Men dessverre forstår de knapt det. Isteden er de med på den nasjonale utforkjøringen til vårt lands oppløsning. Sammen med de «litt» kristne og hovmodige biskopene som fremmer de fremmede og derved deres religion. Senest ved at KrF har stemt mot det norske flaggets samlende og historiske rolle. I krig som i fred. Som nordmenn har dødd for, som våre sjøfolk har seilt under og som vi sammen med «Ja, vi elsker» har sunget under.
Dette er triste uvirkelige tider med et Storting på avveier og et land i oppløsning til et kaos vi ikke kjenner slutten på, en utvikling i Europa som minner om Romer-rikets undergang - nå overflommet, med vitende vilje, av uregjerlige masser fra syd som vil gjøre oss alle til sine treller og overta alt hva vi har bygget og sloss for, og våre kvinner har grått for. Selv våre såkalte «litt kristne» biskoper er på feil side med liberalistene, biskopene som stats-betalte lydige og det motsatte av det å være våre hyrder.
KrF har lenge vært selv-ødeleggende i en rask rulling ned en utforbakke. Som akselererte etter den poserende Kjell Magne Bondevik og hans generelt opportunistiske, lite prinsipielle etterfølgere. Partiet har ikke minst tapt sin konservative tilhørighet med folk som Knut Arild Hareide og har slik tapt troverdighet, dessverre. Men har nå fått konkurranse fra PDK, partiet de kristne, reelt bibel-troende og konservative kristne. Så løype! Her kommer vi andre for å overta det kristne hegemoniet etter et nedkjørt KrF uten saft og kraft lenger.
Forleden stemte KrF for den nye flagg-loven som utvilsomt er både Norge og den norske kirken oppløsende, flagget med korset som skapte fellesskapet og den sivilisasjonen vi tilhører. Det var den siste spikeren i KrF-kisten. At partiets lederskap ikke forstår såpass med høstens snarlige valg og med PDK halsende etter, det viser dem totalt fraværende uten berettigelse. En periode utenfor Stortinget vil forhåpentlig gjøre partiet godt. Inntil så lenge vil PDK ha tatt ledelsen. Og inntil så lenge vil de to partiene være gjensidige kannibaliserende. Men med ny KrF ledelse kan fremtiden by på en fusjon til en sterkere felles stortingsrepresentasjon.
Jeg kjemper for fedrelandet mer enn for enkelte partier. Sistnevnte kan skiftes ut, ikke Norge.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar