Med disse tre ordene manet skribenten Mimisbrunnr til et nasjonalt felles forsvar mot ekstreme fremmed-innvandrere. Det skjedde med kronikken på document.no 15/11/20: «Fra MAGA til MEGA: Gi aldri opp!». Og han forklarte at MEGA står for Make-Europa-Great-Again. Han skriver godt, men langt. Men jeg er fullstendig enig i hans resonnementer, spesielt om aldri å gi opp.
Jeg likte avslutningen hans: «Bare ledere som vet hva vi har å forsvare, og som har vilje til å forsvare (oss og vår kultur) med alle nødvendige midler, fortjener vår tillit». Med det tror jeg at han mest sikter til Stortings-valget neste år. De tradisjonelt største to partiene, Ap og Høyre, må begge da skikkelig av-trones som udemokratiske og utgått på dato. Nye koster må til for en forandring samt for folkelig respekt. Vi er da ikke elitens tjenere, det er omvendt. Men det har de i sitt overmot begge glemt, demokratiets selveste forutsetning.
Valget står mellom nasjonalister som tenker Norge, og globalister, som arbeider udefinert for hele verden, en slags utopisk verdens-bevegelse. Dette er et nasjonalt valg, et selvstendighets valg - om et fritt selvstendig og fremtidig regjerlig land, samt et mest mulig fredfullt land. Dog, Mimisbrunnr tok sitt utgangspunkt i den skremmende situasjonen som dramatisk utvikler seg rett for våre øyne i Frankrike. Men som riksmediene tildekker for oss. Hvor trusselen fra islam nå er ekstra godt synliggjort gjennom islamistiske suprematister som nekter å innordne seg lov og orden. Utviklingen er noe forskjellige rundt i Europa, men fellesnevneren er dessverre alltid Islam som ikke vil la seg integrere. De øst-europeiske landene er vaksinert mot fremmed-velde etter Sovjet-overherredømmet og nekter seg plent tilsvarende fremmed invadert.
Vi i Norge er «heldige» som har Sverige som nærmeste nabo, og som slik lett kan se hva som skjer under «søta brors» katastrofale innvandrings politikk. Som også truer Norge gjennom vår lange og felles porøse grense etc. Men norske politikere og riksmedier vil verken se eller innrømme all elendigheten i fremmed-innvandringens fotspor, av en spesiell og feig god grunn: De vet seg høyst skyldige. Men som kjent i politikkens råtne verden synes en regel helt spesielt viktig: innrøm aldri verken skyld eller feil, la da heller landet og all etterslekt få lide og betale for egen falsk prektighet og feilaktighet. Det var for øvrig nasjonalistene, gjennom Senterpartiet, som mest sto opp mot nettopp Ap og Høyre i deres iver etter å legge oss inn under EU-diktaturet. Men Nei-seieren ble udemokratisk frastjålet oss.
Det er imidlertid ikke for sent til omkamp. Vi kan si opp EØS-avtalen, og dermed er vi også ute av EUs jerngrep. I det aller minste gir det oss anledning til å reforhandle bedre betingelser. Slik sett er vår situasjon vesentlig bedre en UKs Brexit. Dette vil ikke vår u-nasjonalistiske statsminister fortelle oss om, hun synes å ha bundet seg til Angela Merkel og hennes tyske plan om EU som saliggjørende. For Tyskland ja, de vil ha EU for sin store industris skyld, og gjerne Norge som sin underleverandør av fossil energi, samt vår vindkraft som ensidig går ut over vår natur. Så igjen og direkte må vi spørre Erna Solberg: hvem holder du med på Norges vegne, EU eller oss selv? Ikke svar fra henne er ensbetydende med at Norge kommer i annen rekke. Fordi hun unnlater å svare avklarende. Om det gir jeg meg aldri.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar