Nazi paragrafen

Kjell Magne Bondevik, Krf.
Av May-Harriet Seppola.

For 3 år siden var jeg tilstede ved minnemarkeringen ved Ris Kirke der et ukjent antall ofre for lobotomien som ble utført på Gaustad sykehus ligger.

En politiker fra AP holdt en ganske upersonlig tale der hun på vegne av regjeringen ba om unnskyldning for de som ble ofre for dette. Jeg snakket med en god del av de som var tilstede der, som uttalte at de fremdeles ble utsatt for tvangsfjerning av sine barn. Ifølge statistikken ble ca. 1500 barn tvangsfjernet uten lov og dom, sannsynligvis var det mange flere.

Per-Aslak Ertresvåg skriver i sin bok “Sov mitt lille Norge” at disse rettsløse pasienter ble brukt til eksperimenter, der håndplukket personell drev hjerneforskning med økonomiske midler fra det amerikanske forsvarsdepartement, både før og etter 2 verdenskrig. Liknenede forskning foregikk også i Danmark, betalt av CIA. Sansylingheten er stor for at det også var CIA som stod bak skjenselen ved Gaustad Sykehus.

Få kjenner til massegraven ved Ris kirkegård. Den norske stat og norske myndigheter synes det er greiest hvis sannheten om dette ikke kommer frem. Første gang minnemarkeringen ble holdt for ofrene, var i 1992, og ledelsen for Gaustad sykehus skrev et brev til landets aviser og ba dem overse markeringen, og slik vi kjenner media ble dette overholdt. Disse ofrene er lobotomiofre lebensborn-barn, tatere og andre.

Lebensborn (tysk for «livskilde»), egentlig Lebensborn e.V. eller fullt offisielt navn Lebensborn eingetragener Verein («registrert frivillig organisasjon»), var en tysk, nazistisk velferdsorganisasjon før og under andre verdenskrig for ugifte mødre som hadde barn med tyske soldater, primært medlemmer av Schutzstaffel (SS), fordi disse allerede hadde gjennomgått en granskning av familiebakgrunn.

Ideen bak Lebensborn bygget på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av det som ble kalt den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Føde- eller mødrehjemmene i organisasjonens regi skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.

Lebensborn-prosjektet ble opprettet av Heinrich Himmler i det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1935 og var organisert innenfor RuSHA («Sentralkontoret for rase og bosetning»). Organisasjonen fikk en avlegger i Norge i 1941.

Frilandsjournalisten Lars Olle Engaas skrev en artikkel i Aftenposten at det i tidsrommet fra 1941 til 1974 ble lobotomert nœrmere 3000 menensker i Norge. Mange ble lobotomert med ishakke, snekkerbor og strikkepinner. På Gaustad sykehus var det en dødsprosent på 24 i perioden 1941 til 1950. Av de første 35 kvinner som ble lobotomert, døde 18 av dem umiddelbart.

Den svenske nevrologen Lars Mortensson som har kjempet lenge mot psykiatriens fatale skadevirkninger skrev “Helvete kan ikke vœre ondere enn denne psykiatrien”.

Psykiatriloven Ot prop.nr 11 (1998-99).

Loven er på flere punkter i strid med Menneskerettserklœringen av 1948 og utgjør et angrep på alle borgeres rettigheter.

Foreligger behov for undersøkelse som nevnt i 3-4 første ledd kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjœring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommenes nœrmeste, vedta at det skal forets personlig undersøkelse av lege for å bringe dette på det rene. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang og bistand fra annen offentlig myndighet.

Kongen gir forskrifter om delegasjon av kommunelegens myndighet. Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan ikke påklages. Legen som foretar undersøkels skal gi skriftlig tilltaelse. Regjeringen Kjell Magne Bondevik fremmet forslaget for Stortinget. Justisminister var Venstres Odd Einar Dørum. Stortinget, landets lovgivende forsamlign vedtok dette.

Enhver sakesløs person kan hentes med tvang. Vilkårlige frihetsberøvelser kan ikke påklages.

May-Harriet Seppola
Haldenveien 1340
1875 Otteid.