Kristendommen bygger på historiske
kjensgjerninger som har evighetsbetydning for alle mennesker. Bønnen fra den
ene ugjerningsmannen: "Jesus, kom meg i hu når du kommer
i ditt rike", har blitt Guds folk sin bønn og
inderlige ønske gjennom alle tider, mens spotten og hånen fra den andre
ugjerningsmannen er blitt karakteristisk for verdens barn.
Guds ord forteller at da Jesus ble
korsfestet på Golgata, ble to ugjerningsmenn korsfestet samtidig, den ene på
hans høyre side, den andre på hans venstre. (Luk 23,33ff.)
Rådsherrene og soldatene spottet og
hånte Jesus. Det samme gjorde den ene ugjerningsmannen, mens den andre
irettesatte ham fordi han ikke fryktet Gud.
Vi vet ikke hva disse to hadde gjort,
men sannsynlig var de blitt dømt for opprørs-virksomhet. De hadde fått en
rettferdig dom (i samsvar med landets lover), men Jesus var blitt uskyldig
dømt.
Ugjerningsmennene er bilde på
menneskeheten. Alle mennesker er syndere og mangler ære for Gud. I verden
hersker syndens og dødens lov.
Salme 1 taler noe om syndens utvikling
eller konsekvenser: "Salig er den mann som ikke vandrer i
ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres
sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt." (Salme 1,1-2).
Det naturlige menneske lever i og
følger verdens tanker, ønsker og begjær, det vil si tidsånden. Det lytter til
og følger rådene til mennesker som ikke bryr seg om Gud, og de står sammen med
syndere og deler kår med dem. Til slutt sitter de sammen med spotterne og har
ikke noe mer til overs for Gud og det hellige enn latter, hån og spott.
Den ubotferdige ugjerningsmannen er et
bilde på mennesker med en slik holdning og livsinnstilling. Selv om han var
dømt til døden og hadde kort tid igjen å leve, spottet han Jesus, verdens
eneste håp og bergingsmann. Uten frykt for Gud døde han på sitt kors uten tanke
på dommen på den ytterste dag. Med et forherdet hjerte og sinn døde han i sine
synder. For ham ble Jesu korsfestelse et opptrinn og skuespill uten noen som
helst betydning. Satan og hans åndehær hadde fått formørket den arme sjel slik
at han ikke så noe behov for frelse. Det ser ut for at de fleste mennesker dør
i den samme stilling, uten tanke på dommens dag.
Den andre ugjerningsmannen, derimot,
kom til sannhets erkjennelse. Han visste at han hadde gjort galt og at han var
rettferdig dømt. Men i sin nød, hjelpeløshet og anger så han døden i øynene og
vendte seg til Jesus. På samme måte som de av Israels-folket som var blitt bitt
av giftige slanger i ørkenen, så opp mot kobberslangen, så denne botferdige
sjel på Jesus, verdens eneste frelser som bar all verdens synd. Hør! Hvilke
herlig budskap han fikk høre fra Jesus: "Sannelig sier
jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!" (Luk 23,43). Dette kunne Jesus si fordi han døde for syndene til
denne ugjerningsmann, ja, for hele menneskehetens synder. Denne mannen ble
frelst i den ellevte time og døde fra sine synder uten å ta anstøt av Kristi
kors.
Denne ugjerningsmannen er bilde på alle
botferdige syndere som i sin nød og hjelpeløshet tar imot Jesus Kristus som sin
Frelser og lever i samfunnet med ham til siste dag på denne jord. Deres bønn er
som sangeren uttrykker det i nr. 672 (v. 6 og 7) i Sangboken:
Kommentarer
Legg inn en kommentar