 |
| Lederen for det norske "Fredssenteret", Kjell Magne Bondevik, vinker oppmuntrende til de norske F16 pIlotene som er på vei til å ødelegge Joguslavia. |
Den norske stat har ry på seg som fredsmegler, demokratiforkjemper og humanitær stormakt. Men bak denne fasaden har Norge deltatt i hemmelige kriger bak folkets rygg, som ser gjennom fingrene med tortur av fanger og forsynt diktaturer med våpen og penger.
Mange politikere dyrker identiteten av Norge som et lite land, lite nok til ikke å bli holdt ansvarlig for kriger og undertrykkelse, men stort nok til å ta æren av globale klimatiltak og gjennombrudd i fredsforhandlinger.
Under dekke av å være et uskyldig lite land, som ønsker det beste for verden, har den norske stat vært involvert i svært tvilsomme handlinger.
Det norske demokratiet fungerer slik at Stortinget skal føre kontroll med hva regjeringen foretar seg.
Men når det gjelder utenrikspolitikk er spillereglene totalt annerledes.
Utenrikspolitikken og forsvarspolitikken er områder der det hersker mest statlig hemmelighold.
Selv om Norge liker å dyrke sin status som fredsnasjon, har humanitet og menneskerettigheter blitt ofret på storpolitikkens alter.
I 1936 ble Nobels fredspris tildelt den tyske skribenten Carl Von Ossietzky, som ble redaktør i tidsskriftet Die Weltbuhne.
I 1929 skrev avisen om at det tyske transportministeriet drev med kamuflert organisering av et tysk flyvåpen.
Utviklingen av et flyvåpen i all hemmelighet var imot rustningsavtalen Tyskland hadde inngått etter 1. Verdenskrig.
Ossietzky og en medarbeider ble dømt til fengsel for spionasje.
Carl von Ossietzky (født 3. oktober 1889 i Hamburg, død 4. mai 1938 i Berlin) var en radikal tysk pasifist, dømt for landssvik og spionasje i 1931 og mottager av Nobels fredspris i 1936, for året 1935.
Selv om han avbrøt gymnaset, klarte Ossietzky å gjøre karrière som journalist, med fokusområder som spente fra teater-anmeldelser til feminisme og de tidlige problemene med motoriserte framkomstmidler. Hans opposisjon til den tyske militarismen under keiser Vilhelm II førte til at han i 1913 erklærte seg selv som pasifist.
Samme år fikk han en betinget dom for å ha kritisert militarismen, etter at en løytnant i Zabern i Alsace hadde gått løs på noen sivilister med sabel fordi de angivelig ikke hadde hilst høflig nok på ham. Løytnanten slapp tiltale. Under første verdenskrig gjorde Ossietzky tjeneste på vestfronten og ble etter hvert korporal. Krigen beskrev han som «dirigert og organisert mord» [trenger referanse]. I 1918 var han, i likhet med Adolf Hitler, en 29 år gammel, desillusjonert korporal.
Da Hitler kom til makten i 1933 , ble Ossietzky satt i konsentrasjonsleir og fikk tuberkulose.
Han ble innkalt til Hitlers fremste håndlanger Hermann Gøring , som tilbød han friheten og 500 riksmark pr. mnd. hvis han ga avkall på fredsprisen, men han avslo, noe som sannsynligvis kostet han livet.
Statsminister Johan Ludvig Mowinkel og utenriksminister Halvdan Koth , som begge satt i Nobelkomiteen, var redde for å provosere Hitler, trakk seg fra Nobelkomiteen.
Kongen uteble fra Fredsprisutdelingen.
Norge sviktet denne forsvarsløse samvittighetsfangen.
I begynnelsen av 1950- årene ble det skapt et mørkt kapitel i norske industrihistorie da Norge bidro til å produsere meget inhumane våpen på Herøya i Telemark.
I Korea-krigen på 50-tallet og Vietnam-krigen på 60-tallet, brukte de allierte et stort antall napalmbomber.
Napalm består av svært brennbare stoffer, som blir blandet til en geleaktig masse.
Den brenner de 100 graders varme og vil effektivt brenne ned hus og vegetasjon der det treffer.
Dersom det treffer mennesker, vil den klebe seg til kroppen og brenne seg gjennom hud og overflatevev, gir grusomme smerter og sender sentralnervesystemet i sjokktilstand., suger ut oksygenet av luften og forårsaker åndedrettsproblemer og kvelning.
I begynnelsen av 1950 -årene leverte Norsk hydro store mengder av Magnesium til USA, som ble brukt til produksjon av slike våpen.
Bildet av den lille jenta som gråtende løper naken med napalm over seg, har i 43 år vært et symbol på grusomhetene under Vietnamkrigen som herjet fra 1950-tallet til 1975.
8. juni i 1972 løp ni år gamle Kim Phuc med den brennende væsken på seg mens hun ropte «det er for varmt, det er for varmt. Jeg dør. Noen må gi meg vann, noen må hjelpe meg!».
Arrene hun har på kroppen den dag i dag, vitner om hvor stor skade napalmbombene - en klebete, geléaktig blanding av polystyren, benzen og bensin - gjorde på kroppene til de som ble truffet. Mange av dem var små barn, som Kim.
Etterspørselen var enorm, ikke minst takket være Koreakrigen, som begynte det samme året.
Magnesium egner seg spesielt godt til produksjon av Napalmbomber, fordi den er lett antennelig og brenner med meget høy varme.
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale.
Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke.
Tallene for hvor mange som har omkommet under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. De fleste kildene mener tallet ligger rundt 2,5 millioner. Vel 800 000 soldater døde som følge av krigen (Kina ca. 170 000, Nord-Korea ca. 350 000, Sør-Korea ca. 220 000, FN-styrkene ca. 55 000), mens over halvannen million koreanske sivile ble drept (Nord-Korea mellom 700 000 og 1 000 000 og Sør-Korea ca. 550 000).
Over 7 millioner koreanere lever med kjent eller ukjent familie på den andre siden av grensen. De fleste har ikke hatt kontakt siden våpenhvilen startet.
Alt Norsk hydro produserte av Magnesium de første årene ble sendt til USA.
Både regjeringen Gerhardsen og Norsk Hydro var klar over at det gikk til militære formål, for mottakeren av Materialet gikk uker navnet Defense Materials Procurement Agency.
Norwegian Defence Materiel Agency (NDMA) is a agency directly subordinate to the Royal Norwegian Ministry of Defence. Our main task is to continuously develop and modernise the Norwegian Armed Forces. We do this through large and small procurements or projects.
Kilde: Skammens historie.
Dette er de svakes norgeshistorie. En beretning om overgrep begått av helsevesenet og kriminalomsorgen mot sosiale avvikere. Eller om den institusjonaliserte kulturelle og fysiske statlig vold mot folkegrupper som jøder, tatere, samer, som ikke passet inn i det norske glansbildet. «En forfriskende bitter aperitiff før jubelen bryter løs. Ei bok der vi møter et Norge på vranga, et Norge som bør skamme seg. Velkommen lesning særlig for meg, som har vokst opp i Italia, et land der alle vet at alt er bare dritt.» Jon Rognlien, Dagbladet
May-Harriet Seppola