Av Ragnar Larsen - 24. januar 2020.
Fredag formiddag fikk Norge ny klimaminister. Straks begynte det å snø her i Trondheim. Denne sammenhengen er like troverdig som teorien om at klimaet blir bedre hvis folk lar være å spise oksekjøtt eller kjøre dieselbiler.
For øvrig handler dagens betraktning om Rødspetteregjeringen.
Etter at Knut Arild Hareide i dag ble samferdselsminister, har Norge for første gang på seks og et halvt år fått en statsråd med lengsel etter mer sosialisme i norsk politikk.
Hareide er kristensosialisten som på landsmøtet for halvannet år siden tapte kampen om Kristelig Folkepartis sjel. Partiformannen den gangen ønsket at KrF skulle menge seg med Ap og Sp - og få SV'ere, grønne kommunister og marxist-leninister som medgift. Men landsmøtet kommanderte i stedet «Høyre om!», gikk inn i Solberg-regjeringen og Hareide forsvant som partileder. Regjeringen gikk mandag i oppløsning, slik borgerlige regjeringer har for vane å gjøre - såfremt de ikke får katten av velgerne.
KrF'ere som jubler over å ha blitt kvitt Fremskrittspartiet, kan ha gledet seg for tidlig. Den nye og rødspettede regjeringen har ikke løst sine indre problemer - de er bare overført til Stortinget, hvor Regjeringen mangler flertall.
Når hverdagen melder seg for KrF, vil partiet se at Stortinget kommer til å omstøte vedtak i mang en KrF-hjertesak. Det kommer av at Frp ute av regjering ikke lenger føler seg forpliktet til å støtte
Granavolden-plattformen, erklæringen fra Hadeland som ledet KrF inn i Regjeringen i fjor vinter. Og med røde Hareide i Regjeringen vil Frp bli utsatt for mer distanseskapende retorikk som ikke vil øke Frp-lysten til å støtte Regjeringen.
Innstrammingen av abortlovgivningen for så vidt gjelder fosterreduksjon i tvillingsvangerskap blir omgjort av Stortinget. Det vil et flertall av Ap, Frp, SV og Rødt sørge for. Det kan også ligge an til utvidet rett til selvbestemt abort. Det vil helt sikkert bli flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Altså: I en rekke av KrFs hjertesaker vil politikken bli snudd 180 grader.
KrF vil heller ikke nå frem i innvandringspolitikken. Et flertall i Stortinget av Ap, Sp og Frp vil sørge for at KrF ikke når frem med sitt primærstandpunkt om at enhver i verden som er misfornøyd med livet sitt kan få asyl og NAV-forsørgelse i Norge. Vi tviler også meget sterkt på at Ap/Frp/Sp vil være med å øke u-hjelpen noe vesentlig.
Det betyr at KrF'ere som triumferte over Frexit kan ha jublet for tidlig.
Deltakerne i en flerpartiregjering vil alltid måtte leve med risikoen for å måtte gi seg i mange saker i bytte mot å vinne frem i andre.
Frp måtte bite i seg mange nederlag. Nå er det historie. Uten å være fast støtteparti for den regjeringen partiet forlot, vil Erna Solberg & Co være avhengig av Frp-hjelp i Stortinget for å skaffe seg flertall. Det blir for Regjeringen ikke billige operasjoner. Frp's motytelser kan bli tyngre å svelge for KrF og Venstre enn det som forenklede partiideologer har sett for seg. Stortinget kan meget vel komme til å forsterke en politikk som rammer KrFs kjernesaker mer enn tilfelle var mens Frp var regjeringspartner.
Kristelig Folkeparti er ikke kvitt sine indre motsetninger. Den verdikonservative og borgerlig orienterte fløyen vil fortsatt være en torn i øyet på de mange i partiet som føler seg tiltrukket av sosialistisk tankegods. Mange KrF'ere ordlegger seg og tenker som om de er rekruttert fra en studiesirkel i SV.
Erna Solbergs rødspettede regjering blir ikke lett å lede - og enklere blir det ikke for regjeringspartienes talspersoner i Stortinget som skal skaffe Regjeringen flertall der.
Knut Arild Hareide har selv opplyst at da det i sin tid ble kjent på Rubbestadneset at gutten skulle begynne på Handelshøgskolen i Bergen, begynte folk å be for ham.
Det spørs om ikke folk på Bømlo bør folde hendene på ny.
Ral