Av Dan Odfjell.
Ja, hvor er «ankerfestet» til hennes nå bisarre
«statsreligion» som innbefatter globalisme og sosialisme, på en og
samme tid? Den står overhodet ikke til troende. Olav Drange Moen
skrev glitrende om dette på document.no
13/7/20 under tittelen «Vår revolusjonære alder». Og han
begynte slik: «Kampen om å bevare det homogene samfunnet er så
godt som tapt, og vi har allerede beveget oss godt inn i den neste
fase. Problemstillingen er denne: Hvordan holde freden i noe som ikke
lenger er et samfunn i tradisjonell forstand, men en geografisk
lokasjon med en mengde av tilfeldige folk presset sammen»?
Det korte svaret er: Se til det kaotisk utviklede
og revolusjonære Sverige, fru statsminister.
For der er tidens sannhet helt entydig
eksemplifisert - og verst, dit er det vår egen regjering nå styrer oss. Er dette med vitende vilje, eller
«bare» driver vi viljeløst, til et tilsvarende svensk kaos, slik
også oss snart i møte? Hva slags unnvikende strategi styrer De
etter? Eller er der ingen nasjonal strategi i det hele tatt, annet
enn bevisst passivitet overfor de onde og totalitære «kreftene»
som nå søker å binde og baste oss alle. Til underkastelse? Eller
er De for trøtt, eller har De rett og slett gitt fedrelandet opp,
til fordel for EU og FN? Jeg mener ikke å fornærme Dem, men vi er
økende mange som ikke ønsker oss slik overnasjonalt styrt, som nå
søker Deres ærlig oppriktig svar.
Vi har registrert at De neppe tror på en Gud. Det
er det mange som ikke gjør. Men hva med det som omtales av langt
langt flere, nemlig vår kristne fredelige kultur? Som står under
angrep fra den primitive, mer hissige islamske kulturen. I begge
«kultur-leire» er «den sanne troen» høyst varierende. Dette
utnyttes og/eller skjules av egoistiske politiske og/eller av andre
grunner. Dog er der en stor forskjell; muslimene trues med døden om
de frafaller sin tro. Derfor tør de knapt gi uttrykk for sine
religiøse tanker. Og se, Vladimir Putin har nylig gjeninntatt
kristen tro i den nye russiske grunnloven, om ikke annet kanskje for
dens medgjørlighet. Slik indirekte markerer han seg mot uregjerlig
islamisme. Det gjør Kina også, men mye mer brutalt.
Som tidligere Høyre-velger, senest PDK, stemmer
jeg egentlig politisk nøytralt, men aktivt for det homogene samfunnet og vårt mer enn 1000 årige
historiske felleskap. Og indirekte slik mot det nye flerkulturelle.
Ikke fordi jeg hater noen, men vi må da i en urolig verden få lov å
holde med oss selv, dvs patriotisk å kunne verne om egen kultur samt
en fri etterslekt. Ingen absolutt ingen andre gjør det for oss.
Dersom «noen» nå ønsker frata oss fedrelandet, hvilket iallfall
politisk synes tilfelle, da må vi modig stå opp for oss selv. Og
derfor, de politiske partier som ikke slik tør være prinsipielle,
ja klare fedrelands-venner, de fortjener ingenlunde våre stemmer
neste høst. For NRK og andre fornekter oss virkeligheten. Den
tildekkes nå grovt gjennom de statsstøttede riksmediene. Samt av
alle som bevisst skjuler oss Sverige-sannheten, inkludert skuffende
Dem fru statsminister. Som gjør eller tillater oss gjort til et
diktatorisk demokrati.
Polens statsminister Andrzej Duda derimot viser et
klart ankerfeste. Han vant nylig valget for en ny periode for sitt nasjonale og
konservativt-pregede styre. Polen sammen med Ungarn er blant håpets
fyrtårn i Europa, dvs «håpet» for oss økende mange. Hverken
islamistisk eller EU preget, og ikke slik seg underdanig tillatt
kontrollert. Polakkene er «fremmed-vaksinert» etter 50 år under et
trassig kommunistisk over-styre. De vil seg nå frie og helt
selvstendige være. De har i motsetning til norske politikere tatt
lærdom av historien.
Gratulerer hjerteligst, Polen. Som nær nabo
demonstrer dere indirekte Sverige som fortapt til et kaos. Når nå mange økende flytter rett over
Østersjøen er det slik til lov og orden, synonymt med navnet til
statsminister Dudas’ politiske parti.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant