Over de tre siste tiår har politikken dreid fra å være innvandringsstreng (nasjonalliberalistisk) til å bli åpen for fortolkninger om begrepet flyktninger (globalistisk). Dette fenomenet har fått vokst seg frem under dekke av å være venstresidens ideal, liberalisme. Dette er en kapring av begrepet av høyresiden uten venstresidens forståelse, eller kanskje med samtykke?, slik at begrepet arbeidsinnvandring kunne bakes inn i befolkningen med hjelp av en servil presse. Dette begrepet har etterhvert blitt utvannet til å inkludere flyktninger, migranter, lykkejegere og kriminelle, og fått dem til å legge ut på en vandring verden kanskje ikke har sett maken til. Dette propellert av storkrigen på Balkan på 90-tallet og de varierende MØ-konfliktene frem til nå, samt uroligheter diverse steder på det afrikanske kontinent.
Globalismen muliggjør en flukt fra ingenting for de få, til ingen ting for de færre med livet som innsats, noe asylkapitalistene og menneskesmuglerne tjener på med høyresidens velsignelse og venstresidens likegyldige selvopptatthet og brennende engasjement for det irrelevante. I tillegg er det for alle et problem å snakke om de faktiske forhold på en rasjonell og saklig måte. Følelser trumfer alt, og til syvende og sist er det Israels og jødenes feil, godt hjulpet av Donald John Trump og hans administrasjon. Kanskje en boikott ville hjulpet på?
Hele tiden har FN, EU og NATO ligget der som en klam skygge over realitetene, samt vært en endestasjon for ferdiginkuberte politikere som har vist seg villig til å gjøre hva som helst for innpass. Inkludert det å fullstendig overse legitime bekymringer reist av innbyggerne i de landene det gjelder. Liberalisme kaller de det, mens det i virkeligheten er globalisme eller nyliberalisme. De som betaler den ultimate prisen er de reélle flyktningene, samt de som må bli igjen.
Propellantene for denne misforståtte liberalismen vi ser i dag i Norge er det flere politiske partier vi kan takke for. Frp er flink til å snakke om hvor liberalistisk de er, samme med Venstre, KrF og Høyre. Bedre er det heller ikke med opposisjonspartiene som fører samme globalistiske politikk, bare med høyere skatter, og mer og kanskje til tider malplassert velferd. Det er ikke liberalismen som handler om åpne grenser, mykere straffer og oppløsning av kulturelt etablerte samfunnsnormer og konstrukter bygd opp gjennom generasjoner. Dette er feministiske verdier brukt som verktøy i en globalistisk politikk FN og EU fremmer, og som regjeringen Solberg ivrer etter og påtvinger befolkningen for øyeblikket.
Idealet med liberalismen er å sette folket fri. Altså fjerne innbyggernes politiske bekymringer, ikke etterkomme EU eller FN skulle det bryte med majoritetens vilje. Kort oppsummert er det altså liberalisme når sittende regjeringer etterkommer en majoritet av innbyggernes ønsker uansett hva det måtte gjelde, og til en hver tid, for eksempel med å redusere innvandring ved å stenge grensen, samt sjekke pass og visum. Først da kan en regjering kalles seg liberalistisk. Noen kaller det folkedemokrati.
Vennlig hilsen Scotum Perineum