«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.» (Sal 90, 12)
Hvorfor viker jeg tilbake for å telle dagene mine? Fordi døden er den siste fiende, og fordi min gamle natur ikke liker å tenke på at jeg en dag skal kjempe med døden og at kroppen skal legges i graven.
Guds ord kjenner meg til bunns. Derfor viser det meg den veien jeg skal gå. Jeg må be min himmelske Far gi meg den lærdom jeg ikke kan ta av meg selv. Den er uhyre viktig, for med den følger visdommen i hjertet.
Djevelen forsøker å få deg til å glemme døden. Sjelefienden vet at han kan få deg til ikke å tenke på livsavslutningen; du vender sinnet ditt mot denne verden og innretter deg i den som om du aldri skulle forlate den.
Å be om å lære å telle sine dager er å be om å få realitetssans.
Gud lærer oss sin lekse. Han kan la oss bli klar overfor forgjengeligheten i verden på mange forskjellige måter. Smertefull og alvorlig sykdom maner til ettertanke. Det samme gjør dødsfall i familien og blant venner. Er man ikke helt ung lenger, minner dødsannonsene om at flere dør før de har nådd den alderen man selv har.
Du er et lykkelig menneske hvis du har gjort opp regnskapet ditt og er klar til avreise. Du vet at du kan få reisebud helt uventet. Med takknemlighet kan du se deg tilbake. Herren har båret deg i lyse og mørke dager. Du har vært dekket av syndsforlatelsens nåde gjennom dem alle sammen.
Samtidig ser du fremover med fortrøstning. En dag skal alt det du eier i troen her, bli synlig for øynene dine. Du skal samles med en utallig skare av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål. Da er de få blitt de mange. Alle skal være vendt mot Gud Fader, Den Allmektige og Lammet. Helligånden skal herliggjøre Gud og evigheten skal fylles med lovsang.
Når Gud lærer deg å telle dagene dine, lar han deg få se livet i evighetsperspektiv. Det gir hjertet visdom.
(Fra «Ett er nødvendig» 9. januar. Lunde forlag)
Kommentarer
Legg inn en kommentar