På første juledag hadde Lillemor en ganske interessant kommentar som hun gjerne ønsket litt feedback på. Utgangspunktet var Rom 8,29-30, som lyder som følger:
"Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet."
Nå ser jeg at Lillemor siterer fra 1978/85 utgaven. Det er også min favoritt fordi jeg synes den er så enkel og klar i talen. Men når vi møter slike tekster som vi tar for oss i dag kan det være klargjørende å se litt på de andre bibelutgavene som vi har tilgjengelig. I 1998 utgaven, som også kalles for "Den norske King James utgaven", lyder f.eks. Rom 8,29-30 slik:
"For dem som Han kjente på forhånd, dem har Han også forutbestemt til å bli likedannet med Sin Sønns bilde, for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Og dem som Han forut har bestemt, dem har Han også kalt. Og dem Han har kalt, dem har Han også rettferdiggjort. Og dem Han har rettferdiggjort, dem har Han også herliggjort."
Meningen er egentlig den samme i de forskjellige utgavene, men ordlyden "dem som Han kjente på forhånd" gir oss en litt annen innfallsvinkel til budskapet.
Det som imidlertid går igjen i alle utgavene er ordene "på forhånd", "bestemt" og "erklært". Derfor tror jeg det kan være lurt å se litt på hva en profeti er, før vi går videre.
Hva er en profeti?
En profeti er ikke en spådom. Det er heller ikke en påstand. En profeti er rett og slett en 100 % sikker opplysning (for oss en åpenbaring) om noe som ennå ikke har skjedd, men som vil komme til å skje en gang i fremtiden.
For oss mennesker som er bundet av tid og rom er dette nokså ubegripelig siden hele vår eksistens i denne verden baserer seg på tid og rom. Vi lever med andre ord i en tilværelse der alt har en begynnelse og en slutt.
I Guds tilværelse er det ikke slik, fordi han befinner seg utenfor tid og rom. Han har ingen begynnelse og ingen ende. Han bare ER (eksisterer) fra evighet til evighet. Gud er med andre ord på begge sider av evigheten. Han er FØR alle ting, samtidig som han allerede nå ER ved tidenes ende og videre utover i evigheten. Derfor er han også både allvitende og allestedsnærværende. Her kommer vi faktisk litt inn på bredden, lengden, høyden og dybden i Gud, noe som i bunn og grunn er umulig for oss tidsbundne mennesker å begripe, men vi får likevel noen små glimt av dette gjennom Guds Ord:
Jes 42,9 "De første ting, se, de er kommet. Nå forteller jeg noe nytt. Før det spirer fram, får dere høre om det."
Jes 46,10 "Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: "Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg."
Jes 48,3 "Det som er hendt, har jeg kunngjort på forhånd, det lød fra min munn, jeg forkynte det; så grep jeg brått inn, og det skjedde."
Gud har ikke forutbestemt oss sånn helt ut ifra det blå. Men han har VEDKJENT oss på forhånd fordi han kjente vår vei og vår vandring, lenge før den fant sted i tiden. Ut fra sitt evighetsperspektiv visste Gud på forhånd hvem som kom til å ta imot frelsen, og hvem som ikke ville gjøre det. På et slikt grunnlag har han også BESTEMT oss til å vinne frelse og til å få barnekår hos seg - i Kristus.
Ef 1,5-6 "I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn."
Det er altså ikke slik at Gud har forutbestemt oss til frelse uten å ha noe grunnlag for det. Enda mindre kan vi selv forutbestemme vår egen frelse ved hjelp av anstrengelser for å bli "gode nok".
Ef 2,8 "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave."
2 Tim 1,9 "Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde. Det er den nåde som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av."
Men vi kan ikke motta nåde før vi for alvor innser at vi har bruk for nåde. Vi kan heller ikke motta frelsen før vi for alvor ber om frelse. Stikkord her er syndenød og oppriktighet. I Jer 29,13 står det slik: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte,."
Og her er det ingen forskjell verken for jøde eller greker. Det gjelder likt for alle.
Gal 3,28 "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus."
For Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til sannhets erkjennelse og omvende seg slik at de kan vinne frelse i Kristus.
2 Pet 3,9 "Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse."
Spikeren
Kommentarer
Legg inn en kommentar