Av Olav Hermod Kydland.I Luk 12,15-21 advarer Jesus mot all havesyke og sier: ”For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod” (vers 15).
Så
fortalte han tilhørerne en lignelse om den rike mannen. Han var en
rik bonde som fikk en stor avling på gården sin. Spørsmålet han
da måtte stille seg var: Hva skulle han nå gjøre, for han hadde
ikke plass til hele avlingen? Han bestemte seg da for å rive ned
sine låvebygninger og bygge større for å få plass til avlingen og
godset.
Den
rike mannen var tilfreds med sin beslutning og sa til seg selv:
”Sjel!
Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et,
drikk, vær glad!”
Men den rike mannen hadde ikke tenkt på at han skulle dø så snart.
Hva
var feilen med denne mannen? Han var sikkert en god, dyktig og
arbeidsom bonde som levde og åndet for gården sin. Men han glemte
det viktigste. Tankene hans dreiet seg ikke om Gud, Skaperen, som
holder hvert menneske oppe, og som en dag vil ta livets ånde tilbake
fra menneske slik at det dør.
Den
rike bonden var verken opptatt av Gud eller regnskapsdagen. For ham
var det å ete, drikke og nyte livet det viktigste. Derfor ble tanken
på døden skjøvet helt bort og ignorert. Mange ligner nok på denne
mannen i dag også. Selv om de har nøkkelen til pengeskrinet og
kredittkortet ved siden av seg i senga, får de ikke noe med seg til
dødsriket. Jesus kaller mannen ”en
dåre”,
for han hadde samlet seg skatter på jorden, men var ikke rik i Gud.
Bare
de som tar imot Guds gave, Jesus Kristus, for ingen ting – gratis,
er rik i Gud. For de kalles Guds barn og er Guds arvinger til evig
liv og salighet.
Olav
Hermod Kydland