Og det lenge før jeg leste Hans Rustads skremmende overskrift 16/12/20: «Listhaug: Nasjonal konservatisme minner om nasjonalsosialisme». Der gikk Sylvi og Frp til bunns, om hun ikke kan forklare seg som VG feilsitert. Kommentarfeltet på document.no som fulgte var langt og nær glødende av harme. Men Leif Hjorteland som sistemann ut, han tok kaken: «Listhaug anser seg selv da for ikke å leve i en nasjon. Jeg er stolt nasjonalkonservativ, og det er så langt fra nasjonalsosialisme som det er mulig å komme. Så får Listhaug bare få frysninger. Jeg får frysninger av hennes svik, som kun vil leve i en stat. Stat og befolkning er noe annet enn nasjon og folk. Jeg foretrekker nasjon og folk».
Bråket rundt Siv Jensen og FrP kulminerte med eksklusjonen av Geir Ugland Jacobsen, representert av Siv og rå partimakt. Jeg så deretter et Hans Rustad-intervju av Jacobsen på Document. Sistnevnte virket klar og sympatisk. Inntrykket er derfor en ren utrenskning av nasjonal-patrioter fra Siv sin side, med Sylvi lojalt på lag. Dette tror jeg de begge vil angre seg.
For de fleste FrP-er er nasjonal konservative som nå må finne seg et nytt parti, men hvilket? Et parti som sloss for Norge, ikke for EU og ikke for innvandring. Og som ikke anser Jacobsen som en nazist, tvert imot. Med slike steile fronter ramler partiet fra hverandre. At Jensen er selvopptatt og maktsyk, det har vært tydelig lenge. Men Sylvi hadde en annen profil. Den har hun mistet, hennes viktigste kort.
Budsjett-forliket til Siv Jensen var et gedigent mage plask. Hun ble rundlurt av Erna Solberg. Som ga henne en «seier» ved å godta at kristne asylanter skal få preferanse. Men alle vet det neppe vil skje i praksis, slik systemet er sammensatt. På forhånd spilte Jensen seg stor og tøff, ingen asylanter neste år. Men likevel aksepterte hun 3000 neste år i bytte for lavere avgifter for godteri og alkohol, som om det redder landet. Vi visste at Siv som Erna mangler god verdi-forankring, men ikke at Listhaug har frafalt det hun sto for tidligere. Konklusjon, ett sørgelig trist skue hvorved venstresiden vinner frem. For en norsk sentrum-profil er langt på vei også en sosialistisk profil. Og hvem skulle tro det som FrPs endelikt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar