Gjelder dette Norge? Det kan iallfall se ut som
Stortinget tror det, etter å ha lest Hans Rustad 23/2/18 på
document.no
under tittelen «EUs energisamarbeid - Norge inn i EU bakveien»
samt de heftige blogg-kommentarene der påfølgende; sistnevnte
desto mer oppbrakte kanskje nettopp fordi riksmediene unnlater saken
omtalt. Folk flest kan slik synes bevisst holdt uvitende om hva som
skal bestemmes på Stortinget 22. mars. Kanskje ikke rart vi får en
søvngjengeraktig befolkning?
Rustad begynte slik: "Flertallet har to ganger
sagt nei til EU-medlemskap. Nå realitetsbehandles et forslag om
innmeldelse i EUs energisamarbeid ACER som i praksis betyr at Norge
(uten stemmerett) gir fra seg kontrollen av vår største ressurs:
Energi.
Det er vanskelig å forstå at flertallet på
Stortinget - inklusive Fremskrittspartiet - kan gå inn for et slikt
medlemskap. Hvilket ansvarlig land gir fra seg kontrollen over sin
viktigste ressurs?"
Nei, ingenlunde må ytterligere norsk suverenitet
avgis. Våre energi-ressurser er vårt nasjonale arvegods i et koldt
land mot nord hvor våre husholdningene krever langt mer strøm enn
lenger syd. Det kan neppe være norske forbrukeres interesser som
plager regjeringen? Men de håper vel på at konsekvensene - de vil
vi erfare for sent; først når strømpris og linjeleie stiger til
det europeiske nivå, det dobbelte eller mer enn vårt nåværende.
Jeg er dog ingen ekspert og kan knapt kort gjengi
alt, men leser at et 300 siders notat ligger til grunn for
Stortingsbehandlingen 22. mars. Det må offentliggjøres straks,
dette er en viktig sak som må debatteres dersom vi er et sant
folkedemokrati - hva vi forøvrig er mange av som har mistet full
tillit til.
En advokat Stensland har tydeligvis satt seg inn i
saken. Han eller andre bedes sirkulere alle relevante argumenter til
full norsk offentlighet for å få behandlingen utsatt - inntil alle
relevante aspekter av denne saken er på bordet og gjennom-diskutert.
Ingen EU blindebukk-behandling denne gang, av politikere som tror de
vet best.
Regjeringen bør gå av dersom den ikke tillater
full folkelig debatt, eller ny folkeavstemning. EU vakler og det
norske folket, tilsvarende i andre land, har en naturlig og økende
skeptisk til det udemokratiske prosjektet. England har allerede meldt
seg ut, andre rasler med sablene.
Advokat Stensland: «I tillegg til at
(lov-forslagene) mangler grundig tekst om betydningen for Norge, må
en være både advokat, økonom, statsviter og historiker samt helst
professor i alle disse disiplinene for å forstå hele innholdet av
de rettsakter som nå ønskes endret og tatt inn som norsk lov».
Dette på et tidspunkt hvor EUs posisjon er
svekket både innad og utad. Som Rustad også sa det: «Det er som om
Norge vil være med på å stive opp et (vaklevorent) EU ved å gi
bort kontrollen av våre mest verdifulle ressurser». Vi må derfor
spørre, hvordan kan energiminister Terje Søviknes fremme et slikt
forslag?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant