Den
treenige Gud har skapt universet og alt levende og holder alt oppe
ved sin kraft. Mennesket er Guds ypperste skapning som er skapt i
Guds bilde til samfunn med ham.
Gud
dannet Adam av jordens støv og blåste livets ånde inn i ham, og
han ble til en levende sjel. Da det ikke var godt for mannen å være
alene, skapte Gud kvinnen, Eva. Gud Herren bygde av Adams ribben, en
kvinne og førte henne til mannen. Ekteskapet er selve grunncellen i
samfunnet. De skal være en enhet, ”ett kjød”, sier Guds ord.
I
dag gjør verden imidlertid opprør mot Guds skaperordning og Guds
bud, mens Guds folk venter på at Herren skal komme tilbake. Men før
Herren kommer tilbake må det skje noe i folkelivet og i naturen.
Først må frafallet komme og syndens menneske bli åpenbart, sier
apostelen Paulus i 2 Tess 2,3. Han taler her om ”den lovløse”
som også kalles ”Antikrist” og ”dyret”. Han skal opphøye
seg over alt som blir kalt Gud eller helligdom og utgir seg selv for
å være Gud (2 Tess 2,4). Så sier Paulus: ”Og
nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først
skal bli åpenbart når tiden er inne. For lovløshetens hemmelighet
er alt virksom, bare at den som holder igjen, må bli tatt bort” (2
Tess 2,6-7).
Spørsmålet
en del stiller i dag er: Kommer Antikrist snart? Cand. theol. Øivind
Andersen har skrevet en artikkel kalt ”Vekter – hvor langt på
natt? (Fra boka ”Fra angst til trygghet”, Lunde & Co`s Forlag
1960). Her nevner han noe om de grunnleggende myndigheter og krefter
som Gud har satt i folkelivet for å hindre fri utfoldelse av
antikristelige og lovløse krefter. Disse myndigheter er: Guds ord,
foreldremyndigheten, lærermyndigheten og øvrighetens myndighet.
Vi
vil gjerne komme med noen synspunkt på de nevnte myndigheter ut fra
Bibelen og de evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter.
Guds
ords myndighet
Andersen
peker på at så lenge som Bibelen får være autoritet, kristen
forkynnelse blir hørt, kristen kunnskap og barnelærdom blir
respektert, er det en veldig hindring for antikristelige krefter i
samfunnslivet. Så lenge den kristne forkynnelse får tak i folket,
har ikke Antikrist mulighet til å utfolde seg fritt.
Men
i vår tid er det annerledes. Bibelens autoritet undergraves i dag på
de fleste læreinstitusjoner. Den historisk kritiske forskningsmetode
er ødeleggende både for synet på Bibelens autoritet og på kristen
forkynnelse. Dessverre har også deler av lekfolket blitt smittet av
denne bibeloppløsende teologi. Den bibelkritiske og liberale teologi
er gift for sjelene. Å gå til Den hellige skrift med et kritisk
sinn, er forkastelig og livsfarlig.
Øivind
Andersen skriver om den religiøse synd som han betrakter som den
farligste i andaktsboka ”Ved kilden” (2. januar), hvor han blant
annet sier: ”Den består i at en forkaster Bibelen som Guds ord,
eller i at en gjør Bibelen bare halvt troverdig. Og det fører med
seg at en forkaster Gud selv og hans råd til frelse”.
Francis
A. Schaeffer sier: ”Når vi oppgir noe av Bibelens ufeilbarlighet
og autoritet, vil dette etter hvert få stor betydning for teologien
og også for alle ting som har med en kristens liv å gjøre”
(”Skjebnetime” s. 30).
Når
Den norske kirke sier ja til samkjønnet ”ekteskap”, da er det
ikke Bibelen som er autoritet lenger, men tidsånden..
Guds
ord er sannhet, men de liberale og bibelkritiske forskere og lekfolk
opptrer som dommere over Guds hellige og ufeilbarlige ord og åpner
dermed opp for forfalls- og frafallskreftene både i samfunnet og
kristenheten. Schaeffer sier at liberalisme er troløshet, ”den er
åndelig ekteskapsbrudd med vår guddommelige brudgom” (side 64).
Derfor kan vi si at brudd med Guds ord og livslover fører til at de
lovløse og antikristelige kreftene får utfolde seg mer og mer.
Dette er Antikristens ånd som gjør sin gjerning i folkedypet og
åpner opp for ”den lovløse”.
Foreldremyndighet
”I
foreldremyndigheten har all annen myndighet sin rot” sier Luther i
”Den store katekisme”. Videre sier han at Gud ville at far og mor
skulle stå høyere i rang enn alle andre stender og ordninger som
han har under seg. Luther satte far og mor så høgt på grunnlag av
Guds ord slik at han kan si: ”For Gud har opphøyet foreldrestanden
over alle andre, ja han har satt den i sitt eget sted på jorden”.
Følgelig bør barna ære og takke sine foreldre for alt hva de har
gjort for dem.
Vi
skal legge merke til at i følge Guds ord er det foreldrene, ikke
øvrigheten som har den avgjørende myndighet over barna. For
sosialistene er det motsatt.
Dessverre
undergraves foreldremyndigheten i dag. Staten, øvrigheten, tar mer
og mer over foreldremyndighetens fullmakt. Dette er en ideologi som
står steilt imot Bibelens lære.
Politikken
i dag er at begge foreldrene må ut i arbeid. Barn fra ett års
alderen blir plassert i barnehager. Da er det forståelig at mange
barn får liten kontakt med sine foreldre. Samboerforhold og
skilsmisser gjør også situasjonen vanskelig for mange barn, og
mange foreldre svikter også sin gudgitte oppgave. Staten sier ja til
”farløse” barn ved å tillate at lesbiske kvinner kan bli
inseminert på skattebetalernes bekostning.
Det
er blitt sagt at ekteskapet og familien er samfunnets grunncelle. Når
det svikter i familien, vil det også i neste omgang svikte i
samfunnslivet. Guds vilje er imidlertid å ha faste, trygge og
harmoniske hjem slik at det enkelte barn kan utvikle seg til gode
samfunnsborgere og gudfryktige kristne. Men ved denne
oppløsningsprosess som vi er vitne til i dag, får de lovløse og
antikristelige kreftene større innflytelse og makt. Den
antikristelige ånd fremmer familieoppløsningen og uorden.
Lærermyndigheten
All
annen myndighet, også lærermyndigheten har sin kilde og sitt
grunnlag i foreldremyndigheten, sier Luther. Når en far ikke kan
oppdra barnet sitt alene, så sender han bud på skolemesteren for at
han skal lære barnet opp. Så sier han: ”Alle som en kaller
”overordnede” står derfor ifølge Skriften i foreldres sted og
henter sin makt og myndighet fra dem. I Skriften blir de kalt ”fedre”
fordi de utøver sitt ansvar i egenskap fra dem”. Vi ser av dette
at Luther vurderer lærerne svært høgt og dermed er ansvaret desto
større for lærerne til å utføre sin tjeneste i samsvar med
foreldrenes vilje.
Dessverre
er det få eller nesten ingen som tenker på lærergjerningen og
skolen på denne måten i dag. Foreldrene skyves mer eller mindre til
sides. Det er den faglige og pedagogiske eliten som vet hvordan all
læring og undervisning skal foregå. Det gjelder om å ta barna bort
fra foreldrene siden de er som regel mer konservative enn dagens
pedagogiske trender tillater.
Hva
skjer så i skolen? Autoritetsbegrepet er nesten forsvunnet fra
bevisstheten. Følgelig oppstår disiplin-problemer og uro. Barn og
unge blir rotløse, respektløse, kravstore og ønsker å nyte alle
goder uten å måtte yte så mye selv. I mange tilfeller utviskes
grensen mellom det som er rett og urett, sant og løgn i deres
bevissthet. Vi kan i den forbindelse ta to eksempler. Som følge av
at en har tatt bort den kristne formålsparagrafen i barnehage og
skole, og likedan tatt bort kristendommens særstilling i skolen, vil
dette føre til en agnostisk og ateistisk skole hvor den
antikristelige ånd får stor innflytelse. Hvor mange foreldre ønsker
dette?
Som
en konsekvens av den nye ekteskapsloven skal alle i skolen lære at
heterofile ekteskap og homofile ”ekteskap” er likeverdige. Med
andre ord: det som er Guds gode skaperordning likestilles med det
Guds ord fordømmer. Dette må lærerne undervise de unge i. Men det
er en bevisst forføring av barn og unge. Den nye ekteskapsloven er
antikristelig og bærer av Antikristens ånd. Følgelig åpner den
veien for den framtidige Antikrist i vårt samfunn både blant unge
og voksne.
Øvrighetens
myndighet
Øvrigheten
er innsatt av Gud, sier Guds ord. Derfor skal en hver underordne seg
de myndigheter som Gud har innsatt (Se Rom 13). Apostelen Paulus sier
så om øvrigheten: ”For
den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt,
da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds
tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde” (Rom
13,4). Øvrighetens myndighet er følgelig å straffe det som er galt
og opprette grensen mellom det som er rett og det som er galt.
Ifølge
Luther hører også landets øvrighet hjemme i foreldrestanden. Han
sier: ”For her er en mann ikke far for noen få, men for alle dem
som er innbyggere, borgere og undersåtter. Det er gjennom
øvrigheten, som våre egne foreldre, at Gud gir oss levevei, hus og
hjem, beskyttelse og trygghet”.
Den
augsburgske konfesjon (Augustana) artikkel 28, Om kirkemakten,
skjelner mellom det verdslige og åndelige regimente. Til det
åndelige regimente hører det å forkynne evangeliet og forvalte
sakramentene. Det verger sjelene mot ugudelige meninger og gir evige
ting. Men øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de
legemlige ting mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med
sverd og legemlige straffer.
Den
kirkelige makt og den borgerlige makt må ikke blandes sammen, men
begge er en gave og velgjerning fra Gud. Derfor må både øvrigheten
og kirken respektere sine funksjonsområder (på grunnlag av Guds
ord). Det vil si at det verdslige regimente har som basis Gud lov
(Lovens 1. bruk), mens basis for det åndelige regimente er Skriften
alene.
At
Guds gode ordning for kirken og øvrigheten ikke fungerer i dag, er
det mange eksempler på. Bibelens livslover og ordninger blir ikke
respektert av mange. Heller ikke regjering og flertallet på
Stortinget godtar dem. De har forkastet Gud og ringeaktet hans bud.
Vi kan i den forbindelse nevne at det tidligere kristendomsfaget i
skolen er fjernet. I stedet har vi fått en livssynsnøytral skole,
hevdes det, selv om realitetene er at vi har fått en agnostisk og
ateistisk skole. Med andre ord har regjering og storting gått ut
over sitt mandat og trengt inn på det åndelige regiments område.
Her er det bare Gud som skal råde. Bak dette ligger Antikristens
ånd. Denne åndsmakt vil nemlig råde over begge regimentene. Med
andre ord: øvrigheten er med å åpne vei for Antikrist og er på
vei til å bli totalitær.
Flere
av Norges lover som for eksempel abortloven (Fosterdrapsloven) og den
nye ekteskapsloven, er brudd med Guds lov og skaperordning og har og
vil få uhyggelige konsekvenser for vårt land og folk. Øvrigheten
har ved dette overskredet sitt gud-gitte mandat og har forkastet Guds
livslover for samfunnslivet. Dette er et opprør mot den levende og
hellige Gud, og det vil føre til oppløsning av samfunnslivet.
Konsekvensene vil bli mer demonstrasjoner, opptøyer, uro og
kriminalitet. De oppløsende og kaotiske tilstander i samfunnet
klarer ikke politiet i lengden å hanskes med. Med andre ord: de
klarer ikke å skape ro og orden lenger. Ropet på den sterke mann
vil lyde og snart kommer han, Antikrist.
Hva
skal og kan vi gjøre i denne oppløsende tid? Vi kan legge fram
saken for Gud i bønn. Som profeten Daniel må vi erkjenne og
bekjenne våre og landets synder og be om nåde hos Gud.
På
grunnlag av Guds hellige og ufeilbarlige ord må vi forkynne hele
Guds råd. Forholdet til Jesus Kristus er det avgjørende for alle
mennesker. Vi må forkynne synd/nåde, lov/evangelium for alle
mennesker, og Guds skaperordning og livslover for myndighetene.
Som
foreldre må vi oppdra våre barn i sannhet og gudsfrykt. La oss lære
dem den rette veien fra de er små av både til å bli gode borgere i
landet og til å bli borgere i Guds evige rike.
Som
lærere må vi stå fast på sannheten og ikke vike av fra Herrens
livslover og bud hva enn det vil koste. Det samme gjelder for kristne
politikere. Guds skaperordning og livslover for familielivet og
samfunnslivet gjelder så lenge denne tidshusholdning varer. På
denne måten kan vi kristne være en motvekt mot de oppløsende og
antikristelige kreftene i samfunnet.
Når
alt dette skjer, da skal vi vite at det er Herren som ryster både
jorden og himmelen (Heb 12,26). Men disse ting som rystes skal en
gang tas bort og da skal det som ikke rokkes bli stående.: ”Da
vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være
takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og
ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild” (Heb
12,28-29).
La
oss derfor gi akt på Guds ord og hans livslover for menneskelivet
under alle forhold som møter oss livet!
Olav
Hermod Kydland