”Ta
vare på den fagre skatt, som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd
som bor i oss!” (
2 Tim 1, 14).
Det
andre brevet til Timoteus, som er det siste brevet Paulus skrev, er
blitt kalt hans svanebrev. Han vil oppmuntre, påminne og formane
Timoteus til å ta vare på evangeliet og holde fast ved den sunne
lære, det vil si Paulus sin forkynnelse og lære som var blitt
åpenbart for apostelen ved Den Hellige Ånd.
”Ta
vare på den fagre skatt”,
sier apostelen Paulus med en fundamental overbevisning om at det er
det aller viktigste for Timoteus, men også for alle andre Guds
utvalgte barn. ”Den
fagre skatt”
er evangeliet.
Selv
om Paulus snart skulle bli tatt bort, måtte evangeliet tas vare på
og forkynnes til alle folkeslag på jord.
Evangeliet
er det glade budskap om frelse og frihet fra synd, død og dom. Ved
sin gjerning på jord åpenbarte Jesus Kristus Faderen i ord og
gjerninger. Han kom i tidens fylde, født av en kvinne, født under
loven for å oppfylle loven og sone all verdens synd. De fleste
jødene på Jesu tid forstod ikke hvem han var. Mange betraktet ham
som en religiøs fanatiker og gudsbespotter selv om han åpenbarte
Gud både ved ord og gjerninger.
Han
ble dømt til døden for gudsbespottelse og ble korsfestet – ”den
verste og den grusomste måte å dø på”, som en har sagt, eller
som en annen har sagt: ”Å dø lem for lem”.
Jesus
døde for all verdens synder, ja, han ble ”gjort
til synd for oss”,
sier Skriften (2 Kor 5,21). Han smakte den legemlige, åndelige - og
evige død. Han var forlatt av sin egen far da han ropte: ”Min
Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Han
smakte også den evige død da han ble forbannet bort fra Gud under
hans vrede og dom på grunn av all verdens synder, for at ikke du og
jeg, som har tatt vår tilflukt til Jesus, skal få smake den evige
død. Paulus sier: ”Han
har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i
lyset ved evangeliet”
(2 Tim 1,10). Det er nettopp ved dette evangelium Paulus er satt
til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
Det
er ikke noe større på jord enn dette at døden, den siste fiende,
er tilintetgjort og at liv og uforgjengelighet er ført fram i lyset
ved evangeliet. Døden og forgjengelighet er derfor ikke det siste i
tilværelsen, men liv og uforgjengelighet til evig tid ved den Herre
Jesus Kristus. - For et herlig budskap for syndere i nød, ja, for
alle mennesker!
Dette
er ”den
fagre skatt”
som er betrodd Timoteus, ved Den Hellige Ånd. Herren hadde også
utrustet Timoteus og gitt han nådegave til å forkynne evangeliet.
Evangeliet
er også betrodd oss som lever i dag. Gud utruster sine barn og gir
dem nådegaver til ulike oppgaver, funksjoner og tjenester. Ordet
skal forkynnes, både ved tale og vitensbyrd, så lenge det er
nådetid.
Men
en dag er det slutt.
Det
er vemodig og trist at så mange mennesker ikke bryr seg om ”den
fagre skatt”
og ikke tar imot frelsen i Jesus Kristus, men tvert imot ignorerer
den, bortfortolker den eller forkaster den.
Grunnen
til dette er at evangeliet er skjult for verden. ”For
denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser
lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde”
(2 Kor 4,4). Følgelig er evangeliet en dårskap for de fleste.
Konsekvensene for de vantro er en evig fortapelse, skilt fra Herren,
under Guds vrede og dom uten håp om frelse og evig liv. Kan ”den
fagre skatt”
mistes? Noen hevder at det ikke er mulig, andre at det er mulig.
Satan
med sin åndehær gjør alt som er mulig for at den enkelte skal
miste den ved for eksempel hovmodighet, likegyldighet eller
motløshet. Han bruker også vranglærere.
Vranglærerne,
som kanskje en gang har bekjent troen, prøver å røve skatten fra
Guds barn med sine forføreriske tanker og store løfter som ikke er
i samsvar med Den Hellige Skrift, men med tidsånden. Det foregår
stadig en kamp om menneskene mellom Gud og hans åndelige motstander,
Satan og hans åndehær. Satan vil at menneskene skal leve i mørke
og ikke se lyset fra evangeliet. Gud vil imidlertid at alle skal
komme til sannhets erkjennelse og bli frelst, Satan derimot vil også
prøve å forblinde dem som har sett lyset i evangeliet slik at de
mister ”synet”.
Det
står om liv og død for den enkelte. ”Den
fagre skatt”
kan mistes. Det skjer når tidsånden kveler gudslivet og Den Hellige
Ånd ikke får komme inn i hjertet igjen for å dømme tanker og råd
og peke på Jesus Kristus, og hva vi har i ham alene. La oss derfor
ta vare på ”den
fagre skatt”
som ingen kan ta fra oss, men som vi kan miste, og la oss være tro
på den plass Herren har satt hver enkelt av oss.
Apostelen
skriver så videre til Timoteus: ”Så
ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den
rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg,
men alle som har elsket hans komme”
(2 Tim 4,8).
Så
ligger altså rettferdighetens krans rede for alle dem som elsker
Herren Jesus og lever i samfunn med ham. Ingen får den her i tida,
men den som ”tar
vare på den fagre skatt”
gjennom spott, trengsler og lidelser til sin dødsdag, skal få den.
Olav Hermod Kydland