I Vesten søker mange nå etter meningen med livet, men klarer ikke å nå den indre oppvåkningen og fred som generasjonene før vi snakket om.
Vi lever i en kultur der depresjon, ensomhet, medisiner og hedonisme dominerer. Det er liten eller ingen ærbødighet for verdiene som en gang gjorde Vesten til en sterk sivilisasjon.
Den åndelige kunnskapen som en gang var innebygd i kulturen, er ikke lenger der, ettersom mange søker etter meningen med livet bare i materiell gevinst, penger og rikdom.
I følge den avkristnede ateistiske ideologien som nå gjennomsyrer de vestlige elitestrukturer, er mennesket en fysisk kropp alene, det er ingen respekt for hans sjel eller ånd.
Så, la oss for argumentets skyld se på den dype rotfulle essensen av tradisjonell religion, selve kjernen i det de nåværende politiske elitene ser ut til å hate så mye og gjøre alt de kan for å hindre de yngre generasjonene å lære av, skriver historiker Hanne Herland i sin ukentlige spalte i Amerikas ledende konservative utsalgssted, World Net Daily. (WND)
Når vi feirer jul, er nettopp dette budskapet: Guds kjærlighet til menneskene og hans forsøk på å hjelpe oss.
Religionens dype essens hviler på det faktum at mennesket er skapt av og dypt avhengig av Guds velvilje for å eksistere.
Det er Gud, utenfor tid og rom og utenfor menneskets smale omfang av å forstå universet, som skapte mennesket og betrakter ham/henne som sin sønn eller datter.
Budskapet er at mennesket skal vurdere dette nøye og velge riktig vei, undersøke måten det lever på for å sikre at det kan ha et fruktbart liv på jorden, så vel som i etterlivet.
Tanken er at Gud kjenner mennesket langt bedre enn mennesket kjenner seg selv. Gud har historiens bredere perspektiv. Hans råd tilbyr å veilede mennesket gjennom livets kompliserte landskap, og gi mennesket kunnskap om den best mulige måten å motstå prøvelser, trengsler og lidelser.
Hvis mennesket er klokt, lytter det til Skaperen, hvis budskap blir presentert for ham gjennom samvittigheten og sitt indre liv, åndelige prester og lærere (hvis de er sannferdige og ikke hyklere), så vel som av religiøse tekster som har motstått tidstesten.
Moderne vitenskap, som et ateistisk prosjekt som prøver å levere bevis som fornekter Guds eksistens, er en disiplin som bare er rundt 200 år gammel.
Mennesket burde være mer ydmyk enn det, villig til å lære, strekke bevisstheten utover de moderne manglene og nå Guds evige visdom. Dette er kjernen i jødisk så vel som kristen filosofi.
Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau uttalte berømt at moral er å følge naturens stemme i oss. Denne stemmen drukner ofte av lidenskaper eller stolthet.
Veien til moralsk forløsning er å gjenvinne kommunikasjonen med den intime moralen i seg selv. Egoisme blir derfor kjærlighetens fiende.
Verden styres av bemerkelsesverdige spesifikke prinsipper, enten vi liker det eller ikke. Det spiller ingen rolle om du identifiserer deg med ateisme - som kan defineres som religionen til de som tror på menneskehetens evner, at mennesket er i stand til å løse problemene i verden uten hjelp fra noen åndelig verden. Disse lovene gjelder for alle, enten de tror på Gud eller ikke.
Buddhismen snakker om de fire sannhetene, at alle ting er midlertidige og utilfredsstillende, at økningen i kravmentaliteten er den nærmeste årsaken til stigende lidelse. Poenget er at den riktige måten å leve på vil bidra til å redusere livets lidelse.
Valget om å gjøre det som er riktig, selv om det fører til midlertidige smerter, vil på sikt gi enda større fordeler. Elsk din neste, rådet Jesus.
Når fellesskapet av menneskene trives, trives individet også. Kjærlighet er medisinen som avslutter lidelsen.
Sinnets giftstoffer ødelegger et godt liv: misunnelse, grådighet, seksuell grådighet, fråtsing, skjevhet, hat, arroganse og mer.
Kristendommen advarer om virkningene av dødssyndene, som finnes i Ordspråkene, kapittel 6: hovmodige øyne som ser ned på andre på en nedlatende måte, tenker for høyt om seg selv - stolthet i stedet for ydmykhet; en falsk tunge som gjør det umulig for andre å stole på deg; eller hender som utøser blodet til de uskyldige.
Billy Graham snakket om stolthet ganske hardt i sin berømte tale i Madison Square Garden i 1957, og sa at "flere mennesker holder seg utenfor Guds rike på grunn av stolthet enn noen annen synd. Du er for stolt, du vil ikke ydmyke deg selv, så du gjør opprør. ”
En tilstand av dyp åndelig fattigdom er resultatet. Guds vokterøye observerer alt dette, og vil konfrontere gjerningsmannen på dommens dag. Det er derfor vi feirer påske, da Gud presenterte sin løsning på menneskehetens problem.
Kommentarer
Legg inn en kommentar