Forord
Å kjenne historien er avgjørende. Det gjelder å ha orden på tingene, betydningen av å kalle et avkom med sitt rette navn, i dette tilfelle den fascistiske kommunisme, er vidtrekkende. Kommunistene skjulte seg bak slagord om sosiale forbedringer, vakre fortellinger og glanspapir i mange år, mens det i virkeligheten var et ekstremt brutalt tyranni.
Var ikke de fulle fengsler og mange konsentrasjonsleire, den utstrakte bruk av tortur og utenomrettslige henrettelser tegn på at noe var forskrekkelig galt? For kommunistene hadde en stri strøm av død og fordervelse i sine fotspor, store utryddelser. Men det sto det ingenting om i skolebøkene, ingen hadde sagt noe og lærebøkene hadde blitt omskrevet for å skjule sannheten.
Kommunismen er statssystemet som er iferd med å bli tredd nedover våre hoder, akkurat nå. Et statssystem med fine skuffer, blanke skap og dype arkiv. Men det de byr på er maktmisbruk og løgn. Dette ble satt ut i livet av folk helt uten skrupler; de samme står nå utenfor og banker på våre dører.
Lovløse, ukristelige tilstander er det de bringer med seg. Får vi innsikt i dette og begriper alvoret, forstår vi at Georg Floyd-opptøyene i USA, men også Lockdown og Covid19-virus-affæren sprang ut fra det samme miljø. Hadde kommunistene fått blod på tann?
I del 2 av 4 (her) nevnte jeg kommunistisk virkelighetsflukt, om hungerkatastrofer, politisk-religiøse brikker på et sjakkbrett, utryddelser og massakre, erkebiskop Carlo Maria Viganò, journalist og forfatter Douglas Reed, den hensynsløse Waco-tragedien og kontroll og styring av befolkninger gjennom frykt.
Hvorfra kjenner vi en lignende holdning?
Vi finner lignende tekster mange steder i det Gamle testament. Tekster som beskriver stemningen som omgav loven, som f.eks. denne: «Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.
Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen! Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt. Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd. De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem» (hele Esters historie, her).
Vi ser at det kan dreie seg om hevn. Men vi leser også at innledning til den gjengitte historie må ha inneholdt et enten eller? Noe uavvendelig. Noe uunngåelig. Hvorfra kom dette? Gjaldt det tvang, gjaldt det å ville tvinge noen? Var dette Loven som tvang seg i gjennom med den ytterste trussel: Det er ingen vei tilbake, vi har tatt avgjørelsen, vi bestemmer over deg, vi dreper deg […]
Se hele innlegget i nettmagasinet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar