Jeg leste nylig en såkalt «ytring» på NRK nett. Overskriften var: «Norsk klimadebatt er for selvopptatt».
Her tenkte jeg at YESS! Endelig en som har sett skriften på veggen.
Men nei!
Bare nok en ensrettet konsensuspapegøye, hvis navn ikke skal nevnes. Det var så mye svada og jeg hørte nesten gjøken gol sitt repeterende ko-ko…..i Oktober!
Da ble jeg påminnet det jeg alltid har visst: Kun programmerte PK-folk slipper til i mediene for å spre møkka de har gravd ut av hulrommet i øvste etasje.
Ingenting nytt slipper igjennom. Sagaen skal repeteres, og avvik finnes ikke.
Det går ikke fort i positiv retning gitt. Som på glattisen går det sidelengs og helst tilbake til start i en haug med armer og ben.
Man er dårlig skodd.
Fremskritt er som å stikke finger’ n i øyet på de som meisler ting i stein.
Flanering i vandrehallen er som å vasse i galskap, der de absolutte sannhetene er gravert inn i veggene som mugg på representantenes mosegrodde skalper.
Stø kurs finnes bare mot den veien høna sparker, og alle er tilfreds med det.
Med unntak av oss som foraktelig omtales som konservative marginale på ytre høyre, i redaksjonene inkludert Resett. De sier uten blygsel at vi er utskudd, fordi vi ikke er en del av konsensus i alle saker.
I stjerneformasjon trekkes lasset i retning blokksberg, før man danner konsensus om at alt er ille men ikke ille nok. Det skal marsjeres i takt like presist som et SS-korps.
Skulle en eller annen «megadust radikal fascist» komme med en god ide, på utidig vis, så starter apeberget med øyehimling.
- Hør på han der ‘a. Passer ikke inn med oss som kan politikk, og har vært profesjonister siden barnehagen assa.
Saueflokken tar facepalm i synkrone bevegelser. Dunk sier det, når tomskallene blir klappet på tomtønna.
De vanlige hoggestabbene skal maltrakteres og det skal skrytes uhemmet av de som fortjener det minst. De konforme og lydige. Yes-men.
Tabbene og ondskapen skal tåkelegges og tildekkes med rosemaling. De som opponerer mottar straks en bannbulle.
Copy paste er redaktørenes store verktøy for ensretting. Memoet er laminert og hengt opp på veggen ved siden av redaktørplakaten, som rettesnor på «meningsmangfoldet». Nåde den som tenker nytt.
Å stikke hodet utenfor tankesiloen, tenketanken eller boksen, regnes som kjetteri og den skyldige skal denges og stenges ute. Det etablerte konsensus skal bestå uten noen form for systemavvik i ytringsrommet.
Dette er den daglige dosen «meningsbærerne» sprøyter over oss ustanselig.
_______________________________________________________________________
Men nå har det kommet en ny øvelse i den stabile ordgytende rennesteinen, for nå er de vanlige klakørene i villrede. Noe vi ikke er vant til. Medietrollene har sprukket ettertrykkelig i sollyset og vist valør en gang og for alltid.
Det gjelder Jonas Gahr Støre som nå har blitt målskive for venstrepressen. Årsaken er at venstreekstremistenes parti ikke kom i regjering. Uten SV kan det bli for moderat. Altså moderat til høyre for Stalin.
Dette glemmes ikke så lett av SV-bermen i redaksjonene. Men hvis målet var å få korruptbakken i regjering; hvorfor heiet de frem MDG i valgkampen? Også der måtte de ta et gedigent og pinlig tap siden fraggleberget kom under sperregrensen med god nok margin. Og det på tross av deres iherdige innsats i samlet kor med euforisk utestemme. Den kommunistiske pølen av pur sadisme jeg vil kalle Oslogettoens mediehus, fikk bank og knock- out på overtid. DE ble ikke hørt.
Jeg tror ikke vi skal være så optimistiske og si at det skyldes at folk gjennomskuer mediene, men snarere at et MDG tryne i ruta virker frastøtende. MDG utgjør en sekt som minner om serien «The walking dead».
Deres kritikk av AP og SP går ikke inn på noen siden kritikk alltid preller av, og siden valget er over. Nå er det makt i sikte. Og de kan faktisk ikke tape heller. Frp/H hadde suksess helt i starten, før de sklei helt ut i sumpen de bygde. Men det viser at det er mulig å ha suksess for mindretallsregjeringer uten drivanker på ytre venstre.
Støre er fortsatt svak og kronisk forvirret, men for folket kunne det blitt langt verre.
Sånn har det blitt. Vi er fornøyd med å ikke få det verre. Eller mer presist: Håpet om ikke å få det verre.
Men jeg frykter ministeriet som skal velges. Her har de mye å velge mellom på laveste hylle.
Eller egentlig under laveste hylle, for laveste hylle er også tom.
Anniken Huitfeldt som utenriksminister? Da blir verden et bedre sted.
Ultrarødstrømpen skal virkelig lære andre statsledere hvordan ting skal gjøres.
Vi vet at vi får det verste de har. Samme problemet hadde V, og tok frem de aller verste de kunne finne som f. eks. Rotevatn og Raja.
KrF må tydeligvis være misfornøyd med at de mot alle odds ikke ble totalt radert ut av Stortinget (se note 1), så de kommer til å velge Dag Inge Ulstein til ny leder. En helt tydelig og klar motstander av klokskap og sunn fornuft som skal fjerne de siste halsstarrige velgerne.
Nuvel.
Den mest kjente flanerer var uten tvil Charlie Chaplin. Vi burde hatt han avbildet og tapetsert i vandrehallen som en påminnelse om hva de bedriver.
(Note 1: Folkets galehus etter modell av det gode gamle Reitgjerdet sinnssykehus.)
Ten4
Kommentarer
Legg inn en kommentar