Første gang Publisert i Norge IDAG 20.01.2021.
For ikke derved å måtte se lengre frem i tid. Med hensyn til det som nå skjer i USA.
Det gjelder annonseringen av Biden-administrasjonens påtenkte sjokkåpning av sin regjeringstid ved såkalte president-direktiver. Eller som Kjell Skartveit sa gjennom kronikken med den treffende overskriften 17/1/21 på document.no «Vil demokratiet overleve Demokratene?» Skartveit er en kjent og aktet person i kristen-Norge og en flittig debattant. La meg sitere et av hans avsnitt derfra idag:
«Vi vet av erfaring at marxisme, nazisme og islamisme er uforenlig med demokrati. Det er ikke alltid like lett å forklare årsaken til at noen ideer fører til en katastrofal undertrykkelse av meningsmotstandere, og hvorfor de gjør det umulig å sitte ned og diskutere løsninger på politiske spørsmål.
Virkelighetsforståelse
Men det handler om virkelighetsforståelse, hvordan vi oppfatter menneskets verdighet, grensene for statens inngrep i våre liv og Guds rolle i det hele. Ingen av de tre nevnte «ismene» tåler meningsmotstandere i det offentlige rom. De krever nemlig definisjonsretten over det rommet der debatten foregår».
Enklere og bedre kan det knapt sies, forsøk selv. Mange advarer om en meget farlig tid oss nå i møte. Den modige Jordan Peterson fra Kanada, advarte tydelig mot totalitær politisk ideologi. Jeg spør om det noensinne er sannsynlig med «jungel-bildet» av løver og gaseller, fredelig side om side, drikkende av kildevannet sammen?
Naturens virkelighets-erfaring tilsier oss en naturlig adskillelse, iallfall hvia de fredelige gasellenes skal overlevele. Vi leste en kronikk 26/12/20 med tittelen «Trøst i Tøvets Tid». De adresserte en forfeilet globalisme, fremmet av statsminister, Erna Solberg. Som vil av med nasjonalstaten Norge. Likt med ulikt blandes i en grenseløs og uregjerlig verden. En slags ikke-prøvet ny-isme. Som også er drevet frem av oligarkene og elitenes globale makt-begjær - samt ny-ismens nyttige idioter.
Det er vanskelig å spå, bare vår over-allmektige Herre kan nå styre dette. Men å tukle med det bestående og fungerende gir neppe verken jungelen eller menneskeheten håp om bedre og fredeligere tilstander.
Demokratiet
Demokratiet er ikke perfekt. Men alternativet til dets forutsetning, nemlig at den enkelte nasjons egne folk skal bestemme, er farlig.
For rykkes folkestyret opp med roten, da rykker diktaturet frem som det neste. Da forsvinner ankerfestet. Da blir vi mange til små maur under de få og brutale, de ufølsomme og grusomme. All historie viser det.
Men noen ønsker forandring, koste hva det koste vil. Noen vil bryte ned ved å destruere det bestående, det motsatte av å bygge. Disse «noen» representerer «ismene» som Skartveit identifiserte for oss. Men selv legger jeg til globalismens råhet, og at vi er overvåket og tuktet.
Ismenes besettelse av å destruere det bestående er ofte drevet av behov for hevn, skadefryd og selvhevdelse. Besettelsen er ild i tørt gress fordi den appellerer til følelser. Mer konkret, den appellerer til menneskers offer-følelser i søken etter oppreisning fra livets nederlag i en urettferdig verden. Problemet er imidlertid at det er umulig å bygge et nytt samfunn på hevn og skadefryd. Se på den islamske verden (!). Heri ligger verdien av den kristne kulturarven. Hvert menneske er elsket av Gud og får nåde, både som offer og som synder. Vi blir satt fri fra åket som disse negative kreftene legger på oss.
Mobben
Nå skriker mobben korsfest korsfest mot Trump og de konservative verdiene. Trump har satt et skille mellom sannhet og løgn, rett og urett. Utviklingen forteller den «opplyste» hvor stor makt Antikrist har fått og hvor fjernt store deler av verden nå er Kristus.
Forandring for forandringens skyld blir lett ødeleggelse av det bestående, og reflekterer oftest topp politikernes klå-fingrethet, uten klart å tenke konsekvenser. Vi folket pålegger dem knapt et slikt krav om forandring, kun om forbedring. Bedre statsøkonomi, samfunns- og privat økonomi, forsvar og politibeskyttelse, bedre skole og utdanning og ro og nasjonal orden etc, samt streng straff av kriminelle og voldelige. Og ikke minst kravet om en verdig alderdom.
Men vi erfarer at toppolitikerne mister forståelsen tillitsmakten de representerer. Makt og person blir fusjonert til en konstellasjon hvorved de fremhever seg selv personlig.
Nasjonens fellesverdier
Altså, Norge er stort nok for fotfolket, men ikke for sistnevnte. For oss alminnelige teller felles sprog og kultur, våre felles immaterielle verdier, lokal tilhørighet og norsk idrettsglede over skiskyttere og andre idrettsprestasjoner som nasjonal lim.
La oss nå i fred, dere utrettelige globalister og utopister som ødsler våre penger globalt og som undervurderer våre egne gamle, frimodige og egalitære verdier og behov! Et land av hytter og hus, ikke av borger og slott. Ja, vi elsker dette landet. Om akkurat det står høstens stortingsvalg.
Dan Odfjell, samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar