Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry

Av Spikeren. 

"Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry" (Matt 2,2)

Dette utsagnet er hentet fra historien om vismennenes komme til Betlehem som vi finner i Matteus kapitel 2. Vanligvis leser vi "vi så hans stjerne i Østen", eller bare "vi så hans stjerne gå opp". Det utsagnet vi siterer her lyder imidlertid litt annerledes. Det er hentet fra den norske 1978/85 oversettelsen og der står det at stjernen "gikk opp ved morgengry".

Det første vi tenker er kanskje "Dette må være en feiloversettelse", men det er ikke tilfelle. For utrykkene "Østen" og "morgengry" er oversatt fra det samme greske ordet "anatolê", som faktisk kan bety begge deler ifølge Strongs G0395: anatolê, an-at-ol-ay'; from anatellô (G0393); a rising of light, i. e. dawn (figuratively); by implication the east (also in plural):- dayspring, east, rising.

Vi finner det samme ordet (anatolê) i Luk 1,78-79 "for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang (anatolê) og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre skritt inn på fredens vei."

Vi leser at stjernen gikk opp ved "morgengry" - ikke ved "daggry" - så dette må ha vært veldig, veldig tidlig i overgangen fra mørke til den svakeste antydning av lys. Når vi så vet Jesus ble født FØR vismennenes ankomst, betyr det i praksis at han ble født mens det ennå var mørket som dominerte.

Dette bekreftes i det som vi kaller "Jule evangeliet": Luk 2,8 "Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord." Her tales det imidlertid ikke om noen stjerne, slik som vi leser i historien om vismennene. Det hyrdene fikk se var nemlig en engel, som plutselig ble omgitt av en hel hærskare av engler: Luk 2,9-14 "Luk 2,9-14 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag." 

Er det ikke underlig å se hvordan Jesus - Guds Lam - blir født på de samme Betlehemsmarkene hvor hyrdene alet opp offerlammene som skulle brukes i de regelmessige ofringene i templet for å ta bort folkets synder?

Akkurat hvor gammel Jesus var da vismennene kom er vanskelig å si, men han kan i hvert fall ikke ha vært eldre enn to år. Det kan vi slå fast ut ifra historien om barnemordene i Betlehem som vi leser om i Matt 2,16.

Sigurd Odland skriver følgende kommentar til Matt 2,16:

"Kort fortelles det hvordan Herodes, da han oppdaget at han var "narret" av vismennene, i raseri iverksette sine planer mot det farlige barnet. Hadde han fått rede på hvor barnet bodde, kunne han lett ryddet dette ene barn av veien. Nå måtte han velge en annen framgangsmåte. På oss gjør handlingen hans inntrykk av avskyelig ondskap. Men sammenlignet med hva vi ellers vet om denne blodhundens voldshandlinger, blir barnemordet i Betlehem, som det med rette har blitt kalt, som en dråpe i havet. Det dreide seg vel i høyden om 20 til 30 guttebarn av fattige herkomst. Ved "i Betlehem og omegn" forstås de enkelte hus og gårder utenfor Betlehem som tilhørte den lille byens område."

Til sammenligning kan vi jo bare nevne at det drepes ca. 40 barn hver DAG ved abort på norske sykehus.

Men uansett: Det som ble fint for meg å tenke på, var at Jesus kom til denne vår jord mens mørket ennå dominerte. Det tror jeg kan være både et håp og en trøst for oss i disse mørke tider der alt faller fra hverandre og menneskene mister motet og håpet under et stadig sterkere tyranni, akkurat som på Herodes' tid.

Sammenligner vi historien om hyrdene på Betlehemsmarkene i Lukas 2 med vismennenes ankomst en tid senere i Matteus 2, får vi visse assosiasjoner til bortrykkelsen. Hyrdene fikk nemlig møte Jesus før vismennene ute i verden, og dette møtet skjedde mens mørket ennå var dominerende. Synet av engelen som plutselig ble omgitt av en lovsyngende hærskare forsterker dette bildet av vårt møte med Herren i luften, før kaoset og myrderiene finner sted.

Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren." (Luk 2,10-11)

Spikeren