Andakt av Olav Hermod Kydland.
Både Bibelen og Koranen taler om Jesus, men det tales totalt forskjellig om hvem Jesus er og om hans gjerning. Vil i denne artikkel se litt på hvor forskjellig Bibelen og Koranen betrakter verdens viktigste person, Jesus.
I 2 Mos 3,14-15 åpenbarte Herrens engel seg for Moses: ”Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (JHVH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt.”
Herren åpenbarte seg for sin utvalgte profet, Moses, og meddelte at han alltid hadde vært til og skulle være til i all evighet. Fra slekt til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos 20,5).
Å tilbe og tjene Allah er da avgudsdyrkelse og brudd med det 1. bud. Likedan er Islams trosbekjennelse som lyder: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud” brudd med det 1. bud. Hver enkelt person som uttaler denne trosbekjennelse foran minst to muslimske vitner, betraktes som muslim. Denne trosbekjennelse er antikristelig. For den kristne trosbekjennelse taler om tre personer i en guddom, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd.
I Koranen har Allah 99 forskjellige navn, men aldri betegnes han som en kjærlig gud eller som en far. Bibelen derimot betegner Herren som kjærlighet og som en far som sendte sin enbårne Sønn til jord for å frelse verden fra deres synder. Herren elsker alle mennesker og søker å frelse dem (Joh 3,16).
Allah har ikke noen relasjon til de enkelte mennesker, men krever underkastelse og lydighet. Han vil ramme de vantro med hard straff, både i dette livet og det kommende (Sura 3.49).
Allah betraktes som skaper av alle ting, men læren om arvesynden forkastes. Den betraktes som ulydighet, ikke som en syndig tilstand. Ved anger og tro kan Allah tilgi et menneske uten soning.
Ifølge koranen er Jesus eller Isa, som muslimene sier, bare en profet som Adam og Noa, men mindre enn Muhammed. Han er ikke Guds sønn (Sura 5.19,76-77).
Koranen, sure 9:30, sier: ”Jødene sier, ”Ezra er Guds sønn”, og de kristne sier, ”Messias er Guds sønn”. Dette er faktisk det de sier, og de tar efter det som de vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd!” (Etter Einar Bergs oversettelse).
Allah har ikke noen sønn, bare tre døtre (Sura 53.19-20). Koranen gjentar 12 ganger at Allah ikke har noen sønn.(side 137 hos Spencer). Å hevde at Allah har en sønn er en majestetsforbrytelse, og det finnes ikke noen tilgivelse for den påstand (se Sure 4:51).
Men Bibelen sier om Jesus: ”Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!” (Salme 2,7; Apg 13,33; Heb 1,5; 5,5). Dette betegner det inderlige forhold mellom Faderen og Sønnen, men det har ikke noe med biologiske forhold å gjøre.
Islam anerkjenner Jesu underfulle tilblivelse, jomfrufødselen og hans undergjerninger, men han er bare et skapt menneske (Sure 3:52) og ”et sendebud” (Sure 5:79; 4:169). Med andre ord: Muslimene nekter at Jesus er Gud og menneske på samme tid, sann Gud og sant menneske, slik som Bibelen lærer (Joh 1,14).
Koranen hevder at Jesus ikke ble født i en stall, men under et palmetre. (Sure 19:23).
I Johannes-evangeliet finner vi såkalte ego eimi orda som Jesus anvender på seg selv. De alluderer til gudsnavnet i GT, ”Jeg er”. Septuaginta har ego eimi for ”Jeg er” i 2 Mos 3,14 hvor Guds navn er oversatt til ”Jeg er den jeg er.” (JHVH)
I evangeliet bruker Jesus ”Jeg er” 23 ganger om seg selv. Sammen med ordene i Joh 1,1 og 1 Joh 1,1 vitner de om Jesu preeksistens. Han er den 2. person i guddommen som alt er skapt ved og til, og som i tidens fylde ble utsendt fra Gud og ble født av jomfru Maria (Gal 4,4). Det er bare frelse i Jesus, for det er ikke gitt noe annet navn som menneskene kan bli frelst ved (Apg 4,12). Derfor sier Jesus at han er Livets brød (Joh 6,48), Verdens lys (8,12), Døren (10,9), Den gode hyrde (10,11) Oppstandelsen og livet (11,25), Det sanne vintre (15,1). I Joh 14,6 sier han: ”Jeg er veien, sannheten og livet.” Følgelig må alle som vil ha samfunn med Gud Fader, ta sin tilflukt til Jesus som sin frelser, for det er ikke noen annen mellommann en Jesus Kristus.
Synet på hvem Jesus er, får også store konsekvenser for oppfatningen av Jesu frelsergjerning. Koranen hevder at Jesus ikke ble korsfestet (Sure 4:156). En annen ble korsfestet i stedet for ham, men Jesus ble opptatt levende til himmelen av Allah (Sure 4:156). Følgelig har ikke Jesus sonet verdens synd. Heller ikke kan noen bære en annens byrde (Sura 6:164; 17:16; 53:39). Dermed forkastes den bibelske lære om Jesu soning og stedfortredergjerning. Da forkastes også den kristne dåp, nattverd og evangeliet. Med andre ord: Islam fornekter de mest sentrale læresetninger i kristendommen.
I Islam er det den største synd å sette noen på same plan som Allah. Det kalles shirk og er utilgivelig. (Sure 4:51) Det er bare muslimer som er fri fra å begå shirk. Personer fra alle andre religioner og kristendommen er følgelig skyldig i shirk. Følgelig er de forbannet av Allah som også har gjort klar en ild for dem. (33:64).
Koranen forkaster også Bibelens treenighetslære. Det vil si troen på Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd som tre personer i en guddom.
Koranen sier: ”Vantro er de som sier, Gud er den tredje av tre. Der er ingen Gud unntatt én Gud (Allah)! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem” (Sure 5:77). Følgelig er da alle som tror og bekjenner seg til den bibelske treenighetslære, ”vantro”. Med andre ord: De kristne er i muslimenes øyne vantro mennesker som Allah har forbannet og gjort klar en ild for. (Sure 3:64).
Jesus sier til sine disipler i Joh 14,2-3 at han skal komme igjen og ta dem til seg, ”for at dere skal være der jeg er.” (Se også Joh 17,24).
Koranen sier: ”Alle blant skriftfolkene skal tro på ham før enden.” (Sure 4:157). Dette er blitt tolket til å bety at Isa vil komme tilbake til jorda, og da vil han bryte korset og drepe grisene (jødene og de kristne). ”På dommens dag vil han (Isa) være et vitne mot dem” (Sure 4:157). På den tid vil Allah ødelegge alle religionene unntatt Islam. (Side 145-146 hos Spencer).
Den amerikanske professor, William Kilpatrick, skriver: ”Muslimske kommentatorer tolker disse handlinger til å bety at Isa vill avskaffe kristendommen og eliminere alle religioner unntatt Islam. Selv om muslimene har stor respekt for Jesus, så er den Jesus de har stor respekt for, ikke noen venn av de kristne.” (”Christianity, Islam and Atheism”, side 140-141).
Apostelen Paulus advarer mot en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. (2 Kor 11,3-4)
Konklusjon: Bibelens Jesus er Guds enbårne Sønn, den andre person i guddommen, sann Gud og sant menneske. Han er verdens eneste Frelser, mens Koranens Jesus (Isa) er bare et skapt menneske, en profet og sendebud som ikke kan frelse noen.
Olav Hermod Kydland