Andakt av Daniel.
Jeg bad til Herren min Gud, bekjente vår synd og sa:
"Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud!
Vi har syndet og handlet ille,
vært ugudelige og trassige;
vi har veket av fra dine bud og lover.
Vi har ikke hørt på dine tjenere som talte i ditt navn til vår konge, våre ledere og fedre, og til alt folket i landet.
Din er retten, Herre, og vår er skammen;
slik er det i dag med norske menn og landets innbyggere og hele Norge,
både de som er nær, og de som er langt borte,
i alle de land du drev dem bort til fordi de hadde vært troløse mot deg.
Ja, Herre, vi må skamme oss,
vi og vår konge, våre ledere og våre fedre, som har syndet mot deg.
Men hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham.
Vi hørte ikke på Herren vår Gud og levde ikke etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene.
Hele Norge brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg.
Derfor kom den over oss, den forbannelsen som Gud sverget at han ville sende, og som det er skrevet om i Guds tjener Mose lov.
For vi hadde syndet mot ham."
Daniel (9,4-11)