan ta det så langt at selv mordere har dette ene motivet, men sagt på en annen måte – bli kvitt smerten over ikke å bli elsket. Når den grufulle handlingen er over så håper de på en slags forløsning. Så godt beskrevet i Tom Jones «Deliah» med tekst.
Det samme gjelder dem som kontemplerer selvmord («been there done that»), smerten å være avsondret fra Guds Kjærlighet blir uutholdelig Men finn trøst her: Sal 34,19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.
Ja, jeg var der, «rock bottom», som mange andre kan vitne om. Vi ropte på Jesus/ Gud, vi bad en bønn og han svarte med sin Kjærlighet, for «it's all about love.»
Så her er vi - vi har kommet til troen på Jesus, og den ene sanne Kjærligheten er vår fødselsrett. Ved den Hellige Ånd har vi pantet på at denne Kjærligheten er evig. I motsetning til alle surrogatene, med en enorm reklameindustri etc. der ute for å distrahere oss.
Guds Kjærlighet hadde ikke kommet «Tom Jones» til del, og vi skjønner hvor ille det kan gå om vi søker Kjærligheten i det ytre eller i det forgjengelige. Og la meg ikke nedvurdere Kjærligheten mellom mann og kvinne eller den kjærlighet vi oppriktig føler for sanne venner og familie. Når den oppleves som god og ekte, så reflekterer vi faktisk Guds Kjærlighet. Det har intet å gjøre med begjær, for den beskrives presist her:
1 Kor 13,4-13 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Og vi oppnår dette ikke ved «å skjerpe oss,» men ved å dø, og bli gjenfødt I Ham - i Kristus Jesus, i KJÆRLIGHETEN, så klart beskrevet her: Ef 2,8-10 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Jeg har fortalt at i unge år hadde jeg en hindu guru, som på mange måter var særdeles briljant. Et canadisk kristent par kom innom ashramen i Himalaya, hun var faktisk svensk/ finsk. Mannen leste sentrale vers for oss og guruen tolket versene.
Det gjorde slikt inntrykk på canadieren at han begynte å gråte. Og jeg ble selv så grepet at jeg begynte mine egne bibelstudier, hadde en KJV reisebibel med glidelås, som jeg fortsatt har her. Igjen, hvorfor skulle jeg vente flere tiår før jeg tok i mot Jesus, som min Herre og Frelser? Dette sa guruen i sin visdom om Jesus: «You must just claim that status.»
For det er sannheten, vi er ikke bare i Ham, vi er Jesus. Ikke vær så høy på pæra? Nei det ligger ikke der, men i vissheten om hva som Ef 2.8-10 beskriver har funnet sted i våre liv, nå er det hans gjerninger som gjelder, ikke våre, og når vi ber, alltid i Jesu navn. Slik ser Gud oss.
Er verden full av distraksjoner? Ja, da vet hver og en av oss, hva skal vi gjøre når det stormer og Peter (du lite troende) ikke lenger kan gå på vannet. Vi gjør som Peter, strekker ut hånden til Jesus/ Kjærligheten, eller igjen «we claim that status». Innse at det gamle «jeg» døde på korset, selv om hukommelsen minner oss om vårt gamle "Jeg". Vit at vårt sanne JEG ble gjenfødt med Jesus på den tredje dag. La oss ikke distraheres av tid og rom, for vi var påtenkt før skapelsen. Dette er hva vi tror om hva som skjedde på korset. Der ble vi Guds barn, og det er nå ikke bare tro, men visshet.
Så hva gjør vi når det stormer? Vi leser Guds Ord eller vi lytter til «Father's love letter». Vi sier Fader Vår med fokus på hver linje (der alt er innbakt) og vi uttrykker vår sanne og ekte takksigelse til vår Far i Himmelen. Kjærligheten «strøymar på, så me knapt kan andas.»
Les gjerne Joh 1ste brev (bare fem kapitler) eller lytt til Kabb bibelen. Her er alt vi trenger å vite om Kjærligheten (Jesus). For «we just wanna be loved,» og vi bryr oss ikke om noen har problemer med det.
1 Joh 4,10-12 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
En kvinne hadde tatt på seg å printe ut «Father's love letter» på mange språk, dro endog på bussturer langs bibelbeltet på Sørlandet, for å gi brevet til landsmenn, innvandrere, og hun vitnet om god respons.
Jeg tenkte, kristne eller Guds barn kan virke «snåle» for det sekulære Norge, men jeg vet/ visste intuitivt at dette er medmennesker, som har opplevd Guds grenseløse Kjærlighet. De har et inderlig ønske om å formidle de gode nyhetene i Evangeliet, det nye testamentet, alt profetert i GT.
Lytt til brevet på engelsk eller norsk, fra tid til annen. Det vil gi visshet om at vi er så inderlig elsket av vår Fader i Himmelen, ikke bare i våre jordiske liv, men for all Evighet.
På slutten av 80 og tidlig 90-tallet, var jeg slik lokalisert at jeg så «Saturday night live from New York» hver uke. Den gang kvalitet, mange ble store stjerner. Og det var et fast innslag med en «talk show host» - en noe homsete psykolog - må jeg si. Han startet alltid med stille spørsmål til gjesten, som om han var interessert, en gang med selveste Jack Nicholson i studio. Gradvis snakket han bare om selv selv, men fikk aldri napp. Så ble sketsjen hver uke avsluttet med at programlederen så inn i kamera og sa: «I just wanna be loved, you have a problem with that?»
Og jeg tenkte: Er ikke det sant, og jeg tenker på alle mine egne krumspring i mine 70 år, for «I just wanted to be loved.»
Ja, vi kan ta det så langt at selv mordere har dette ene motivet, men sagt på en annen måte – bli kvitt smerten over ikke å bli elsket. Når den grufulle handlingen er over så håper de på en slags forløsning. Så godt beskrevet i Tom Jones «Deliah» med tekst.
Det samme gjelder dem som kontemplerer selvmord («been there done that»), smerten å være avsondret fra Guds Kjærlighet blir uutholdelig Men finn trøst her: Sal 34,19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.
Ja, jeg var der, «rock bottom», som mange andre kan vitne om. Vi ropte på Jesus/ Gud, vi bad en bønn og han svarte med sin Kjærlighet, for «it's all about love.»
Så her er vi - vi har kommet til troen på Jesus, og den ene sanne Kjærligheten er vår fødselsrett. Ved den Hellige Ånd har vi pantet på at denne Kjærligheten er evig. I motsetning til alle surrogatene, med en enorm reklameindustri etc. der ute for å distrahere oss.
Guds Kjærlighet hadde ikke kommet «Tom Jones» til del, og vi skjønner hvor ille det kan gå om vi søker Kjærligheten i det ytre eller i det forgjengelige. Og la meg ikke nedvurdere Kjærligheten mellom mann og kvinne eller den kjærlighet vi oppriktig føler for sanne venner og familie. Når den oppleves som god og ekte, så reflekterer vi faktisk Guds Kjærlighet. Det har intet å gjøre med begjær, for den beskrives presist her:
1 Kor 13,4-13 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Og vi oppnår dette ikke ved «å skjerpe oss,» men ved å dø, og bli gjenfødt I Ham - i Kristus Jesus, i KJÆRLIGHETEN, så klart beskrevet her: Ef 2,8-10 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Jeg har fortalt at i unge år hadde jeg en hindu guru, som på mange måter var særdeles briljant. Et canadisk kristent par kom innom ashramen i Himalaya, hun var faktisk svensk/ finsk. Mannen leste sentrale vers for oss og guruen tolket versene.
Det gjorde slikt inntrykk på canadieren at han begynte å gråte. Og jeg ble selv så grepet at jeg begynte mine egne bibelstudier, hadde en KJV reisebibel med glidelås, som jeg fortsatt har her. Igjen, hvorfor skulle jeg vente flere tiår før jeg tok i mot Jesus, som min Herre og Frelser? Dette sa guruen i sin visdom om Jesus: «You must just claim that status.»
For det er sannheten, vi er ikke bare i Ham, vi er Jesus. Ikke vær så høy på pæra? Nei det ligger ikke der, men i vissheten om hva som Ef 2.8-10 beskriver har funnet sted i våre liv, nå er det hans gjerninger som gjelder, ikke våre, og når vi ber, alltid i Jesu navn. Slik ser Gud oss.
Er verden full av distraksjoner? Ja, da vet hver og en av oss, hva skal vi gjøre når det stormer og Peter (du lite troende) ikke lenger kan gå på vannet. Vi gjør som Peter, strekker ut hånden til Jesus/ Kjærligheten, eller igjen «we claim that status». Innse at det gamle «jeg» døde på korset, selv om hukommelsen minner oss om vårt gamle "Jeg". Vit at vårt sanne JEG ble gjenfødt med Jesus på den tredje dag. La oss ikke distraheres av tid og rom, for vi var påtenkt før skapelsen. Dette er hva vi tror om hva som skjedde på korset. Der ble vi Guds barn, og det er nå ikke bare tro, men visshet.
Så hva gjør vi når det stormer? Vi leser Guds Ord eller vi lytter til «Father's love letter». Vi sier Fader Vår med fokus på hver linje (der alt er innbakt) og vi uttrykker vår sanne og ekte takksigelse til vår Far i Himmelen. Kjærligheten «strøymar på, så me knapt kan andas.»
Les gjerne Joh 1ste brev (bare fem kapitler) eller lytt til Kabb bibelen. Her er alt vi trenger å vite om Kjærligheten (Jesus). For «we just wanna be loved,» og vi bryr oss ikke om noen har problemer med det.
1 Joh 4,10-12 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
Kirkehøyden