Og «normene» var og er grunnlaget for vår vestlige sivilisasjon. Som nå er under angrep enten vi ønsker å reflektere over det eller ei. Men heldigvis ga juletiden oss ekstra tid til nettopp refleksjon over den ånds-kampen som stadig pågår, mellom det gode og det onde. For vær ikke i tvil: onde krefter eksisterer virkelig - og de bekjemper nå Norge og Vesten, både utenfra og innenfor. Dette arter seg på de forskjelligste måter, ikke minst politisk - dvs for å bryte ned det styrke-fellesskapet som ble skapt etter Jesus tid. Og som inntil nå har kjennetegnet Vesten: Nemlig med kristendom, dens kultur og moral i sin samlende og felles bunn.
Vår kultur bygger på Jesus oppstandelse og deretter hans disipler som gjennom sin tro, sitt store mot og sin evne til overbevisning sto opp mot Romer-riket, og vant innpass. Man behøver ikke å være kristen for å undres, ja kunne imponeres over dette. Og ved å lese boken «La de første kristne få komme til orde» fremstår den kristne fortellingen og historien fra de første par hundre år etter Jesus' fødsel godt frem, ja helt frem til vår egen tid. Det begynte med de flerfoldige menighetene som raskt spredde seg under Romer-rikets storhets tid.
Men keiseren rundt år 225 var kristen og gjorde en stor feil; han mente vel da han gjorde de geistlige i Roma til «stats-underholdte». For gradvis deretter oppsto hovmod og svulstighet som undergrov sann tro og oppriktighet. For vi vet, en sterk rygg skal til for «stor medgang å tåle». Og ærlig «oppofrelse» taper lett ut mot det mer fristende, det alternative og lettere og mer behagelige livet, dagens kirkeledere. Da svinner gjerne overbevisnings-kraften og kirkene forblir tomme... Offentlig betalt «kristenhet» samt politikk medfører både falskhet og korrupsjon. Kanskje spesielt når ateister og makt-strebende personer bestemmer mht utnevnelsene av nye biskoper. Dette tenkte jeg på under Trond Giske´s tid som Kirke- og Undervisningsminister. Men det samme gjaldt nok både før og etter hans tid.
En ministers hjerte og tanker kjennes ikke.. Men det er da ikke helt unaturlig å tenke at sosialister og andre i posisjon, som bekjemper Den norske kirken (DNK), vil satse på «nye biskoper», de antatt «svake» og politisk bøyelige... Mon tro om det ikke nettopp er resultatet av slike tidligere forfremmelser vi i dag trist erfarer? At Staten, gjennom sin makt og med våre penger, ja hele tiden kun fremmer føyelige medspillere? At også mediene tilhører kategorien? Helena Edlund´s ord nylig er til ettertanke: «Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne. I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne».
For eksempel hva gjorde ikke politikerne med NRK for å unnslippe folkets makt og frihet den gang vi faktisk kunne velge å betale eller ikke NRK-regningen? Jo, makt-politikerne så tegningen og retningen og bestemte å frata folket valgfriheten (det å unnslippe propaganda-kostnaden og «roperten» NRK) ved kløktig over skatteseddelen å utligne hele folket for de årlige mer enn 6 milliarder, dvs enten folk stoler på NRK eller ei. Altså, folket ble igjen utmanøvrert av makten, da økende mange ikke lenger ville «betale for å bli indoktrinerte».
Og da er vi tilbake til de svinnende normene hvorved vi alle helst burde bli til «intet-kjønn» og «alle makten absolutt føyelige» og selvfølgelig multikulturelle, enten vi vil det eller ei.. Det er derfor jeg snakker om «diktaturet»: ingen av statens forordninger gir oss mer frihet, alltid det motsatte. Og slik blir folke-makten pulverisert, og «vi folk flest» blir maktens lydige tjenere, det motsatte av demokratiets forutsetning. Smart av disse herskerne, ikke sant? Men når de nå tar fra oss den billige strømmen i solidaritet med helt fremmede, heller enn oss mange «kald-frosne» innbyggerne, og maser om klima og andre kriser som ikke eksisterer, for å skremme oss til lydighet (mens de er seg selv beskyttet og til-snusker seg fordeler på uærlig vis), da strekkes strikken for langt. Politiker-forakten øker sterkt.
Stortinget er maktens lekegrind, kun et sandpåstrøer-organ blitt, av alminneligheter som er utpekt av alminneligheter og som slik «lyder» elite-makten, ikke folket. Folke-demokratiet er systematisk over tid gradvis fratatt oss. Verre: landet, vi folket, samt våre ressurser, brukes rått til fremme av disse elite-fjolsene i et «egoistisk forræderisk bytte» med nasjonen Norge og vår etterslekts fremtid, til bruk og kast. Dette til tross for at vår regjering, med statsministeren i spissen, utmerket godt vet truslene i tiden, svenske tilstander inkludert. Og de vet EU er en papir-tiger blitt, uten evne til selvforsvar, med egoistiske byråkrater, ikke nasjonale ledere i spissen: EU er et forgjeldet luftslott, og til alt annet enn et troverdig velfungerende fellesskap blitt; den illusjonen er forlengs knust.
Selveste jul-aften rapporterte NTB: «Polske ledere hardt ut mot Tyskland». Og det fremgår av underteksten at Tyskland nå «menes utopisk og farlig» og vil gjøre EU om til et «tysk fjerde rike». «Går vi polakker med på slik underkastelse, vil vi på mange måter bli degradert». Og polakkene er ikke nådige; EU-domstolen beskrives som «et instrument for føderalistiske ideer». Korrekt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar