"Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor." (Åp 2,13)
Ifølge tradisjonen skal Antipas ha vært biskop i Pergamon og ha lidt martyrdøden under Domitians regjering. Flere kilder hevder at Antipas ble drept ved å bli kastet inn i en glødende bronseokse.
Antipas beskrives både som "trofast" og som "vitne". Og siden det er Jesus selv som taler her, kan vi med sikkerhet si at Antipas både trodde på Jesus og holdt fast ved hans navn, og han forble et trofast vitne, selv om det kostet ham den grusomste død.
Dette forteller oss egentlig en god del om Antipas som person. Han var ikke bare en passiv troende kristen. Han var også et aktivt vitne. Antipas var dessuten biskop og hadde derfor stor innflytelse på hvordan folket så på de korrupte, sekulære styresmaktene.
Navnet Antipas er sammensatt av to ganske interessante ord:
1) "Anti", som betyr: against, opposite to, instead of, in place of (something).
2) "Pas", som primært betyr "far", men som metaforisk betyr: "the originator and transmitter of anything.", "the authors of a family or society of persons animated by the same spirit as himself.", og ikke minst "one who has infused his own spirit into others, who actuates and governs their minds."
Antipas var med andre ord i opposisjon til de rådende, sekulære myndigheter som ønsket å "styre folkets tanker" på samme måte som vi ser idag. Men som en sann, kristen biskop, holdt han fast på sannheten og talte klart og tydelig imot myndighetenes ugudelige politikk. Det var nok derfor han også ble drept. - Tenk om våre norske biskoper hadde hatt en brøkdel av det samme motet som Antipas viste...
Antipas bodde i en by som het Pergamon. Navnet kan bety flere ting, så som "Skille" (skilsmisse), "Befestet", "Høyde" og "Opphøyd". - Idag kan vi vel si at Oslo også er en befestet by med koranklosser over alt og et styresett som har skilt seg fra Gud, samtidig som de har opphøyd seg selv til å være "verdens beste" i alle ting. Look to Norway! Sannelig har vi mye til felles med det gamle Pergamon i dagens Norge...
Pergamon var en gammel, berømt by i Lille-Asia, ikke langt fra elven Kaikos' utløp i Egéerhavet. Opprinnelig var den hovedstad i riket Pergamon, men den fortsatte som en betydelig by også i romertiden. Kristendommen fikk tidlig inngang her. Det fremgår derav at et av Åpenbaringens sendebrev er adressert til menigheten i Pergamon, Åpenb. 1, 11; 2, 12 f. Denne menigheten hadde utstått forfølgelser og hatt særlig store vanskeligheter, fordi den bor "der hvor Satan har sin trone".
Der er forskjellige meninger om dette uttrykket. En har tenkt på en romersk overdomstol som fantes der, og som kan ha vært verdensmaktens redskap i forfølgelsen mot de kristne. En har også tenkt på den Asklepiosdyrkelsen som foregikk i Pergamon. Denne lærerkunstens gud hadde et tempel utenfor byen, hvor en mengde syke søkte hen. Hans symbol var slangen.
Andre mener igjen at det gjelder et Zeus-alter som ble reist der i 240 f. Kr. som monument over kong Attalos den andres seier over gallerne. (I vår tid er det bevart i Berlins museum for antikk arkitektur, hvor det er blitt ødelagt av bomber under krigen.) Atter andre mener at det er tale om den romerske keiserkulten. Denne foregikk i byens Augustustempel.
Mulig er det vel også at alle de nevnte fire faktorer tilsammen kalles Satans trone. -
Menigheten i Pergamon blir anerkjent for sin utholdenhet, men klandres fordi den tåler slike iblant seg som fører en uren vandel, jfr. 2, 13. 14. Der finnes noen som "holder fast ved Bileams lære", v. 14. "Bileams lære" refererer til Nikolaittene. Se gjerne denne korte videoen om hva Nikolaittene lærte og stod for. Den er ganske interessant og det var nok blant annet dette Antipas talte så sterkt imot.
Nikolaitter var et parti som omtales i Åp. 2, 6. 15. Jfr. v. 14. 20, som med sikkerhet er det samme parti som i 2, 14 betegnes som slike som "holder fast ved Bileams lære". Sannsynligvis er navnet Bileam her et symbolsk navn, for Bileam lærte Balak at han skulle forføre Israel til avgudsoffer og utukt. Israelittene ble innbudt til moabittenes offermåltider, og disse hedenske måltider ble fulgt av usedelighet. Bileam er det gammeltestamentlige forbildet på en vranglærer, som hette Nikolaus.
I oldkirken mente man at denne vranglærer er den samme mann som nevnes i Ap. gj. 6, 5, altså en diakon som senere må ha blitt en frafallen. For å forstå at en slik villfarelse kunne vinne innpass blant de kristne, bør man huske hva Paulus sier i 1 Kor. 8 - 10. Der tales om ulykken ved å delta i offermåltider. De kristne kunne bli innbudt til å delta i slike måltider i mange forskjellige høve, t. eks. familieselskaper og festligheter i yrkessammenslutninger. Kanskje vi kan trekke paralleller til visse bryllupsfestligheter med turer i åkeren, sammen med alle de andre mat- og drikkeorgier som skjer i politisk sammenheng?
I moderne tid kjenner vi Nikolaus som Saint Nicolas, eller kanskje enda bedre kjent som "Julenissen", som selvfølgelig sies å bo i Norge. Da blir det tankevekkende å lese teksten i den kjente amerikanske sangen "Santa Claus is coming to town":
He sees you when you're sleeping
He knows when you're awake
He knows if you've been bad or good
So be good for goodness sake
Dette er nemlig egenskaper som bare kan tilskrives den evige, allesteds nærværende Gud! Sal 139,2-4 "Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt." Les gjerne helt Salme 139 og la deg heller bli inspirert av det trygge og gode.
Paulus viser hvor farlig det er å falle for Nikolaittenes vranglære. Man kan på denne måten komme inn under onde åndsmakter, 1 Kor. 10, 20. Menigheten i Efesus ville ikke vite av dem, Åp. 2, 6, men den tåles i Perganum, v. 15, og i Tyatira har de vunnet innpass takket være en falsk profetinne, v. 20.
Menigheten i Pergamon advares altså mot å falle inn under Nikolaittenes og Bileams lære og dette skal selvsagt være veiledende for menigheten også i vår egen tid. Derfor skal ikke kristne hverken delta i eller støtte opp om f.eks. homoparader og likekjønnet ekteskap. Vi skal heller ikke akseptere fosterdrap eller tolerere at islamske lover og tradisjoner får innpass i vårt samfunn, og det samme gjelder selvsagt for all annen umoral og avgudsdyrkelse. Gjør vi det, da praktiserer også vi "Bileams lære".
Spikeren
Mulig er det vel også at alle de nevnte fire faktorer tilsammen kalles Satans trone. -
Menigheten i Pergamon blir anerkjent for sin utholdenhet, men klandres fordi den tåler slike iblant seg som fører en uren vandel, jfr. 2, 13. 14. Der finnes noen som "holder fast ved Bileams lære", v. 14. "Bileams lære" refererer til Nikolaittene. Se gjerne denne korte videoen om hva Nikolaittene lærte og stod for. Den er ganske interessant og det var nok blant annet dette Antipas talte så sterkt imot.
Nikolaitter var et parti som omtales i Åp. 2, 6. 15. Jfr. v. 14. 20, som med sikkerhet er det samme parti som i 2, 14 betegnes som slike som "holder fast ved Bileams lære". Sannsynligvis er navnet Bileam her et symbolsk navn, for Bileam lærte Balak at han skulle forføre Israel til avgudsoffer og utukt. Israelittene ble innbudt til moabittenes offermåltider, og disse hedenske måltider ble fulgt av usedelighet. Bileam er det gammeltestamentlige forbildet på en vranglærer, som hette Nikolaus.
I oldkirken mente man at denne vranglærer er den samme mann som nevnes i Ap. gj. 6, 5, altså en diakon som senere må ha blitt en frafallen. For å forstå at en slik villfarelse kunne vinne innpass blant de kristne, bør man huske hva Paulus sier i 1 Kor. 8 - 10. Der tales om ulykken ved å delta i offermåltider. De kristne kunne bli innbudt til å delta i slike måltider i mange forskjellige høve, t. eks. familieselskaper og festligheter i yrkessammenslutninger. Kanskje vi kan trekke paralleller til visse bryllupsfestligheter med turer i åkeren, sammen med alle de andre mat- og drikkeorgier som skjer i politisk sammenheng?
I moderne tid kjenner vi Nikolaus som Saint Nicolas, eller kanskje enda bedre kjent som "Julenissen", som selvfølgelig sies å bo i Norge. Da blir det tankevekkende å lese teksten i den kjente amerikanske sangen "Santa Claus is coming to town":
He sees you when you're sleeping
He knows when you're awake
He knows if you've been bad or good
So be good for goodness sake
Dette er nemlig egenskaper som bare kan tilskrives den evige, allesteds nærværende Gud! Sal 139,2-4 "Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt." Les gjerne helt Salme 139 og la deg heller bli inspirert av det trygge og gode.
Paulus viser hvor farlig det er å falle for Nikolaittenes vranglære. Man kan på denne måten komme inn under onde åndsmakter, 1 Kor. 10, 20. Menigheten i Efesus ville ikke vite av dem, Åp. 2, 6, men den tåles i Perganum, v. 15, og i Tyatira har de vunnet innpass takket være en falsk profetinne, v. 20.
Menigheten i Pergamon advares altså mot å falle inn under Nikolaittenes og Bileams lære og dette skal selvsagt være veiledende for menigheten også i vår egen tid. Derfor skal ikke kristne hverken delta i eller støtte opp om f.eks. homoparader og likekjønnet ekteskap. Vi skal heller ikke akseptere fosterdrap eller tolerere at islamske lover og tradisjoner får innpass i vårt samfunn, og det samme gjelder selvsagt for all annen umoral og avgudsdyrkelse. Gjør vi det, da praktiserer også vi "Bileams lære".
Spikeren