Andakt av Olav Hermod Kydland.
Guds folk på jord lever i forskjellige samfunn med ulike kulturer og tungemål. Men en ting er felles for alle mennesker. De er født til denne verden, og de skal alle forlate den om enn på forskjellige måter og til forskjellig tid.
Alle mennesker lever i et univers som Gud har skapt og holder oppe ved sitt ord selv om ikke alle erkjenner det. Men Gud vil at alle skal tro på ham og komme til sannhets erkjennelse. Mot Gud står Djevelen, denne verdens gud, og hans åndehær og vil at ingen skal lytte til Gud og hans ord, men leve for seg selv og nyte verdens lyster og begjær.
Derfor lever menneskene midt i kampen mellom Gud og ”denne verdens gud”, men bare de kristne erkjenner de faktiske forhold om denne åndskamp. ”For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde” (2 Kor 4,4).
Verdens mennesker er forblindet og forstår ikke denne kampen som finner sted mellom Den treenige Gud og hans motstander, Satan. Heller ikke erkjenner de Jesu Kristi herlighet, men de lever i mørket, under syndens og dødens lov uten å kunne erkjenne sin fortapte stilling.
Bli sterke i Herren
Apostelen Paulus oppfordrer Guds folk til å bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. I livssamfunnet med Herren er vi sterke for Herrens kraft gis til den ydmyke som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus. I seg selv er en kristen svak og hjelpeløs i striden mot Guds fiende, men i samfunnet med Jesus som Herre, er en kristen sterk og uangripelig. Som apostelen sier: ”For når jeg er svak, da er jeg sterk!” (2 Kor 12,10.)
For en kristen gjelder det å ta på seg ”Guds fulle rustning” så en kan holde stand mot Djevelens listige angrep (Ef 6,11). Det er apostelen Paulus på vegne av Herren som sier dette. Herren har gitt alle sine en rustning som kan og må anvendes mot Djevelens listige angrep. Djevelen angriper på mange forskjellige måter og til forskjellige tider. Han bruker ikke fair play, men alltid list og lureri for å fange den enkelte troende i sitt garn.
Våre livsfarlige motstandere
Denne kampen foregår ikke mot andre mennesker i og for seg, men mot overmenneskelige motstandere. Apostelen sier (Ef 6,12): ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet”. De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet.
Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet” (1 Tim 4,1-2). Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærerne er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne.
Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt.
Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake på med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er en strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall.
Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.
Hva består Guds fulle rustning av?
Apostelen bruker den romerske soldats rustning som bilde på den kamp vi står i. Det synes også som om han bruker den samme rekkefølge som soldaten brukte for å ta på seg denne rustning.
”Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje” (v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte skulle holde de lange klærne opp slik at en var klar både til å bevege seg og klar til kamp. Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale organ som hjerte og lunger. Når det tales om ”sannhetens belte”, så menes det at en skal være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand til å gå i kampen. Men han må også bli iført ”rettferdighetens brynje”. Her må det være tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den skal være et vern mot samvittighetens og Satans anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker.
Fottøyet
Videre nevner apostelen fottøyet og sier: ”Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir” (v. 5). Fottøyet er viktig i kampen. Den romerske soldat hadde ombundet føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte beslått med nagler for at han skulle få godt feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget Bengel sier: ”Den kristne soldats føtter blir faste ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra sin plass eller viker”.
Troens skjold
”Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med” (v. 16). Skjoldet var det store, avlange skjold som dekket nesten hele personen. Det var gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot Djevelens fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot Djevelens brennende piler. Den samme tanke leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer de kristne til å stå imot Djevelen, faste i troen (1 Pet 5,9).
Hva er så den ondes brennende piler? Det kan være ord, bøker, blader, film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra ungdomstida. Selv om en har fått syndenes forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom i hjerte. Hvordan? Gå til Jesus med dem og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller en annen kristen en har tiltro til.
Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier at Gud frister ingen og fortsetter: ”Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død” (Jak 1,14-15). Det er Djevelen som frister, og det kan føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens fristelser bli avslørt og imøtegått.
Frelsens hjelm og Åndens sverd
”Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord” (v. 17). Soldaten tar hjelmen på sitt hode, og deretter griper han sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den fornemste lem på kroppen. Det at den kristne har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om frelsen, både at en er frelst her og nå og den evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan aldri Djevelen skade den troende så lenge han blir værende i samfunnet med Jesus, men han kan bli fristet til frafall.
Til slutt nevnes sverdet som er et angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets forfatter sier om Guds ords virkning: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” (Heb 4,12). Guds ord er levende og virksomt for Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne utenat), grunne på det, samtale om det, be over det. Med andre ord: Ta vare på det. Ordet er det sikreste og beste våpen til å holde Satan borte og drive ham på flukt, for han tåler ikke Guds ord.
Det var også det Jesus anvendte da han ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen (Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om dem som hadde seiret over anklageren: ”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet” (Åp 12,11).
Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, en trøst i liv og død. Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” (Luk 11,28). De er salige både her i tida og i evigheten.
Årvåkenhet og bønn
For å kunne bruke de nevnte våpen på en rett måte, må en leve i bønn. De kristne oppfordres til alle tider å be i Ånden, det vil si å be slik som Den Hellige Ånd har lært oss, ikke med tomme ord, men i Åndens kraft. Det er også godt å vite at Ånden går i forbønn for oss (Rom 8,26). Videre oppfordrer ordet oss til årvåkenhet og med utholdenhet å be for alle de andre hellige, ja, også for apostelen selv slik at han kan bli gitt ord når han skulle forkynne evangeliets hemmelighet (v. 19).
I kampen mot Satan og hans åndehær må enhver kristen ta på Guds fulle rustning, leve i årvåkenhet og i uavlatelig bønn til Herren Jesus Kristus. Likedan må en kontinuerlig ransake seg selv i Guds ords lys og prøve åndene på Guds hellige ord. Da vil en seire i åndskampen og nå salig hjem til Guds bolig.
Olav Hermod Kydland