Andakt av Olav Hermod Kydland.
I den senere tid har det kommet fram i media at det er dannet et nytt frikirkelig nettverk, Skeivt Kristent Nettverk (SKN) som vil arbeide for likekjønnet samliv i frimenigheter.
Nettstedet henvender seg til dem som er kristen og skeiv (lesbisk, homofil, bifil, transperson), eller strever med sin seksuelle identitet og/eller kjønnsidentitet skal kunne lese og finne at de er bra nok akkurat som de er.
Så sies det: ”I Skeivt kristent nettverk diskuterer vi ikke hvorvidt det er mulig å kombinere kristen tro med likekjønnet samliv eller å være transkjønnet. Nettverket er oppretta i full overbevisning om at nettopp så går an. Og det vil vi så inderlig at du også skal bli trygg på!
Åpen kirkegruppe har gjennom en årrekke gjort en formidabel innsats for å bedre skeives rettigheter i Den norske kirke. Det er dog fortsatt en lang vei å gå for at skeive skal få tilsvarende aksept i våre mer frikirkelige kretser her i Norge. Nå er det vår tur.”
Det er trist og vemodig å se at denne ubibelske lære også nå har fått innpass i frimenighetene. SKN stiller ikke spørsmål om likekjønnet samliv er i samsvar med Guds hellige ord. Men det proklameres at det er mulig å kombinere kristen tro med likekjønnet samliv.
For å få svar på det spørsmålet, må vi gå til Bibelen og samtidig vektlegge Skriftens anliggende om å være sannheten tro i kjærlighet.
Hva sier Bibelen? Ikke et eneste ord i Bibelen gir aksept for likekjønnet samliv. Tvert imot avviser både GT og NT det.
Det 6. bud lærer oss: ”Du skal ikke drive hor” (2 M 20,14). Bibelen betegner følgelig all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet for hor, utukt eller ekteskapsbrudd.
Jesus selv sier i Matt 19,4 at Gud fra begynnelsen skapte mennesket til mann og kvinne. ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød:” (Matt 19,5; se også 1 Mos2,24!)
Det livslange monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne er Bibelens lære om ekteskapet.
Guds kalte og utvalgte apostel, Paulus, betegner homofilt samliv som ”skammelig utukt” (Rom 1, 27) og sier i 1 Kor 6 blant annet at verken horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere ”eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn”, skal arve Guds rike.
Angående ”de som lar seg bruke til unaturlig utukt” så brukes her betegnelsen malakoi (av malakos – bløt, bløtaktig, veik eller kvinneaktig) som betyr ”de bløte” og brukes om feminine menn som spiller den passive rolle i et homoseksuelt forhold.
Når det gjelder oversettelsen ”menn som øver utukt med menn”, så står det på gresk arseno-koites (av arsen = mannlig og koite = seng), som ordrett betyr "hankjønnssamligger". Det er ”menn som tar menn til sengs” eller ”menn som sover eller ligger med menn”. Det betegner en person av hankjønn som utfører seksuelle handlinger med en annen person av samme kjønn.
Tidligere MF-lærer Bjørn Helge Sandvei sier at dette begrepet understreker at Det nye testamente i 1 Kor 6,9 og 1 Tim 1,10 taler om homoseksuell adferd generelt, innen rammen av en større opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds gode vilje.
Å akseptere likekjønnet samliv, er brudd med Guds lov. Prof. Aksel Valen -Sendstad skrev i sin tid at opprøret mot Guds lov fører samtidig med seg en fornektelse av evangeliet og Guds kjærlighetsgjerning mot oss i Jesus Kristus. For når det Guds ord sier er synd, fornektes da fornekter en samtidig nødvendigheten og alvoret i at Guds Sønn, Jesus Kristus, måtte komme og betydningen av hans soningsdød.
Videre sier Valen –Sendstad: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.”
(Fra boka ”Gud har åpenbart seg”. E. A. C. Eikenes forlag 2009)
På nettsida leser vi at SKN primære oppdrag som kristne er ”å elske Gud og å elske andre mennesker som oss selv.” Men den som forkaster Guds bud på et eller flere områder, elsker i virkeligheten ikke Bibelens Gud. For hva sier Den Hellige Skrift? ”For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud” (1 Joh 5,3). Jesus selv sier: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” (Joh 14,15), og i Joh 14,21 sier han: "Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.” (Joh 14,21)
Ingen som forkaster Guds bud og lever i synd, elsker Den treenige Gud, for kjærligheten til Gud viser seg ved å holde hans bud.
Derfor vil jeg påstå at i følge Guds ord er det ikke mulig å kombinere kristen tro med homofilt samliv. Den som prøver på det, bryter med Den hellige Skrift og fører både seg selv og andre vill.
Olav Hermod Kydland