Andakt av Herr Tangen.
Innledning:
Er profeten Muhammed nevnt i Bibelen?
Dette vil forhåpentlig være et spørsmål som har en viss interesse all den tid Muhammeds etterfølgere blir stadig flere i vestlige land, og dermed også islams innflytelse. Islam er den nest største av verdensreligionene etter katolisismen, og dermed burde man anta at både Muhammed og selve religionen eller dets tilhengere også har en viss plass der, eller er nevnt? Relatert til dette, jeg er egentlig litt overrasket over at ikke flere troende stiller seg spørsmålet om hvorfor Bibelen tilsynelatende ikke nevner viktige nasjoner siden mange nå anser at vi lever i endens tid eller nært opp til den.
Ta USA f.eks, som man kan argumentere for er den mektigste nasjonen i verdenshistorien både med sin økonomiske, militære og kulturelle innflytelse. Burde ikke USA være nevnt i Bibelen, ville ikke det være logisk? Jeg tror svaret på dette er at USA og mange andre viktige nasjoner er nevnt, men du får dem selvsagt ikke forært på et brett med sine moderne navn, bare de bibelske. Dette krever granskning og kunnskap for å forstå.
Ta USA f.eks, som man kan argumentere for er den mektigste nasjonen i verdenshistorien både med sin økonomiske, militære og kulturelle innflytelse. Burde ikke USA være nevnt i Bibelen, ville ikke det være logisk? Jeg tror svaret på dette er at USA og mange andre viktige nasjoner er nevnt, men du får dem selvsagt ikke forært på et brett med sine moderne navn, bare de bibelske. Dette krever granskning og kunnskap for å forstå.
Hva så med Muhammed? Jeg hadde ikke tenkt så mye over dette før jeg kjøpte boka «Hebrew Destiny - Hosea 3» av Yair Davidiy, en ortodoks jøde som bor i Jerusalem, og som bl.annet driver nettstedet «Brit-Am». Davidiy er etter min mening en av verdens fremste autoriteter på en teori som alt i alt ikke mange er tilhengere av, nemlig at mange innbyggere i vestlige nasjoner er kjødelige etterkommere av «Israels hus», dvs. den nordlige delen av Israel som ble delt i to etter kong Salomos død, og som seinere ble bortført av assyrerne på 700-tallet f.Kr. Disse i motsetning til «Judas hus» som hele tida har vært synlige for verden å se, dvs. de har ikke glemt sitt opphav. Jeg bare nevner dette i sammenhengen, og Davidiys bok er en høyst interessant kommentar til særlig kap. 9,10 og 11 i profeten Hoseas bok.
For de som ikke er kjent med denne bibelske boka handler den i grove trekk om både Israels og Judas frafall, og at Israel får skilsmisse fra Gud som Hans hustru. Hosea, som selv var av Efraim stamme måtte ta en skjøge til hustru og få barn med henne som symbol på Israels (hus) utroskap, dvs. avgudsdyrkelse og frafall fra Loven og Baalsdyrkelse (3,1-3 og 13,1). Fokuset er på Israel mens Juda slipper billigere unna fordi hun ikke har handlet så hensynsløst som Israel (1,7) selv om også Juda ikke er helt uten skyld (f.eks 5,12 og 6,4 og 6,11). Hoseas bok inneholder både Guds straff og tukt over Israels hus som Han kaller «et troløst folk», men også tilgivelse og gjenoppretting (11,8-11 og 14,5-9)). Selv om Israels hus straffes er det også håp og Gud vil til syvende og sist atter ta henne tilbake som Sin hustru, og de skal vende tilbake til Davids hus gråtende i de siste dager (3,5). Hoseas bok er en profetisk bok både for tida den ble skrevet, dvs. rett før fangenskapet i Assyria, men også for endetida. Hosea kaller ofte Israels hus for «Efraim» etter den ledende stammen i Nordriket, og det er han ikke aleine om blant profetene. Av og til kalles de også «Samaria».
Israels store synd var ikke først og fremst at de hadde skilt seg fra Juda stamme og forkastet Davids hus som herskere, for det var gode grunner for dette, både store skatter og et utålelig tvangsarbeid. Jeroboam I, Nordrikets første hersker, hadde fått mandat av Gud til dette, men han begynte umiddelbart å sette opp to gullkalver, den ene i Bet-Aven (Hosea 10,5) og den andre i Dans område. Disse nye gullkalvene, jfr. dansen om gullkalven i Sinaiørkenen da Moses stod framfor Herren, dyrket israelittene som sin gud, og til slutt ble dette for mye for Gud å tåle.
Det er med bakgrunn i Israels straff fra Gud at vi finner profetene Muhammeds navn nevnt i Hosea som vi snart skal se. Det er verdt å merke seg at han levde omlag 1400 år etter at dette ble skrevet! Man finner selvsagt ikke Muhammeds navn nevnt eksplisitt i den norske oversettelsen eller i andre oversettelser. Da ville det vært viden kjent forlengst. Muhammeds navn er på en måte «skjult» i den hebraiske grunnteksten, men legg merke til at f.eks den norske 1978-oversettelsen nevner en profet som vi skal se. Det følgende stoffet er i sin hovedsak hentet fra Davidiys bok men med noen videre egne kommentarer fra undertegnede.
Hosea kap. 9
I den norske oversettelsen Bibelselskapet 1978 (som jeg bruker mest) begynner det slik i kap. 9, det må tas som en bakgrunn for hovedversene:
«Gled deg ikke Israel! Du skal ikke juble som de andre folk! I utroskap har du forlatt din Gud, du ville gjerne ha horelønn på alle steder hvor de tresker korn. 2 Nå skal ikke treskevollen eller vinpressen gi dem noe, og mosten skal svikte dem. 3 De skal ikke få bo i Herrens land. Efraim skal tilbake til Egypt, i Assyria skal de spise uren mat. 4 De skal ikke ofre vin til Herren, deres slaktoffer skal ikke tekkes ham. Det skal være som sørgebrød for dem, alle som spiser det blir urene, for de har sitt brød for seg selv, de kommer ikke til Herrens hus med det. Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?»
Disse versene tror jeg handler om Israel både før fangenskapet og i endens tid. Gud forteller at Israels jubel skal ta slutt, og de skal få problemer med matproduksjonen. De skal heller ikke nå få bo (eller komme tilbake) til Herrens land, for først skal de tilbake (i fangenskap) til Egypt der de allerede har vært èn gang, og også til Assyria. Deres tilbedelse skal ikke tekkes Gud, og heller ikke deres høytidsfeiringer. Dette er en innledning til de aktuelle versene for å vise leserne sammenhengen. Mye mer kunne vært sagt om dette, f.eks Egypts og Assyrias identitet og roller, men det får eventuelt bli en annen gang. Så går vi til Hosea 9,6-9, og det er her vi møter Muhammed og hans tilhengere i samband med Israels straff:
Hosea 9,6 «Se, drar de bort fra ødeleggelsen skal egypterne samle dem og folket i Memfis og ødelegge dem. Nesler skal skjule deres skatter av sølv, tornekratt skal vokse i deres telt. 7 Kommet er regnskapets dager, kommet er gjengjeldelsens tid, det skal Israel få merke. «Profeten er en dåre, vanvittig er åndens mann»! Ja, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt! 8 Profeten er Efraims vokter for min Gud, men snarer er det på alle hans veier; det er fiendskap i hans Guds hus. 9 De har sunket dypt i forderv, som i Gibeas dager. Han skal komme deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap for deres synder».
Her er fortolkningen av versene basert på den hebraiske grunnteksten:
«Ødeleggelsen»: Israel skal ødelegges. Hebraisk «shod» som betyr «ødeleggelse, røveri og plyndring», men også terrorisme i en moderne betydning! De israelittene som drar bort fra ødeleggelsen blir samlet av egypterne og slipper ikke unna. Men det har også en annen dobbel betydning på hebraisk. Det at Egypt («Mitsrayim») skal «samle dem» kan også forstås som at de samler terroristene og implisitt bruker dem til å ødelegge israelittene. I sammenhengen må vi dermed forstå at islam, altså Muhammeds tilhengere brukes som redskap (av Egypt) i et komplott for å ødelegge Israel!
«Memfis»: Denne byen var også kjent som «Moph» eller «Noph». Dette var også et annet navn for Athen i Hellas. Greske legender forteller at Hellas hadde blitt grunnlagt fra Egypt, og at en stor del av gresk mytologi, kulturtrekk osv. hadde opprinnelige kommet fra Egypt, Kanaan og Midtøsten generelt.
«Skatter av sølv»: I mange oversettelser, f.eks engelsk bare «valuables»: På hebraisk står det «Machmad», og her finner vi nettopp Muhammeds navn i hebraisk og arabisk versjon. Ordet er en avledning av rotordet «CheMeD» på hebraisk som betyr «begjær» o.l. Rent overfladisk hevder Davidiy at det kan bety noe slikt som «their desirable silver» i tråd med den norske oversettelsen. King James Version har oversatt det med «pleasant», altså det som er å begjære i denne sammenhengen.
Rabbi (den skriftlærde) Moshe David Valli (1697-1777) sa det slik om disse versene: «Machmad means the Prophet of the Ishmaelites who is actually named Machmad».
Det finnes mange alternative stavemåter av profetens navn, slik som «Muhammed, Muhammad, Mohammed, Mohammad, Mahmod, Mahomad» osv. i tråd med dialekt og tradisjon på arabisk. Det som er viktig å forstå i sammenhengen er at vi her har Muhammeds navn satt inn i en sammenheng hvor israelittene blir ødelagt!
«Nesler og tornekratt»: Versene sier altså at «nesler skal skjule Machmad», og «tornekratt skal vokse i deres telt». Hva kan det bety, har det noen dypereliggende betydning? Nesler og tornekratt er den overfladiske tolkningen, eller den enkle meningen av ordene. Men f.eks den arameiske oversettelsen «Targum Yehonathan» sier ordene representerer ulike «ville dyr». I den sammenhengen er det naturlig å tenke på f.eks Daniel og Åpenbaringen hvor ville dyr representerer både hedenske riker og personer som står imot og er fiender av Israel. Igjen så kan vi implisitt forstå det som at hedningefolk og fiender av Israel bruker islams tilhengere aktivt for å ødelegge israelittene, og at disse vil komme til og vokse i deres «telt», altså hjem!
«Profeten er en dåre»: Hebraisk «evil ha-Navi». Ordet oversatt med dåre er «evil» og innebærer dårskap i en ond sammenheng. Det beslektede ordet «avil» betyr «urett, urettferdighet». Begge minner om engelsk «evil» som betyr «ondskap».
«Vanvittig»: Hebraisk «mehshuga». Maimonides, også kjent som Rambam (sefardisk jøde, d. 1204 e.Kr. i Spania, en av de mest respekterte jødiske skriftlærde) brukte ifølge Davidiy det samme uttrykket når han viste til Muhammed, islams grunnlegger.
«Åndens mann»: Hebraisk «ish ha-Ruach» kan også forstås som å bety «åndelig leder».
«Din misgjerning så stor og ditt fiendskap så sterkt»: Dette trenger neppe noen særlig forklaring når man tenker på islam og dets tilhengere.
«Profeten er Efraims vokter for min Gud, men snarer er det på alle hans veier, det er fiendskap i hans Guds hus»: Efraim i disse versene kan vise til Israels hus, men alternativt også bare til Josefs etterkommere Efraim og Manasse. Islam vil bli en snare for Efraim, en felle. Islams tilhengere hater Efraim. Dette beskriver veldig godt den nåværende situasjonen. Islams tilhengere i sine moskèer ypper til strid og hat, og mange muslimer begår ufattelige overgrep både mot sivilbefolkning og væpnede styrker. Muslimene oppfører seg i mange tilfeller ikke rasjonelt. Hvis vi hadde oppført oss som mange muslimer gjør ville vi blitt oppfattet som gale.
Avslutning:
Det kan se ut som Hosea 9 beskriver godt den situasjonen mange land befinner seg i angående motstand fra profeten Muhammeds etterfølgere, og at Muhammeds navn virkelig finnes i Bibelen. Hvem andre kan være «den onde profeten»? Islams fiendskap gjelder i særdeleshet mot staten Israel og mange vestlige land. Jeg tror det er liten tvil om at Hosea 9 virkelig beskriver profeten Muhammed og hans tilhengere, og at de brukes som et redskap for å straffe Israel. Dette er nøyaktig hva vi kan se nå i samtida. Vi ser at helt som profetert kommer muslimene «inn i våre telt» (land og hjem) og de vokser med store barnefødsler og mer innvandring, og de utfører terror i våre land og skaper utrygghet og usikkerhet. Islams tilhengere er uten tvil et mektig og viktig redskap for å tukte Israel i endens tid, og Gud tillater det for å tvinge sitt folk til lydighet. Men samtidig er muslimene bare et redskap, og de er langtfra den eneste og mektigste fienden.
Det kan se ut som Hosea 9 beskriver godt den situasjonen mange land befinner seg i angående motstand fra profeten Muhammeds etterfølgere, og at Muhammeds navn virkelig finnes i Bibelen. Hvem andre kan være «den onde profeten»? Islams fiendskap gjelder i særdeleshet mot staten Israel og mange vestlige land. Jeg tror det er liten tvil om at Hosea 9 virkelig beskriver profeten Muhammed og hans tilhengere, og at de brukes som et redskap for å straffe Israel. Dette er nøyaktig hva vi kan se nå i samtida. Vi ser at helt som profetert kommer muslimene «inn i våre telt» (land og hjem) og de vokser med store barnefødsler og mer innvandring, og de utfører terror i våre land og skaper utrygghet og usikkerhet. Islams tilhengere er uten tvil et mektig og viktig redskap for å tukte Israel i endens tid, og Gud tillater det for å tvinge sitt folk til lydighet. Men samtidig er muslimene bare et redskap, og de er langtfra den eneste og mektigste fienden.
Herr Tangen